BrittN´s slektsblogg

Tilfeldigheter igjen

2012-01-22T11:00:00.001+01:00

Lørdag (forrige) så jeg en dødsannonse i lokalavisa som gjorde at jeg lurte på om det kunne være en etterkommer etter min farmors søster Petra. Min farmor som jeg skrev om i forrige innlegg hadde åtte søsken og jeg har ikke full oversikt over alle deres etterkommere.
Petra hadde flyttet fra Grytten/Rauma til Fræna tidlig på 1920 tallet. Hun var født i 1895 så det var jo opplagt at hun var død. Jeg hadde giftermålet hennes og dermed mannens etternavn. Jeg søkte på Gravminner i håp om at hun var registrert der. Og heldigvis, jeg fant både Petra og mannen på en av de kirkegårdene som er blitt registrert i Fræna. Mannen døde for vel 40 år siden og Petra for knapt 30 år siden.

Jeg bestemte meg derfor at jeg på mandag skulle stikke innom lokalavisa og finne dødsannonsen hennes. I dødsannonsen regnet jeg med å finne navn på barn og barnebarn, kanskje det til og med kunne være noen jeg allerede kjente eller viste av. Spennende tanke.

I fjor lånte jeg farmors album av min onkel og skannet alle bildene. Dessverre manglet altfor mange av bildene navn, men med god hjelp har jeg fått på plass mange.
Bildet til venstre skal være av Petra, hennes mann og sønn. Rent så idyllisk.

På frokostbordet mandag morgen lyser lokalavisas forside mot meg med store bokstaver "FANT SLEKTA. Tilfeldigheter førte amerikanere til Farstad". Artikkelen forteller at tilfeldigheter på Facebook gjorde at to brødre fra Minnesota fant slekta i Fræna og var nå på besøk.
Deres oldefar Kristoffer hadde utvandret i 1881. Siden etternavnet til Petra på nytt kom opp ble jeg nysgjerrig. Riktignok er dette et veldig vanlig navn i området, men for moro skyld sjekket jeg hvem denne Kristoffer var og jo da; han var halvbror til svigerfaren til Petra.
Selv om jeg ikke er i slekt med denne familien satt jeg nesten igjen med den følelsen. På en måte er vi jo i slekt; Kristoffers oldebarn er jo firmenninger med mine tremenninger.

I lokalavisa fant jeg dødsannonsen jeg lette etter. Petra hadde bare en sønn og da må det jo være han som er sammen med foreldrene på bildet. Til tross for at Petra og mannen bare fikk en sønn ble de en stor familie etter hvert. Sønnen fikk fem barn og 12 barnebarn. Så nå er det å prøve å få kontakt med en eller annen av de. Siden Facebook ga resultat for amerikanerne er det vel verdt et forsøk for meg også.

Tilbakeblikk

2012-01-04T12:00:00.040+01:00

Siden det i dag er tre år siden jeg opprettet bloggen tenkte jeg å markere det med å prøve å komme igang igjen med blogging etter seks mnd fravær.

På slutten av et år er det vanlig å se tilbake på det året som er gått, men jeg starter det nye året med litt tilbakeblikk.
For knapt et år siden fikk jeg som mange andre bloggere en utfordring, 4 x 4. Det ene punktet var "4 ting på ønskelisten" og jeg skal fortelle om resultatet av et av ønskene.

Det ønsket som ble realisert først var møte med fire søskenbarn i Oslo i slutten av mars. Foruten meg var det to søskenpar og vi hadde ikke møtt hverandre på mange tiår. Det ble et kjempeflott møte. Gamle minner og historier kom for en dag.

Som ivrig slektforsker kunne jeg ikke komme til dette møtet uten et hefte om vår felles bestemor og hennes etterkommere. Heftet ble på 21 sider og alle fikk et eksemplar. Selv om jeg hadde mye opplysninger håpet jeg og regnet med at det ville bli en del supplering under og etter treffet. Og det ble det.

Her ser dere bilde av vår flotte bestemor Anne Oline Johansdatter f. 1891 i Isfjorden. Hennes far Johan Odin Olsen var født på Væresgjerdet i Strinda i 1865. Da han giftet seg i Heen kirke i Isfjorden i 1887 hadde han "etternavnet" Ranheim. Johan Odin var en av mine to forfedre som ikke kom fra Grytten prestegjeld.

Som for mange andre ble ikke livet bare lett for Anne Oline. Hun ble gift med min bestefar i 1915. De fikk tre barn. I løpet av fire år mistet hun sin førstefødte, en datter, ektemannen og svigerfaren. Min bestefar og oldefar døde i spansken i 1919 med to dagers mellomrom og dattera døde bare 2 uker gammel. Hun satt da alene igjen med to sønner.
Vel et år senere giftet Anne Oline seg med en enkemann med fem barn, hun hadde to og sammen fikk de fem barn. Den gang som nå var det ikke bare enkelt med mine, dine og våre barn.
Hun sovnet inn en høstdag i 1968.

Veøya, 1. pinsedag

2011-06-16T12:00:00.003+02:00

Tradisjonen tro var det også i år pinsestevne på Veøya. Øyas beliggenhet, den gamle steinkirka -Peterskirka - og prestegarden som finnes der kan dere se her.
Øya nevnes i Snorre flere ganger på 11- og 1200-tallet. Den ligger omtrent midt i gamle Romsdals Amt og var i Middelalderen sammen med Borgund -kaupangen det viktigste tettsted mellom Bjørgvin og Nidaros.

Pinsestevne betyr bl.a at det er gudstjeneste i den gamle steinkirka som stod ferdig rundt 1200. Den innerste delen der altertavla er, ble bygd rundt 1140. Altertavla fra 1625 er faktisk et skap som kan lukkes. Den skal være en av Nordens mest særpregede "Katekismetavler". Fadervåret er malt i midten og nattverdordene på "skapdørene". Under alterduken er det et steinalter fra middelalderen.
Det er alltid populært å gifte seg og ha barnedåp i kirka. Denne pinsedagen var tre barn som ble døpt. Dåpefonten er fra 1740.

Før 1907 var Veøy gamle kirke hovedkirke for Veøy prestegjeld som den gang var stort. Fra alle sogna måtte en i båt for å komme til hovedkirken og det ble for tungvint etter som ferdselsmønsteret forandret seg. På fastlandet ble tre nye kirker ble tatt i bruk i 1907 og på øya Sekken i 1908. Samtidlig med dette bestemte departementet at den gamle kirka skulle bevares som et fortidsminne og at det hver første pinsedag skulle holdes gudstjeneste her.
I 1970 ble Veøy prestegjeld offisielt nedlagt og de sokna som nå var igjen av det gamle Veøy prestegjeld ble flyttet til henholdsvis Bolsøy og Grytten.

Portrettet er av Thomas von Westen, pietisten og "Samenes apostel" som var prest på Veøya i årene 1711-1716.

Til høyre har selveste Thomas entret prekestolen for å gi menigheten noen "sannhetens ord".
Det var i år vist en dramatisering av Thomas von Westen si tid på Veøya.

Både før, under gudstjenesten og ved dramatiseringa var det flott saksofonmusikk av Tore Ljøkjel. (som forøvrig blir å høre fra hurtigruten når den anløper Molde i morgen kveld)

Prestegården består egentlig av to bygg som ble bygd mellom 1750-53. De ble bygd sammen med et tårn på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1905 ble prestegården solgt på auksjon til marineløytnant og forfatter William Coucheron Aamot. Han flyttet med familien til øya og ble boende der til sin død i 1948. Det var hans sønn Wilhelm som testamenterte prestegården til Romsdalsmuseet i 1990.

På plansjen til venstre som forøvrig var helt nye til denne helga kan dere lese mer om kjøpstedet som lå her for 7-800 år siden. (Tror det skal gå an å lese om det forstørres)

Plansje nr 2 forteller litt om hvordan en antar den første kirka var, dette på bakgrunn av arkeologiske utgravinger på 1990- tallet.
Utgravingene ble gjort av Brit Solli som fant at det her på øya var kristne begravelser allerede 80 år før slaget på Stiklestad.

Kilde: Jubileumsbok for Holm, Rødven og Veøy kyrkjer 1907-2007.

Romsdalsmuseet årbok 1991 har Veøya som tema.
Veøyboka ble utgitt av Romsdalmuseet i 1999.

Kveldstur til Sekken

2011-06-10T11:00:00.005+02:00

DIS-Molde inviterte til kveldstur til øya Sekken som ligger i Romsdalsfjorden rett utenfor Molde - den største øya midt på bildet.

Etter en fergetur på ca 40 min gjennom idylliske holmer og skjær og deretter en liten biltur på vel 5 min var første stopp ved Sekken kirke eller kapell som den het tidligere. Kirken ble bygd i 1908, og har sitteplasser for 160. I dag bor det omtrent 175 personer på øya.
(og her var det "ledninger" i veien igjen...)

Frem til 1907 var sognekirken for innbyggerne på Sekken gamle Veøy kirke på Veøya som dere kan lese litt mer om her

Kirkeklokken på Sekken er den ene malmklokka som var i gamle Veøy kirke. Den ble kjøpt på auksjon for 1800 kr.

Maria Vigeland, niese av Gustav Vigeland, stod for maling og dekoring i kirken.

Neste (og siste) stopp på turen var Sekken bygdemuseum. Her ble det servert lapskaus og rabarbrakake med is. Og av alle ting vi kunne sitte ute å nyte det hele. Sist lørdag morgen hadde det blåst så voldsomt at taket på "partyteltet" hadde blitt revet av, derfor en masse rør over hodene på oss.

Det hvite huset er den gamle skolen på sørsiden av øya, den ligger på Eik. Skolen ble bygd i 1871 og ble brukt frem til 1968 da nyskolen ble tatt i bruk. Nå er det museum og her har de klart å samle utrolig mye forskjellig.
Her er bare et par ting fra samlinga: til venstre en "6-manns" pult, mens under en plansje over "Det metriske system fremstillet til Brug ved Anskuelses-undervisning i skole og hjem av Professor C.Bopp." Her var det flere kister, gammelt skredder- og skomaker verktøy, en tykk koloss av en bibel fra 1722 osv.

Like bak skolen ligger Mariehuset.

Navnet sitt har det fått etter Jørgine Marie Jørgensdatter Eik f. 1882 på Sekken. Hun bodde i huset og brukte den blå sengebenken som seng frem til sin død i 1969.

Huset har levd en omflakkende tilværelse, det har nemlig blitt flyttet fem ganger.

Som dere ser ble det en flott ettermiddag/ kveld på Sekken denne juni kvelden. Ferga som skal hente oss heter selvfølgelig Sekken.

Om det er noen som har lyst til å se mer fra Sekken kan en se programmet "Rundt neste sving" med Andreas Lunnan her

Fosser i øvre del av Romsdalen.

2011-06-08T10:30:00.001+02:00

Vi har hatt noen dager tidligere som kunne minne om det en kaller sommer, men i det siste ukene har disse dagene glimtet med sitt fravær.
Så hva opplevde jeg mandag ? En sen vårdag og en sommerdag? Tja det er ikke godt å si hva det var.
Øverst i Romsdalen var det i alle fall 18-20 varmegrader på ettermiddagen, mens det nede på Åndalsnes vare bare 13 gr.
Til lenger opp Romsdalen jeg kom til varmere ble det og fossene ned langs fjellene ble støre og større. De var et flott skue som ikke kommer helt til sin rett på bildene.

Ølmåa

Ølmåa er den en blir oppmerksom på først, den ligger på høyre side av dalen etter at en har passert Marstein. Den har ikke den største vannføringa, men den er den syvende høyeste fossen i Norge og Europa med fall på 720 m.
Det var litt vanskelig å stoppe på rett sted for å unngå ledningene, men, men

Brudesløret

På venstre side av dalen sees Brudesløret. (Joda den finnes i Romsdalen også)

Fossen til høyre er også på venstre side like sør for Brudesløret. Jeg må desverre innrømme at jeg ikke husker navnet.

Det er kanskje noen der ute som kan hjelpe meg ?

Etter å ha passert disse ser man Døntefossen på høyre siden av dalen.

Døntefossen

Vermefossen

Den skal ha en samlet fallhøyde på 700 m og være Europas 9. høyeste. Den har fire fall hvor det lengste er på 200 m.

Bildet til venstre viser

Vermefossen med det gamle kraftverket.

Dette kraftverket ble startet i 1917 og for de som er interessert kan det leses mer om det her.

Rauma, sentral i kristningen av Norge ?

2011-05-09T10:30:00.017+02:00

På 60-tallet ble det funnet flere gjenstander på Åndalsnes som kan være fra et gravsted fra yngre jernalder ( 550-1050 e. Kr.)
I uken som kommer vil det bli foretatt utgravinger der disse funnene ble gjort.
Det er forsker Sæbjørg Walaker Nordeide fra Senter for Middelalderstudier ved Universitetet i Bergen som skal stå for utgravingene. I tillegg blir det utgravinger ved gravhaugene på Horgheimseidet.

Forskningen Nordeide har gjort så langt viser at Rauma var sentral når det gjaldt kristningsprosessen i Norge. Hun håper at funn ved utgravingen kan si mer om dette.
I slutten av mai har hun invitert kolleger fra inn- og utland til en workshop i Rauma

Men allerede førstkommende tirsdag kan du høre henne fortelle om forskningen hun har gjort og om utgravingen hun skal gjøre.
Så møt opp på

Rauma Folkebibliotek tirsdag 10 mai kl 19.30

Rauma Historielag er arrangør og du kan lese mer om dette på nettsiden deres

Amerikansk statsborgerskap, en hundre års markering

2011-04-28T09:20:00.000+02:00

"Certficate of Naturalisation, No. 166471, issued on the 28 day of March, A.D 1911"
En mnd. forsinket kan jeg "feire" 100 års dagen for at min farfar Ole fikk Amerikansk statsborgerskap.

Jeg visste at han var over ti år i Amerika og jeg visste at han giftet seg i 1915 med min farmor, men at han ble Amerikansk statsborger visste jeg ikke før inntil nylig.

Jeg har hatt abonnement på Ancestry i flere år, men det kommer stadig nye kilder å lete i. I vinter fant jeg altså noen "papirer" som indikerte at han sannsynlig hadde søkt om statsborgerskap. I forrige mnd. fikk jeg tilsendt kopier for en billig penge-10 dollar.
Jeg fikk opplysninger som viste at han sendte inn sin "Declaration of intention" 10 april 1905 og "Petition for Naturalization"27 des. 1910 før han altså ble Amerikansk stasborger våren 1911.

I fjor kom jeg over hans tilbakekomst til Liverpool fra Halifax. Men det var lite opplysninger jeg fikk tilgang til fordi jeg da kun hadde U.S medlemskap og det innbefatter ikke England . Da var det bare en ting å gjøre; oppgradere medlemskapet...
Han ankom Livepool 9 des 1911 og jeg vil tro at han med det ble med det årets julegave for faren. Moren var død for syv år siden og hans eneste søsken var en søster i Amerika.

Ole reiste til Amerika fra Ålesund 14 mars 1900. Han reiste som mange andre via Liverpool (utreise 21 mars) og ankom Ellis Island 30 mars. Etter alle formaliteter der reiste han videre til Thief River Falls nord i Minnesota hvor hans eldre søster var bosatt. I Cencus 1900 bor han sammen med søstera og mannen. I 1905 bor han fortsatt i Thief River Falls, mens han i 1910 er "masonworker" i East Grand Forks i Minnesota.
Ved ankomst Liverpool på tilbaketuren er han reg. som snekker og jernbanearbeider.
Raumabanens utbygging startet kort tid etter dette så jobber ble det nok av de neste 13 årene, mer om den kan leses her og her.
Men Ole ble ikke så gammel. 29 okt 1918 dør han i Spanskesyken, to dager før sin far.
Min farmor stelte de syke, men hverken hun, min far eller onkel ble syke.

Et spørsmål får jeg nok ikke svar på: Hvorfor reiste han hjem igjen etter å ha vært 11 år i Amerika og blitt Amerikansk statsborger? Skulle han bare hjem en tur på besøk og så traff han farmor? Jeg liker å tro det.

Oberst Heg og Madison, Wisconsin.

2011-04-13T14:55:00.007+02:00

Siden Oberst Hans Christian Heg er i "vinden" f.t. og bl.a. omtalt i A-magasinet 8. april og hos DIS-leder vil jeg også fortelle om mitt "møte” med Obersten. (Klikk på bildet og forstørr så ser dere oppl. som står på sokkelen)

På Amerikaturen sist høst, som jeg har omtalt i flere blogginnlegg, fikk jeg også hilst på Heg - i alle fall statuen av han.
Det finnes riktignok flere statuer av han i Amerika, men den jeg tok bilde av står utenfor Capitol bygningen i Madison, Wisconsin.
Vi var der så tidlig på formiddag at det var vanskelig å få et godt bilde p.g.a. sol og skygge.

Dagens Capitol bygning i Madison ble bygd mellom 1906 og 1917. Den første ble bygd allerede i 1838, men ble ertattet av en større bygning i 1863 som senere ble ødelagt i en brann.

Tidligere i år leste jeg dobbeltbindet "Drømmen om Amerika" og "Gullrush" av Torill Brekke og der er Heg tatt med i historien.

I Madison ligger også NAGC & NL som vi avla besøk en søndag morgen kl 09. Som dere skjønner var det ikke noe latmannsliv på turen, men veldig mye spennede å oppleve. Naeseth Library har den mest omfattende samling av norske og norsk-amerikanske genealogiske ressurser i USA.

Mennene utenfor bygningen er leder for DIS-Møre og Romsdal Jonny Lyngstad og hans fjerne slektning Blaine Hedberg som er leder for forskning og publikasjoner ved senteret.

Biblioteket har bl.a bygdebøker fra flere steder i Norge som er gitt ved donasjon. Jonny fant også sine bygdebøker som han hadde sent over.

Digitalarkivet, søk i "alle basar"

2011-03-07T11:19:00.001+01:00

Jeg har prøvd søk i ”alle basar” i ca et års tid, men ikke stolt helt på det da jeg ikke har funnet de personene jeg testet ut.

Som test brukte jeg bl.a. emigrantprotokollen og søkte etter min bestefar og hans søster. De finnes begge i emigrantprotokollen fra Ålesund. I ”alle basar” søket skrev jeg nøyaktig de samme navn som de var reg. med i emigrantprotokollen, men jeg fikk ikke noe tilslag.
Jeg antok at alt ikke var lagt til alle baser funksjonen enda og lot det bli med det.

Da Laila for vel en uke siden skrev om dette i et blogginnlegg testet jeg søket igjen, men fortsatt ingen tilslag på de søkte personer.

Etter en henvendelse til Digitalarkivet for å få en forklaring sier de at de ikke vet med sikkerhet hva årsaken er. De tror kanskje det skyldes at det er oppgitt alder og ikke fødselsår i kolonnene for dette. Står det ikke fire siffer i kolonnen for fødselsår klarer ikke systemet å regne ut fødselsåret og da blir ikke personene tatt med. Mine to testpersoner er oppført med alder.

Videre sier de at alle data vil bli flyttet til et nytt søkesystem i løpet av året og da vil det ikke bety noe om det er et eller flere siffer.

Dette må vel også gjelde de andre basene som er knyttet til søket i "alle basar".

Den som venter på noe godt venter antagelig ikke forgjeves.

Hvem tror jeg at jeg er ?

2011-02-21T10:00:00.005+01:00

Ikke bare tror, men jeg vet at jeg er syvmenning med Kristin Krohn Devold. Om dere ikke så programmet "Hvem tror du at du er?" med henne i går kan dere se det her.

Vi er ikke syvmenninger bare en gang, men via to grener på morsiden og en gren på farsiden. Inngiftet i Raumadalen har vært ganske stort. Regelen som i tidligere tider sa at man skulle "kjenne sine syv ledd" for å unngå inngifte ble tydelig "glemt" etterhvert.

Jeg har tidligere skrevet om hennes 3 x tippoldefar Halvor Halvorsen Ophuus her og hans svigersønn (hennes 2 x tippoldefar) Nils Olsen Devold i dette blogginnlegget.

Vår felles link er Nils Olsen Devolds far og mor som er søsken med mine 3 x tippoldefedre på morsiden og farsiden.

Om gården Devold og Romsdalsmarkedet har jeg også blogget tidligere.

Programmet viste at man ved litt slektsforskning kan bekrefte eller avkrefte ulike familiemyter. Her ble det bekreftet at både mormorens gullgraving i Alaska og familiens tilknytning til Haseatene kun var nettopp det, en familiemyte.
Programmet forøvrig - tja....
Alle åtte programmene har vist lite av de kildene som ligger lett tilgjengelig for alle og enhver. Men det har nok ikke vært programmets hensikt.

Slektsforskning og Hendricks, MN

2011-02-07T11:42:00.002+01:00

Under DIS-Norges turen i USA i høst ble jeg spurt av en annen deltager, Magne, om jeg hadde kjennskap til Isfjorden. Og det har jeg jo, det er kun 7 km mellom Åndalsnes og Isfjorden. I tillegg er min farmor fra Isfjorden.
Magne lette etter etterkommere av en gren i fam. som hadde flyttet dit midt på 1800-tallet. Jeg fikk en lapp av Magne med noen navn og årstall på og jeg lovet at jeg skulle se på det når jeg kom hjem. Som sagt så gjort. Familien fant jeg raskt og jeg fant etterkommere opp til i dag. Via en bekjent i Isfjorden fikk jeg navn og tlf.nr på den som hadde beste oversikt over fam. og han ønsket Magne velkommen til å ta kontakt.

I januar kom det en etterlysning på Slektsforum etter etterkommere til den samme fam. Denne etterlysningen kom fra Amerika. Jeg gjorde Magne oppmerksom på dette og sendte han amerikanerens e-post adr. Kanskje han hadde slektninger i Amerika han ikke viste om?
Og det stemte. Kun ni dager senere får jeg en e-post fra Magne hvor han forteller at han har fått mange nye amerikanske slektninger. Men det var ikke alt. Charles som amerikaneren het var fødd og oppvokst i Hendricks, Minnesota. Han og søsknene brukte nå gården som sommersted.

På Amerikaturen i høst overnattet vi privat i denne lille byen på vel 700 innbyggere. De hadde forberedt seg godt og hadde gjort mye for at vi skulle få et minnerikt opphold i byen.

Den kvelden vi kom til Hendricks møtte vi ”hele” byens befolkning i Singsaas kirke og der var også flere av Magnes slektninger som han dessverre ikke viste om da.
Familien Magne overnattet hos i Hendricks kjente godt til Charles.

Så verden blir bare mindre og mindre....med slektsforskning!

4 x 4, en utfordring

2011-02-01T11:22:00.001+01:00

Ingmar utfordret meg på lørdag til 4 X 4, men jeg så den ikke før søndag kveld. Ingmar tok utfordringen på sparket, mens jeg er litt tregere av meg….
Siden jeg leste utfordringa på søndag velger jeg den som bakgrunn for

4 ting jeg har gjort i dag:
Vært på jobb.
Slappet av på sofaen etter middag.
Sett den spennende finalen i håndball VM for herrer.
Sett "Hvem tror du at du er ?"

4 ting på ønskelisten:
At mine nærmeste får være friske.
Kanalferie i sør Frankrike.
Få til et treff med søskenbarna i Osloområdet.
At Rauma Historielag greier å doble medlemsantallet i 2011.

4 ting jeg liker dårlig:
At det er mildt og regner (det er da vinter)
Løgn og bedrag.
Det ble vel egentlig fire ting

4 personer som utfordres:
Har problem med å fylle listen
Kristins Hus
Utkledd
Glede

Australia til Alaska i 1901

2011-01-16T14:24:00.000+01:00

I 2009 blogget jeg litt om Edvard som reiste jorden rundt for så å drukne i elva Rauma like ved hjemstedet.
I Rauma Historielags årbok samme år kan hele artikkelen leses - "En trist skjæbne på Skjerve".

Edvard reiste fra Trondheim i januar 1900 med Quensland, Australien som reisemål. Ved hjelp av en australsk slektsforsker fikk vi bekreftet at Edvard "var oppført i passasjerlisten til S.S. Oruba som ankom Oueensland 5. mars 1900. Skipet seilte fra London 19. januar. [...]

Slektsforskeren forteller at det ikke var ”immigrasjonssentraler” i Australia slik som i Amerika, og han sier det derfor er vanskelig å fastslå hvor Edvard gikk i land.[...]

En avisartikkel fra 1904 om hendelsen hvor Edvard druknet, fortelles at Edvard også var i Alaska og på Ancestry finner vi at: 19. januar 1903 signerer Edvard et papir som viser at han har til hensikt å søke om amerikansk statsborgerskap. I erklæringen oppgir han bosted som Wrangell i Alaska. Siden han nå har bestemt seg for at han vil bli ”amerikaner”, må vi gå ut fra at han har vært i Alaska en tid, og funnet ut at her vil han være. Det bekrefter også at han ikke kan ha vært særlige lenge i Australia.

Ifølge den før nevnte australske slektsforskeren, var det lite ”ordinær rutetrafikk” fra Australia til Alaska eller Amerika. Den mest sannsynlige reisemåten for Edvard var at han fikk hyre på en båt, og på den måten kom seg til Alaska.

Broren til hans (Edvard) forlovede Ellen, Amund, reiste fra Trondheim dagen etter Edvards skip kom til Brisbane. Amund hadde også Queensland som reisemål. Amund og en nabo, Nils Harkieldsen, finnes i passasjerlistene til skipet S.S. Ottona som ankom Queenland 30. april. I 1910 var Amund i Sitka i Canada og det er registrert at han kom dit i 1901. Kan de alle ha reist sammen fra Australia til Alaska? Amund kan jo ha reist til Canada etter at Edvard ikke kom tilbake.
Så langt artikkelen

I går tror jeg at jeg fant svar på spørsmålet hvordan og når reiste Edvard til Alaska!

På Ancestry.com fant jeg Nils Harkieldsen søknad om amerikansk statsborgerskap og der står: at han emigrerte til USA fra Brisbane, Australia på skipet Sierre. Han ankom San Francisco 15 april 1901.
Nils var bosatt i Wrangel, Alaska til ca 1920 og det var jo i Wrangel Edvard var bosatt da han i 1903 fylte ut skjemaet "Declaration of Intention".

Jeg er temmelig sikker på at Edvard, Amund og Nils møttes i Australia og reiste sammen til Alaska.

Tvillingbyer

2011-01-07T10:30:00.001+01:00

Tvillingbyer dukket stadig opp på vår tur i Midtvesten. For dere som har lest tidligere innlegg vet at DIS-turen startet i tvillingbyene Minneapolis og St. Paul for deretter å besøke tvillingbyene Moorhead og Fargo.

Som om det ikke var nok stoppet vi på dag seks i byen Whapeton (B) sør i Nord-Dakota for å spise lunsj. Denne byen er også en tvillingby, nemlig til Breckenrigde i Minnesota. Som i Fargo og Moorhead ligger byene i hver sin stat.

To elver møtes i Whapeton og Beckenridge og danner Red River som skiller Fargo fra Moorhead (som tidligere omtalt).

De første nybyggerne bosatte seg her i 1869 og veksten skjedde i takt med jernbaneutbyggingen. Jernbanen igjen førte til stor bygging av "elvebåter" (flat boats) for å frakte gods fra jernbanen via Red River til Canada. I dag bor det bortimot 15 000 til sammen i disse to byene.
Whapeton fikk sitt nåværende navn i 1873 etter Whakpetonwan indianerne som betyr "leaf dwellers".

Her i Whapeton vokste min firmenning Deb opp (kommer litt om henne senere)

________
Som dere ser på kartet ligger byen Sisseton sørvest for Whapeton. I denne byen bodde Lars Stavik og sønnene som jeg skrev om her.
I Bergen Lutheran Church i Sør-Dakota er et utdrag av brevene mellom brødrene Lars og Knut blitt en forestilling som er vist over 50 ganger.

Norsk Høstfest

2011-01-04T17:30:00.003+01:00

Det er vel på slutten av et år en skal mimre og se tilbake, men jeg velger å starte bloggåret på den måten. Jeg har jo via flere innlegg blogget om DIS-turen til Amerika, men har fortsatt noe jeg har lyst å fortelle om den turen. Noen vil nok kanskje si at det meste er gammelt nytt, men for noen er det kanskje et par nyheter også.

På dag fem var målet Minot i Nord Dakota og Norsk Høstfest som ble arrangert for 33 gang. Navnet er ikke dekkende i dag da både Sverige, Danmark, Finnland og Island deltar, amerikas største Skandinaviske festival.
I festival dagene får en servert norsk mat og kulturtradisjoner - norskere enn i Norge?
Hvert land har sin egen hall, men varene/utstillingene var ganske blandet i de ulike hallene. Her representert ved den norske, selvfølgelig

Slik spises lutefisk i USA!!. Jeg er glad i lutefisk med lefse til, men kjøttbollene hører så absolutt ikke til. Det kan de ikke ha lært av nordmenn.

Her var mye flott norsk håndarbeide.

En slik festival hadde selvfølgelig en "ekte Miss".

Årets Ms. Norsk Høstfest var 18 årige Piper Jones. For å bli valgt til Ms Norsk Høstfest må en naturlig nok ha norske aner.
Det var 12 håpefulle som møtte til intervju hvor Piper gikk av med seieren.
Og hvor kom Pipers aner fra?
Jo, enten dere tror det eller ei - de kom fra Molde.

Piper er oppvokst i Bottineau i Nord Dakota, nesten ved grensen til Canada. Fam. flyttet til Minot da Piper skulle begynne på high school. Hun er nå student ved Minot State University.

Hun fortalte at hennes oldeforeldre (?) het Anne Gustava Havnen og Tomas Strande. I forhold til andre opplysninger som ble gitt må de ha vært hennes tippoldeforeldre.

Jeg finner en Tomas K Strande som reiste fra Ålesund i 1900. Dette stemmer med opplysninger funnet på Ancestry.com og de opplysninger som ellers ble gitt. Anne Gustavas etternavn tyder på at hun også kan være fra Molde området, men hun var ikke så lett å finne. Ved census 1910, 20 og 30 bor de i Reno Valley i Nord Dakota.

Piper sier at Norsk Høstfest alltid var første prioritet hos besteforeldrene og de tok henne med. Hun sier at hun ikke kan huske å ha gått glipp av en høstfest. Etter at hun begynte på skolen fikk hun fri så hun kunne være med besteforeldrene til Minot.

Takk til Jonny L får lånet av tre av bildene.

God jul

2010-12-21T17:04:00.002+01:00

Med dette julekortet som ble sendt fra Amerika til min bestemor i 1911 vil jeg ønske alle som ser innom bloggen min

God Jul

Årbok 2010

2010-12-10T11:00:00.029+01:00

Da er endelig årboka for 2010 klar.
"Den som venter på noe godt, osv..."

Boka blir sendt til medlemmer og lagt ut for salg på bokhandelen på Åndalsnes i dag. Flere salgsteder kommer.

Forsidebildet er tegnet av Osvald Hjelset som forøvrig er representert med flere flotte tegninger i sin artikkel om "Krig i Hjelvik".
Flere av artiklene handler om hverdagslivet under krigen forskjellige steder i Rauma.

Mer omtale av boka finnes her under nettsiden til Rauma Historielag
På nettsiden kan du også melde deg inn som medlem (om du ikke allerede har gjort det) og få boka tilsendt i posten.

I morgen blir det boklansering med bokkafe på

Rauma Folkebibliotek kl 12.00.

Her kan man melde seg som medlem og få boka med en gang. Det blir også salg av de to første årbøkene.

VEL MØTT

Jeg fant, jeg fant....

2010-12-01T10:00:00.002+01:00

Da er mysteriet løst så langt. Folketellinga 1910 ble offentliggjort ved midnatt og Anne Five som jeg skrev om her er funnet som husholderske på Diakonhjemmet i 1910. Men hun heter Anna Fiva og det er jo riktig, i alle fall nesten. Hun var døpt Elenanna
Hun er riktignok registrert med feil fødselsår, men riktig dato. Hun er vitterlig født i 1858 (nr 11). Kanskje hun har trekt fra fem år selv....

Hjemme på gården i Romsdalen bor broren Amund og han står oppført som gift både nå og i Ft 1900. Dette har jeg ikke funnet så langt.
Søsteren Pauline bor sammen med han og er også gift iflg tellinga, hun var ug i 1900. Hun bodde også i 1900 hjemme bl.a sammen med broren.
Slik det er registrert kan det tydes som om at det er Amund og Pauline som er gift, hf og hm.

Søstera Pauline er født 3 juli 1855 og ikke 9 juli 1854 som det står i tellinga så kanskje han giftet seg med hennes navnesøster?
Men jeg finner ingen Pauline som er født i Grytten 9 juli 1854. Pauline er vel ikke det mest brukte navnet så det var jo nesten utrolig at han skulle gifte seg med en som heter det samme som søsteren.

Her må det mer gransking til.

Valley City

2010-11-17T11:00:00.039+01:00

Bare noen km fra Fargo fikk jeg øye på dette vanntårnet. I USA er jo dette ikke noe særsyn, men det var navnet på tårnet, Valley City, som fenget interessen.
Knapt 2 mil sør for Valley City (Barnes County i Nord Dakota) i en liten by som heter Fingal var min bestemors søskenbarn Marie bosatt i mange år. Hennes mor hadde utvandret fra Romsdalen i 1908.
Marie fikk bare en datter, Norma Jean, hun var også bosatt på hjemgården i Fingal med sin familie. I 2006 mens jeg prøvde å få oversikt over mine amerikanske slektninger til bl.a et slektshefte får vi desverre opplysninger om at Norma var død bare måneder tidligere. Hun ble bare 54 år.

Norma Jean gikk på viderende skole både i Valley City og i Fargo, deretter studerte hun ved Concordia College i Moorehead. Hun var lærer i noen år og senere journalist før hun i 1991 ble Barnes County "Emergency Manager". Hun hadde da flyttet tilbake til hjemgården sammen med familien. Denne jobben hadde hun helt til sin død. Hun fikk mange utmerkelser for jobben, både lokalt og nasjonalt.

Norma begynte tidlig å tegne og male og hadde flere utstillinger. Motivene på disse tre maleriene hennes kunne godt vært fra Norge.

Norma laget også mye smykker.

I jorden på hjemgården oppdaget hun en "Native American stone calendar (medicine wheel)" som fikk en del oppmerksomhet.

Jeg har fått tillatelse av Normas datter til å bruke maleriene.

Sønner av Norge

2010-11-14T11:00:00.006+01:00

Etter besøket i Moorehead var det kort vei til lunsj hos "Sons of Norway" i Fargo. Som en ser på reklamen er det mulig å få lutefisk her, men vi fikk tradisjonell amerikansk mat - kalkun med tilbehør. Blant tilbehøret var også brød/boller.

Fatet til høyre var fult av boller, både grove og fine. Men allerede etter tre dager i USA var savnet etter grovbrød stort, så de fine bollene fikk ligge igjen.

Rett over veien for lokalet til "Sons of Norway" var det en liten park og der stod selveste Gange Rolv og tok imot møringer og romsdalinger. Som de fleste sikkert kjenner til var han sønn av Ragnvald Mørejarl. På statuen her står: "for Verdensfreden forenede nomanner - Gange Rolf født paa Møre Norge i aaret 860 - grunnla Normandie i 911"....

Men hvorfor i all verden var det en statue av Gange Rolv i Fargo?
Jo Ålesunderen Herman Fjelde (1866-1918) var bosatt i Fargo i flere år og han var spesielt opptatt av historie og reising av minnesmerker over kjente nordmenn i Amerika. Denne statuen ble reist i 1912.
Fjelde var utdannet lege, han hadde studert medisin i Minneapolis, Minnesota og avla embetseksamen i 1895.

Nordmenn i Moorhead, Minnesota

2010-11-12T11:00:00.006+01:00

Jeg hadde planer om å "blogge" litt mer om Amerikaturen, men det stoppet opp - tiden strakk ikke til. Nå forsøker jeg noen innlegg til så får vi se hvor godt det går.

Etter besøket på MGS som jeg skrev om her startet bussturen vår nordover fra Minneapolis og St.Paul i Minnesota til Minot i Nord Dakota. Underveis var det planlagt flere stopp, men her i bloggen velger jeg å stoppe først ved en ny "tvillingby" Moorhead på grensa til Nord Dakota. Tvillingbyen er Fargo som ligger i Nord Dakota, byene "henger sammen" med en bru over elva Red River.

I Moorehead besøkte vi Hjemkomstmuseet hvor vi fikk se en spennende film om hvordan den norsk ættede Robert Asp prøvde å fullføre sin drøm om å seile til Norge med eget bygd vikingeskip. Barna fullførte farens drøm og seilte fra Duluth ved Lake Superior i mai 1982 og ankom Bergen i juli.

Mange utvandrere har reist motsatt vei; Bergen- New York - the Great Lakes.

I Moorhead fantes ikke bare et Hallinglag (bilde til høyre), men også et Møre og Romsdal lag. Det fantes MR lag i mange stater og det ble stiftet i 1910 og hører i dag under Norwegian-Norwegian Bygdelagenes Fellesraad, avd Vestlandslag.

Laget hadde årlige samlinger med utsendinger fra de lokale lagene rundt om i USA. På den årlige samlingen i 1951,som ble holdt i Moorhead, ble det valgt ny presiden for Møre og Romsdal laget og det var Pet(t)er Andreassen Setnes fra Moorhead. Peter var imidlertid født og oppvokst i Grytten Prestegjeld (Rauma Kommune). Han ble gjenvalgt i 1952 og var fortsatt president i 1955. Disse opplysningene har jeg funnet i notiser i lokalavisen. Hvor lenge han hadde dette vervet vet jeg ikke. De etterkommerne jeg har nevnt det for har ikke hatt kjennskap til dette. Men jeg regner med de prøver å finne ut av det.

Peter Setnes

Peter Setnes var født i 1891 og reiste til Amerika i 1909. Han fikk seks barn og har mange etterkommere i USA.
Han bodde i mange år flere steder nord i Nord Dakota. I 1947 var han hjemme i Romsdalen på besøk. Ved reisen tilbake til USA er han registrert som kjøpmann, bosatt i Edinville i Nord Dakota. I 1950 var han også hjemme på besøk og da er adr hans i USA Moorhead. Bilder fra besøket i gamlelandet viser han på den årlige samlingen i 1952.
Han døde i 1966 i Moorehead.

Peter var forøvrig søskenbarn til min bestefar.

Slektsforskerdag 2010

2010-10-29T11:00:00.003+02:00

I morgen lørdag 30 oktober arrangeres årets Slektsforskerdag, årets tema er: på flyttefot, om flyttemønstre i gamle dager. Et viktig tema for den som holder på med slektsforkning.

Det blir arrangement over hele landet. I Møre og Romsdal arrangeres dagen i Ålesund, Molde og på Gurisenteret på Smøla.

"Leder i DIS-Møre og Romsdal, Jonny Lyngstad, har hovedinnslaget på dagen i Molde. Han skal fortelle om svensken Pusser som kom til Osen jernverk i Romsdalen rundt 1760, og som deretter dro til Nordmøre med familien. Flere av barna slo seg ned på Nordmøre og det er masse etterkommere etter dem rundt om i landet. Han vil fortelle om hvordan han gikk fram for å finne ut de store linjene i Pusser og familiens liv. Han vil vise i praksis hvordan han gikk fram for å finne fram i arkiva. Et foredrag som både er spennende, informativt og lærerikt - som både erfarne og nye slektsforskere kan ha nytte av".

Et tilliggende klasserom er avsatt til demonstrasjon av kilder på internett, slektsprogram og hjelp til konkrete problem.

Er det noe spesielt du lurer på/ vil ha hjelp til eller kanskje du bare rett og slett har har tenkt på å begynne med slektsforskning er dette stedet å gå i morgen:

Molde Videregående Skole, Vestfløya 1.etg kl 10-15.

VEL MØTT

Bildene er fra Slektsforskerdagen i fjor.

Mer slektsforskning ved Minnesota Genealogical Society

2010-10-25T10:30:00.002+02:00

Mandag var første stopp Minnesota Genealogical Societys (=MGS) kontor og bibliotek i St. Paul. Her fikk vi først en orientering om deres organisasjon og bibliotek.

Etter en kaffepause var det tid til litt forskning i deres bibliotek. Her var det mange bøker og diverse hefter en kunne leter etter opplysninger i. Siden tiden vi hadde til rådighet ikke var altfor lang konsentrerte jeg meg om adressebøkene for St. Paul.

Berit som jeg skrev om her og her hadde en sønnen Roy som bodde i St. Paul i mange år. Jeg vet at han døde i Arizona, men når flyttet han dit?
Jeg husker at de snakket om å flyttet til "sydligere og varmere" strøk da de var på besøk midt på -70 tallet.

Ved å lete i adressebøkene fant jeg han og konen registrert fra tidlig 60-tall og til 1982 på samme adresse i St.Paul. I 1983 fant jeg ikke navnene deres så da er det vel sannsynlig at de flyttet 1981-82.

Stenbue brua over Mississippi.

2010-10-24T10:30:00.013+02:00

Første del av dag èn i Minneapolis/St.Paul var avsatt til seightseeing og da var utsikten til St. Anthony Falls og Stone Arch Bridge i Minneapolis et naturlig stopp.

Stenbue brua ble bygd i 1882-83 og er et kulturelt ikon i Minneapolis og et stykke historisk ingeniørkunst. Det er den eneste stenbue bruen som er bygd over Mississippi. I 1971 kom den på den nasjonale listen for historiske steder som en del av St. Anthony Falls.
Brua hadde 23 buer og er ca 664 m lang, ca 6.5 m høy. Da slusene ved St. Anthony Falls ble bygd (1950 og -60 årene) ble to av buene på bruen erstattet med stålbru slik at lektere kunne passere.
Den ble brukt som jernbanebru frem til 1965 og har vært gang- og sykkelbru siden 1996.

Brua ble bygd for Manitoba linjen som førte hvete fra Canada, Nord Dakota og nord i Minnesota til møllene i Minneapolis. Fra 1880 til 1930 var Minneapolis "the Flour Milling Capitol of the World"
Brua ble "bygd av" jernbane baronen James J. Hill som på denne tiden var i gang med å bygge The Great Northern Railway. Denne jernbanestrekningen ble ferdig i 1893 og gikk mellom St.Paul/Minneapolis og Seattle på vestkysten. Den gikk først norover til Nord Dakota før den svingte vestover.

Jeg ser det som ganske sannsynlig at det var flere nordmenn med i byggearbeidet. 7 år etter brua var ferdig var det registrert ca 12600 personer født i Norge i Minneapolis og noe mindre i St.Paul (census 1890).

Fort Snelling National Cemetery

2010-10-18T11:33:00.001+02:00

På veien fra flyplassen til hotellet i Minneapolis kjørte vi forbi Fort Snelling National Cemetery som fra bussvinduet så slik ut så lant øyet kunne se.

The Fort Snelling Cemetery ble opprettet i 1870 får å kunne begrave soldatene som hadde hadde vært stasjonert ved Fort Snelling som ligger like ved. I 1939 ble den en nasjonal kirkegård for veteraner. Iflg Wikipedia har kirkegården en størrelse på 1766 kvadratkilometer og det var gravlagt 172 000 personer der til april 2007.

Min bestefars bror Jørgen fra Flatmark i Romsdalen ligger gravlagt på denne enorme kirkegården. Han utvandret i 1908 og deltok i første verdenskrig for sitt nye hjemland. Siden familiene i Norge og USA har kontakt prioriterte jeg ikke å finne graven hans selv om jeg hadde nedskrevet nr og seksjon hvor den kunne finnes.
Bildet under har jeg lånt fra Wikipedia.

Drømmen om Amerika

2010-10-12T12:30:00.001+02:00

er blitt virkelighet! Men i motsetning til personene i Torill Brekkes roman "Drømmen om Amerika" (se nedenfor) er jeg kommet tilbake til gamlelandet og det er jeg glad for.
Jeg var en av 67 deltakere på DIS-Norges (på denne bloggen finnes også masse bilder) flotte tur til USA. Etter å ha fordøyd alle inntrykk noen dager nå skal jeg prøve å meddele noe vedr slektsforskning.

St.Paul

Mississippi River og den gamle delen av Minneapolis i bakgrunnen,

Første stopp på turen var tvillingbyene Minneapolis og St. Paul i Minnesota. Min fars tante Bertha/ Berit utvandret fra Veblungsnes i 1893 og jeg skrev litt om henne her. Hun var bosatt i Minnesota helt til hun døde på -50 tallet. Jeg har tidligere funnet en del opplysninger om henne og hennes familie via nettsidene Ancestry.com og Pennington County Historical Society.

Et av besøkene i St. Paul var Minnesota Historical Society hvor vi fikk tilgang til bl.a dødsattester og aviser med nekrologer. Jeg fant noe av det jeg var ute etter: Berthas dødsattest, hennes svigerdatters dødsattest og nekrolog. Her skulle jeg hatt mye mer tid.

Den yngre generasjon får opplæring.

Men det viktigste er at opplysningene jeg fant vedr svigerdatteren gjorde at jeg nå har fått kontakt med Berthas sønnesønn.
Min far og Berthas sønn brevvekslet, men etter at de begge døde for vel 20 år siden har vi ikke hatt noen kontakt.

Jeg må vel nesten si heldigvis til at sønnesønnen ikke bodde på noen av de stedene eller i nærheten av de stedene vi besøkte.

Takk til Torill J får lånet av det siste bildet

Utfordring - hva leser du nå?

2010-09-23T10:00:00.009+02:00

Hva leser du nå?
Utfordrinegn kom fra LivS for noen dager siden, men bedre å svare sent eller aldri.

I altfor lang tid har jeg holdt på med boken "För en långt avlägsen framtid" av Eva Helena Cassel-Phil. Boken handler om Wilhelmina von Hallwyl f. Kempe (1844-1930) Boken kjøpte jeg på det Hallwylska Museet da jeg var i Stockholm i mai. Jeg ble fasinert av damen og histoien om henne som en engasjert og kjempedyktig guide fortalte.
Jeg hadde tenkt å lage et blogginnlegg om damen og museet hennes når jeg hadde lest ferdig boka, men det ser ut til å ta sin tid. En medvirkende faktor til at det går litt tregt tror jeg er bl.a at boken er på svensk. Mange mener at det er greit å lese svensk, men jeg for min del synes dansk er lettere .
Forfatteren var den første bestyreren på museet og hadde den jobben i 32 år. Hun skriver i boken bl.a: " ingen lämnades oberørd i møtet med henne". Det kan jeg underskrive på selv om jeg bare har hørt om henne og vært på besøk i hennes hjem.
Mer om henne og bilder fra hennes hjem= museet kommer når boken er ferdig lest.

Hvor liker du best å lese?
Der det måtte passe.

Hvilken bok skulle du ønsket ble filmet?
Ingen. Det er sjelden eller aldri en film blir like god som en bok. Det tror jeg at jeg har tilgode og oppleve.

Er det noen bøker du ser fram til å lese de neste månedene?
Bjørnsonkolossen Vilskapens år ønsket jeg og fikk i presang for mange mnd siden, men ikke startet på til tross for at det er Bjørnson år.

Taushetens konsekvenser av Linda Olsson. I omtalen av boken står:
hvordan tausheten går i arv gjennom generasjoner og skaper smertefulle mønstre. Som Adam innser: "Moren min oppdro meg i taushet, og jeg gjorde det samme med min datter. Tilværelsene vår var blitt bygd uten historie, som hus uten grunnmur"

Toril Brekkes dobbeltbok Drømmen om Amerika og Gullrush. Den burde kanskje vært lest før jeg reiser, men nå blir det altså etterpå. Planene kan være gode, men det er ikke alltid like lett å få tid.

Hva er favorittboka de?
Sannelig om jeg vet. Det er så mange .....

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Den var ikke så lett. Det jeg kommer på i farten er Gymnadenia av Sigrid Undset. Finest er vel å ta i , men jeg husker jeg likte så godt fargene på den. Den var så behagelig å se på.

Sender stafettpinnen til Per Olav på Slektsbloggen. Kanskje det bare blir tid til pensum?

Innflytterdagen 2010

2010-09-05T11:00:00.001+02:00

I går ble årets innflytterdag arrangert i Molde sentrum. Innflytterdagen var den sjette i rekken og arrangeres av JCI Molde (Junior Chamber International).

Hensikten er å ”vise det store mangfoldet byen har å tilby av aktiviteter til sine innbyggere”, spesielt for innflyttere, men også for de som har bodd her en stund. Det sies at det var vel 70 lag og foreninger som hadde stands langs byens sentrumsgate og blandt disse var også DIS-Molde (DIS-Møre og Romsdal)

Her er DIS-gjengen: Bjørg, Arne, Eva, Eiril, leder i Molde Ole Michael og Gunnveig.

Et flott høstvær gjorde at det etterhvert ble mye folk som ruslet rundt omkring. Her var også forskjellig underholdning; korpsmusikk, rapping, seniordans m.m.

Desverre var ikke interessen så stor for slektsforskning denne gangen.
Vi hadde også et veldig ustabilt internett så det ble så godt som umulig å vise de ulike kildene som finnes og da ble det det jo også vanskelig å tilby å lete etter forfedre/slektninger til de som var interesert.
Men takket være innlegget om "Gravferdsetaten i Oslo" på bloggen Min digitale verden på fredag var det i alle fall en av "våre egne" som fant sin far begravet i Oslo. Han var meget fornøyd med dagen.

Vekteren og

Molde Janitsjar var også tilstede.

Funn i kirkebokens Dagsregister

2010-09-03T11:15:00.000+02:00

I Dagsregisteret til Ministerialboken for Kors sogn i Grytten prgj. finner jeg følgende setning under 22 august 1875: " Sygebesøg begge dage til Magnild Risen”.
Dette fattet min interesse for Magnild var min mors tippoldemor på morsiden.

Presten hadde lørdag 21 august 1875 hatt konfirmantundervisning på Flatmark i Romsdalen og dagen etter som også var 13. søndag etter Trefold (eller Trinitatis) hadde han holdt gudstjeneste i Kors kirke. På sin vei fra (mest sannsynlig) Flatmark og Kors hadde han altså stoppet for sykebesøk. For de som ikke er lokalkjent; Kors kirke og Flatmark ligger henholdsvis ca 15 km og 2 mil fra Åndalsnes på vei opp Romsdalen mot Oppland.

Det står ikke noe om hun fikk "sakramente" eller nattverd på disse besøkene. Jeg har ikke hørt noe annet enn de var "gudfryktige mennesker" så jeg tror nok dette likevel var årsaken til prestens visitt. I den sammenheng kan nevnes at Arnulf Øverlands mormor Larina var Magnilds søster og hun skal ha nektet besøk av prestens på sitt dødsleie. Øverland og Larina kan du lese mer om her.

Magnild var f.1817 og datter av Lars og Ingrid.
Jeg sjekker igjen kirkeboken for hennes død og der står: "Gårdmannskone Magnild Larsdatter Myrebørisen (Endre J Risens kone)" på 59 år døde 1 sep. Hun døde altså 10 dager etter prestens besøk, årsak ikke oppgitt.

I headingen på kolonne to i kirkeboken står "begravelsedatum" og der er anført 3 okt. Hun kan jo ikke ha vært gravlagt en mnd. etter sin død, det var ikke vinter og kjølerom var et fremmord den gang.
Slår jeg opp igjen i dagsregisteret finner jeg under 3 okt at "1 liig jordfæstet"* og det stemmer jo bedre. Begravelsen hadde nok funnet sted etter "normal tid".
3 okt var 19. søndag etter Trefoldighet og det var gudstjeneste i Kors kirke hvor det både var konfirmasjon og dåp. Kors kirke hadde på den tiden gudstjeneste hver 3. søndag

* Den gang var det vanlig at begravelsen foregikk fra hjemmet e.l og presten "kastet jord på" eller "jordfestet" på første gudstjenesten etter begravelsen.

___________
Etter gudstjenesten den 3 okt var det "Affstemningsmøde i Salmebogsaken efter Biskopens Forlangende". Valgmulighetene var Kingos salmebok: 52 stemmer, Lanstad: 4 st og for Hauges salmebok: 67 stemmer.
" Hauges salmebog besluttedes taget i Brug fra næste Guddstjeneste".

Molderose

2010-08-07T11:29:00.034+02:00

Rosen heter Rose de Rescht, men er oftest omtalt som Molderose, eller "gammel Molderose".

Det finnes flere roser som blir kalt Molderose.
Navnet (gamle) Molderoser er de busk- og duftrosene som prestene og embetsmenn tok med seg hit for 150-200 år siden, kanskje før?

Grunnen til at de går under navnet Molderoser skal være at moldenserne aldri greide å lære seg navnet på den enkelte rosen. Blant eksemplarene finnes også de mer kjente Louise Odier og Maiden`s blush.

Klimaet i Molde skal være veldig bra for roser. At det er litt kjølig gjør bare at fargen blir mer intens hetes det. Levetiden på de rosebusker som går under betegnelsen Molderoser er mye lengre enn andre roserbusker, i alle fall 50 år.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev diktet "Til Molde" i 1878 og her skriver han "blomsternes by", "hus mellom haver" og "rosenes by".
Molde var kjent for sine hager, roser og andre prydvekster. Allerede i 1799 skriv fogd O.C Bull at det er 358 større og mindre hager i byen og ca. 900 innbyggere. Når turisskipene kom på slutten av 1800-tallet ble det sagt at "roseduften kjentes før de la til kai".
Fra begynnelsen av 1900-tallet har begrepet "Rosenes by" blitt brukt om Molde.
Det er en kjennsgjerning at det er mange andre byer som mener de har flere roser enn Molde og mener de heller bør kunne kalle seg "Rosenes by".

For mange år siden fikk jeg flere "avleggere" av en Rose de Rescht, men da bare omtalt som Molderose, fra en eldre mann. Han poengterte at den var veldig gammel. Slik ser den ut i dag og den dufter godt. Duften kjennes på god avstand.

Amerikabrev

2010-08-01T10:00:00.004+02:00

Denne boka ble utgitt senhøstes i fjor og er skrevet på bakgrunn av ca 200 brev som brødrene Knut og Lars Stavik sendte til hverandre over en 70 års periode.

Den eldste broren Lars utvandret til Amerika i 1876 og ble en vellykket farmer i Nutley Township, Day County i Sør Dakota. Han fikk 5 sønner og 2 døtre. Tre av sønnene gikk sammen om forretninga Stavig Brothers i Sisseton, Sør-Dakota.
Huset som den eldste sønnen bygde i Sisseton er i dag Stavig House Museum.
"Lars og borna realiserte den amerikanske drømmen om å arbeide seg fram til stor velstand" sier forfatteren.

Knut ble boende hjemme i Fræna og var småbruker, fisker og skomaker. Han fikk fem barn som vokste opp.

Knut og Lars så hverandre aldri igjen. Lars kom aldri tilbake til Norge og han greide ikke å overtale Knut til å komme etter, selv om han prøvde i nesten alle brevene han skrev. Lars ga ikke opp håpet om å se broren igjen.

Nå har Romsdalsmuseet fått alle brevene, de skal scannes og digitalieres og da antar jeg de vil bli tilgjengelig på deres nettside.

Boka inneholder også en del om utvandringa generelt og fra Møre og Romsdal spesielt. Her er også mange bilder både fra Fræna og Amerika. I brevene er det også nevnt en del andre nordmenn i Amerika så kanskje du finner noen av dine....

Forfatter av boka er førsteamanuensis i historie Ramus Sunde. Han kom i kontakt med etterkommerne til Lars da han var gjesteforeleser i historie på Augusta College i Sioux Falls i Sør-Dakota.

Boka anbefales på det varmeste og kan kjøpes hos Romsdals Sogelag (se publikasjoner -bøker)

Gjermundneset i Romsdal

2010-07-27T10:00:00.005+02:00

Om dere klikker på bildet ser dere cruiseskipet Costa Magica på vei ut fjorden fra Åndalsnes forleden kveld. Den bruker ca 1 t fra Åndalsnes til jeg kan se den. Den har 3470 passasjerer ombord hvor de mange antagelig har vært på utflukt til bl. a på Trollstigen og Trollveggen i løpet av dagen.
Et cruiseskip er da ikke så spennende sier du...

Rett til høyre for skipet sees et stort grønt område og der ligger gården Gjermundnes og det er mer spennende.

"Paa det Nes, som dannes mellem Romsdalsfjorden og den i Syd gaaende Tresfjord ligger Gaarden Gjermanes, en af Romsdals største og vakreste Gaarde.

Sit Navn har ventelig Gaarden faaet af den første Mand, som tog Bo her, og som Sagnet som sædvanlig har gjort til en Konge". (O.Olafsen 1923)

Gjermundnes er nevnt i skriftlige kilder første gang i tiendepengeskatten 1521-22. Den hørte da til erkebispestolen i Trondheim. Ca 1550 lå den under Reinsklosteret og hadde da to bruk. På slutten av 1500-tallet ser det ut til at den er kommet inn under Giskegodset på Sunnmøre. Dette godset ble skjøtet over til Kongen i 1582.

I 1608 fikk fogden på Giske, Anders Iversen, livsbrev fra kongen på gården Gjermundnes. I 1627 ble han utnevnt som fogd i Romsdal. Allerede fem år senere døde han, men enka ble boende på gården.

Neste fogd som bodde på Gjermundnes var Anders Iversens sønn Iver som ble fogd i 1659. Han hadde tidligere vært fogd i Ytre sogn.
Iver Andersen ble kalt "Sølvfuten" fordi det i skiftet er 14 sølvkanner og mange sølvbeger blant det ellers rikholdige innboet. Jordegodset var på i alt 272 våger og her var flere sagbruk.

Svigersønnen Morten Schultz tok over fogdeembetet i 1684. Han var sannsynlig dansk og skriver hos sin svigerfar. Han døde i 1706.

Børge Eeg fra Danmark overtok embetet i 1706/07 og giftet seg med Anna Katarina Schultz, datter av den forrige fogden. Eeg var jordbruks- og hageinteressert og gjorde gården til et "herresete etter dansk mønster". Skiftet etter kona i 1727 viser at her var store verdier bl.a: 1000 rdr i sølvmynt, flere smykker hvorav et gullarmbånd var besatt med diamanter og her var 14 gårder oppført.

Jacob Andreas Eeg tok over embetet etter faren i 1763, men gården hadde han tatt over allerede i 1750. Som faren drev også Jacob gården godt og i tillegg til tradisjonelt jordbruk var her " en Frugt-, en Blomster-, og en Kjøkkenhave. Her voxer Apricoser [...] Keyserinder, Pergemutter og andre Slags Pærer; her voxer ligeledes Caviller, og en Hob av Æbler...."
Før han tok over gården var han kjøpmann i Molde. Der fikk han bygd rådhus i 1748-50 og det stod helt til april 1940.
Sammen med skotten Johan Ramsey var han av de første som starta med klippfisktilvikning i Norge. Fra 1748 var han hjelpesmann hos sin far.

Jacob Andreas Eeg døde i 1787 og da heter det: " var det forbi med Gjermundnes og dets glans og herlighed". Og da opphører også knapt 200 år med fogdeembete innenfor en og samme familie, "Fogdedynastiet på Gjermundnes"
Knapt 4 måneder senere blir gården aventert til salgs av arvingene, men den ble ikke solgt før 1790.

Det kan se ut som noen av Romsdalsfogdene etter Eeg og frem til 1818 har bodd på Gjermundnes. Fogdesetet ble deretter i Molde.

Romsdals Amts Landbruksskole ble i 1899 flyttet til Gjermundnes og drives den dag i dag, men er en videregående skole. Her er også et Landbruksmuseum.

Det meste av stoffet er hentet fra Gjermundnesboka.

Molde Jazz for 50. gang

2010-07-19T18:10:00.033+02:00

Molde Internasjonal Jazz Festival åpnet i dag og arrangeres for 50. gang i år. Men først neste år er det 50 år siden oppstarten. Festivalen er Europas eldste jazzfestival og har vært "læremester" for mange andre festivaler. Her skimter vi utescenen på Romsdalsmuseet hvor den offisielle åpninga av årets festival foregikk. Her er flere bilder fra dagens arrangement.

Første del av dagens program var grunnsteinsnedleggelse til det nye teater-jazzhuset (eller jazz-teaterhuset). Dette foregikk naturlig nok på byggeplassen så opptreden til det japanske orkesteret Shibusa Shirazu Orchestra (over til ve) som opptrer med musikk og "dans" kommer ikke til sin rett fra mitt ståsted. Her kan dere se mer av de.
I midten noe av folkehavet og til høyre kommer boksen med papirene til grunnsteinen som ble lagt ned av kulturminister Anniken Huitfeldt. Det nye huset er planlagt ferdig i mars 2012.

Til venstre kulturministeren tale ved grunnsteinsnedsettelsen. Street paraden, i midten, som er et daglig innslag under jazzfestivalen gikk i dag fra byggeplassen og opp til Romsdalsmuseet. I front for street paraden som alltid 79 år gamle Lionel Batiste, Anniken Huitfeldt skimtes og bortenfor henne festivalsjef Jan Ole Otnes. Alle vil se og ta bilder så det er ikke lett å ta gode bilder for en amatør.
Til høyre noe av folkehavet på Romsdalsmuseet, det er antydet ca 5000 innenfor portene.

Kulturministeren sa i sin åpningstale at de lo litt i Kulturrådet da to personer kom og fortalte at de ville starte jazzfestival i Molde.
Tidligere i år fikk festivalen 500 000 i "jubileumgave" fra Kulturdepartementet.

Gamle gravminner II

2010-07-14T09:30:00.002+02:00

Slik kan det også gjøres.
Gamle gravminner ved Øye kirke i Surnadal har fått en fin plass ved inngangen til kirken.
Gravplatene er fra 1850 - 1870.

En av platene er inndelt i tre og navna forteller oss at dette er søsken som døde som barn. To av de er tvillinger.
Gravplaten viser at søstrene Maren Birgitte og Anna Laura var født 30 august 1856. Anna Laura døde allerede året etter, men Maren døde i 1871.
Deres eldre bror Johan Rikard var født 20 mai 1853 og døde 20 feb. 1854.
Det er lensmann Christian Holm Li(e)d og hustru Caroline Elisabeth som ser ut til å ende opp barnløse.

Men når jeg sjekker kildene er det ikke overnsstemmelse med det som står på platen.
Sønnen Johan er iflg kirkeboken er født 20 mai 1854 og døde 12 febr 1855. Ved dåpen og da han døde er det oppgitt at han heter Johan Hendric, mens det på gravplaten står Johan Rikard. En skulle nesten tro at det kunne være en annen sønn, men jeg greier ikke å finne dette.
Gravplaten må jo ha blitt laget da Maren døde i 1871 og det var da gått 16 år siden Johan døde så jeg antar at årenes løp er årsaken til feilen.

Fødselsdato når det gjelder tvillingene stemmer med gravplaten. Dødsdato for Anna er 1 aug på gravplaten og 4 aug i kirkeboken (nr 41). Marens dødsdato stemmer. Ser ut til at hun døde av "sterk hoste", ved de to andre er det ikke oppgitt årsak.

Barnas mor Caroline var datter av en kjøpmann i Molde, Henning Bastian With. Riktignok kom han fra indre Nordmøre (til Molde) tidlig på 1800-tallet og var etterkommer etter en engelsk trelasthandler (Sebastian White) som bosatte seg der i 1614.

I fjor skrev jeg om et annet gammelt gravminne og det kan du lese om her

Øye kirke er forøvrig en langkirke fra 1871.

Fru Guri av Edøy

2010-07-08T10:30:00.009+02:00

Når en blogger om Veiholmen og Smøla er det også på sin plass å ha et innlegg om det historiske spelet fru Guri av Edøy eller Gurispelet som i år har premiere 15 juli.
Spelet ble skrevet til Edøy gamle kirkes 800-års jubileum i 1990, det er dermed 20 år siden det ble oppført første gang.
" En gripende historie hvor sterke kvinneskikkelser flettes sammen med tro, kjærlighet, tragedie og lykke" sier omtalen av stykket. Stikkord om handlinga finnes her.

Blant skuespillerne finnes både amatører og profesjonelle. Hovedrollen -fru Guri- spilles av Birgitte Victoria Svendsen som er ansatt ved Oslo Nye Teater.
Biskop Øystein spilles av prost Sverre Jansen i Ytre Nordmøre prosti og Solve Skald spilles av Nils Nordberg.

De første 18 årene ble spelet oppført på Edøytunet og hadde garden som kulisse. I 2009 ble den nye amfiscenen tatt i bruk. Kulissene her er heller ingen ting å si på. Til venstre ser en mot Trondheimsleia og Tustna og til høyre Edøy gamle kirke.
Da vi tittet innnom i helga var det pause (is og drikke) i prøvene som nå foregår for fullt hver dag frem til premieren.

Dager og tid for oppsettningene finner du ved å gå inn på linken Gurispelet lenger opp og der kan du også kjøpe billetter. Det er absolutt verdt å ta turen til Edøy for å se spelet.
Til hver forestilling blir det satt opp hurtigbåt fra og til Kristiansund som gjør det enklere og raskere å komme dit.

Noen bilder fra årets forestilling kan se her

Veiholmen

2010-07-05T15:00:00.000+02:00

I helga har jeg vært på besøk på Veiholmen og har lyst å vise dere noen bilder fra en flott perle ute i havet. For dere som ikke er helt kjent, Veiholmen ligger nord i Møre og Romsdal helt mot Trøndelags grensa. Det er den nordligste bebodde stedet i Møre og Romsdal. Øya er nå "landfast" med Smøla via bruer og moloer.Det bor i dag i underkant av 200 mennersker der, mens det på det meste var ca. 700. Her er mange fraflytta hus som er blitt velholdte feriehus.
Forskningen er kommet til at de første som bosatte seg på øyene i Møre og Romsdal kom fra Trøndelag for 10 000 år siden. Dette fordi disse øyene var av de første som "ble isfrie slik at folk og dyr kunne livberge seg".

Aspa-ættens overhode Jon Ivarson var den største skatteyteren på Veiholmen, eller Vægen som det het ved "tiendepengeskatten" i 1520.
Den første uteliggerborgeren (handelsmann) man finner på Veien/Weyen er Peder Knutsen Ribe i 1670.
I 1728 ble fiskeværet Weyen solgt fra krongodset og i 1740 ble det kjøpt av Claus Ellingsen Wahlen som hadde vært uteliggerborger her siden ca. 1720.
Rundt 1900 var de fleste husene eid av beboerne, mens væreieren fortsatt eide tomta. Den siste eier Johan Ramsli solgte eiendommen til kommunen i 1920 og dermed var epoken med væreierer over etter 200 år.

Bildet under til venstre viser at den lune havna er et populært sted å besøke for båtturister. Her var det seilbåter fra Danmark og Bergenskanten, og selvfølgelig mer kortreiste.
På bildet til høyre ser vi 28 m høye Haugjegla fyr som ligger 5-10 min med båt fra "været". Fyret ble bygd i 1919, automatisert i 1988 og er i dag et populært "hotell".

Under et lite utvalg av hva en kan se når en besøker øya. Her er mye, mye mer å oppleve. Bildet helt til venstre er deler av et hvalskjelett og det åtte kantede "taket" er det som ble lagt over klippfisken når den ble "stablet" sammen i regnvær. I midten "Feskarkjerringa" som speider utover havet. Til høyre en gammel brønnbåt på Kystkultursenteret "Brenneriet" (tranbrenneri) mellom litografier av Håkon Bleken som stiller ut der i sommer.

Bildet under til venstre taler for seg selv og om dere klikker på bildet til høyre kan dere lese navnet huseieren har satt på huset sitt.

Huset og eiendommen så velstelt ut så navnet tyder ikke på at han har "sittet på ....". Men ved inngangen sitter det en..

Noe en ikke kan unngå å legge merke til på veien over Smøla er vindparken med sine 68 vindmøller. Smøla Vindpark ble åpnet av Kong Harald i 2002 og var da Europas største vindkraftverk på land. Det er fortsatt Norges største og produserer årlig 450 GWh (giga watt timer), nok til 22 500 norske husstander. Vindmøllene er 110 m høye.

En del av stoffet er fra boka: Vei(d)holmen i gammel og ny tid av Arne Danielsen

Profilering

2010-06-30T10:00:00.010+02:00

I slutten av april fikk DIS-Møre og Romsdal en henvendelse fra journalist Vera Henriksen Sæther i Romsdals Budstikke om vi viste om en familie som har spredt seg til alle (eller flest mulig av) avisens dekningskommuner, dvs. 10 kommuner. De hadde planer om å besøke alle eller i alle fall de fleste og fortelle deres historie.

Vi så muligheten for god reklame for slektsforskning og DIS og ønsket derfor å bidra til å finne en slik familie. At det fantes var vel sannsynlig, men om noen hadde oversikt var vi spent på. Forespørselen ble videresendt til alle DIS-medlemmene lokalt, men svar lot vente på seg.

Vi sendte også en forespørsel til utflyttet Romsdaling og DIS-medlem Osvald Rydjord i Sandefjord. Han har en stor slektsdatabase med 43 000 navn, hjemmeside og har i 6 år drevet en DIS-gruppe i Sandefjord.
Svaret kom dagen etter: hans besteforeldre hadde etterkommere i ni av ti kommuner. Så da var det bare for journalisten å begynne å jobbe.
29 mai kom artikkelen på hele åtte sider (selvsagt en del bilder) på trykk i bilaget "Hjerte for Romsdal".

Osvalds besteforeldre Ole Magnus Eliassen Krabbevik og Inger Anna Olsdatter Klausæt og fikk to døtre og to sønner etter å ha giftet seg 19 juli 1903.
Deres yngste datter lever fortsatt og er 96 år, den yngste etterkommeren er 5 mnd.
Barn nr to, også en datter, ble nesten 102 år. I artikkelen ble det fortalt at hun på 100 års dagen leide taxi og kjørte gjennom fjøset på garden som hun og mannen overtok i 1935. Dette fordi hun helt til det siste var opptatt av gården og drifta.

Etter å ha besøkt etterkommerne i de ni kommunene avslutter artikkelen med omtale av Osvald og hans slektsforkning.
Deretter leder for DIS-Møre og Romsdal Jonny Lyngstad, som uttaler følgende: "Fantastisk artig". Dette er et uttrykk Jonny bruker ofte når han engasjert forteller om temaet.
Jonny gir også leserne en del faktaopplysninger om DIS-MR og DIS-Norge.

Avisutklippet er tatt fra den aktuelle artikkelen i Romsdals Budstikke.

Fornyelse

2010-06-26T23:20:00.014+02:00

Jeg har i lengre tid sett på andre bakgrunner å ha på bloggen, men fordi jeg ønsket å ha samme oppsettet som før har dette vært "umulig".
Men etter å ha lest bloggen til Per Olav så jeg plutselig at muligheten var kommet. Så får jeg se hvor fornøyd jeg blir med disse fargene. Noen justeringer må nok til.
Siden jeg har endret fargen på standard kobling endrer den seg ikke automatisk i det nye oppsettet så gamle innlegg vil ha noen farger som ikke passer helt.

Noen andre endringer kommer jeg nok til å gjøre også. Forandring fryder :)

Fjellgårdene i Sunndalen

2010-06-23T15:00:00.026+02:00

Til tross for kraftig regnvær og varsel om 5 års flom i Trøndelag og Møre og Romsdal la vi optimistisk ut på vår planlagte DIS-tur til grensetraktene mot Trøndelag, nærmere bestemt fjellgårdene -Svisdal, Hafsåsen og Røymoen- i Sunndal kommune.
Og heldigvis skulle det vise seg at verken flommen eller regnværet ble så ille som ”spådd”, vi så til og med blå himmel.

Vårt første stopp på turen var lunsj på Nyheim Lodge på Gjøra. Huset ble bygd i 1905 av den engelske fam. Crookshank som allerede hadde vært i Sunndalen på laksefiske i flere år. De leide fiskerett i Driva for 20 år i gangen.Etter hvert leide Crookshank ut stedet til andre engelske sportsfiskere, gjerne offiserer eller adelige. I 1968 tok lokale over og huset brukes i dag til ulike selskap i sommerhalvåret.”

Turen gikk så videre mot fjellgårdene, men etter noen km på smale veier med en del stigning stopper vi ved Åmotan i Jenstadjuvet. Åmotan betyr elvemøte og her møtes sju elver: Lindøla, Skiråa, Reppa, Grøvu, Geitåa, Svøu og Grødøla. Fossen består av 3-4 elver som har et samlet fall på 313 m og et fritt fall på 156 m. Med den store nedbøren de siste dagene var her stor vassføring og et flott syn. Etter fotoseansen bar det videre opp og innover Grøvudalen.
Åmotan-Grøvudalen ble opprettet som landskapsvernområde i 2002. Området er på 157 kvadratkilometer.

Til venstre innerste garden-Røymoen. Til høyre turistforeninghytta Vangshaugen. Den ligger ved Storvatnet -750 moh- og ble bygd av engelskmannen Ethelbert Lort-Phillips i ca 1910. Kristiansund og Nordmøre Turistforening kjøpte stedet i 1934.

Bildet til venstre er fra garden Sveen eller Svøu som de sier lokalt. Garden ligger rett nedenfor Svisdal. Bygningene er fra 1600-tallet og er foreslått fredet. Restaurering pågår.
Fra Svøu (og Svisdal) ser en over til Jenstad (i skodda)

Tidligere bodde det så mye folk i området at det var to skolekretser. Den ene lå ved garden Svisdal. For å komme seg dit for ungene som bodde sør for juvet, måtte de først ned i juvet på en veldig bratt sti, så over en gyngende bru og så like bratt opp igjen til omtrent der bildet over er tatt. Skolen ble nedlagt i 1953.

Bildene til venstre viser gamlehusa på gården Svisdal som ligger 600 moh. På bildet over til høyre kan en over dørene se at det er skjært inn i treet KOS GOD 1692. Husa ble innflyttet til julaften 1692 av Knut Olsen og Gjertrud Olsdatter. Teksten som ellers er skrevet på den øverste lista over døra er: Lars Paulsen og Randi Endresdatter Svisdal er husets Vært, men Gud er Værtens opholder og Ham bør vi ære aller mest skal Huset bevares og for fremmes 1827
I dag er bonden Pål (Paul) den 5 og sønnen Lars den 7 i en ubrutt rekke på garden. Med andre ord 12 generasjoner.
Furubordet på bildet er 6 m langt og er av et tre som ble hogd 700-750 moh.

En av landets eldste personer bodde i Svisdalen i flere tiår. Hun døde i 2000 og var da 110 år og 69 dager gammel.

Her kan dere også lese om turen og se flere bilder.

Raumabanen III

2010-06-15T12:47:00.005+02:00

I går hadde Romsdals Budstikke en flott reklame om Raumabanen i nettutgaven sin. Her kan du lese om og "være med" på togturen opp Romsdalen.
Bildet er tatt like nord for Verma og like før toget svinger inn i Stavem Horseshoe tunnel som den blir kalt i filmen.

På sørsiden av elva ser en tydelig det rette jernbanesporet litt oppe i skogen. Her kommer toget fra Åndalsnes, går over Kyllingbrua (bildet til venstre) og svinger inn i Kylling tunnelen som også skimtes på bildet. En ser tydelig at jernbanen svinger litt til venstre idet den går inn i tunnelen. Når toget kommer ut av denne tunnelen kjører det derfor i retning ned mot Åndalsnes igjen, men nå på andre siden av dalen enn det kom "opp".

Omtrent der bildet over er tatt går toget inn i en ny tunnel, Stavem tunnelen eller vendetunnelen. Når toget kommer ut igjen av denne tunnelen har det snudd/vendt igjen og fortsetter opp Romsdalen til Bjorli.
Stavem tunnel er 1395 meter lang og en radius på 275 m. Arbeidet med tunnelen begynte i 1916 og gjennomslaget kom i januar 1922.

Iflg. Wikipedia finnes det to slike vendetunneler til i Norge, på Dovrebanen og Flåmsbanen.

I april i fjor blogget jeg også litt om Raumabanen, her og her.

Åndalsnes i et fugleperspektiv

2010-06-14T10:00:00.012+02:00

På vei til Sverige (se forrige innlegg) fikk jeg dette "blinkskuddet" etter knapt 5 min flytur. Dokken eller "hesteskoen" midt på bildet ble laget først på 1970-tallet da det skulle bygges oljeplattform til Friggfeltet i Nordsjøen. Etter at den siste av to plattformer ble slept ut fjorden i 1977 ble det slutt på "oljeeventyret" på Åndalsnes.

Da jeg vokste opp gikk sjøen helt inntil jernbanelinja. Vi kunne gå langt utover og lete etter krabber, skjell osv når det var fjøre. Her er et bilde som viser hvordan det en gang var.....
Bildet må være tatt tidlig på 60-tallet for den nedre brua ble tatt i bruk i november 1963.

I februar og mai i fjor skrev jeg om Romsdalsmarkedet på garden Devold. Garden sees ikke på bildet her, men båtene måtte opp forbi bru nr. 2 (bygd i 1875) for å komme dit. For 200 år siden var det ingen problem å komme så langt, men en ser tydelig på bildet at elva er altfor grunn til slik trafikk i dag.

Nede til høyre sees Veblungsnes som helt til for ca 100 år siden var "byen". Først på slutten av 1800-tallet begynte Åndalsnes å vokse. Det kom ny vei ned Romsdalen og cruisetrafikken gjorde seg gjeldende. Og ikke minst, i 1924 ble Raumabanen åpnet med Åndalsnes som endestasjon.

En førsteklassing skrev for noen år siden: "Det var to garder, en som het Nes og en som het Åndal. Så klappa dei gardene sammen så det ble Åndalsnes"
Det var vel ikke akkurat slik, men likevel godt sagt.

Tidligere sa man bare "Næs" og "Neset" om henholdsvis Åndalsnes og Veblungsnes. Det blir fortsatt brukt lokalt og senest i går sa jeg at "i e frå Næs" og vedkommende skjønte med en gang hvor det var.

Ved folketellinga 1900 var det 167 stk som bodde på Åndalsne og 312 på Veblungsnes. Ved krigsutbruddet 1940 var det dobbelt så mange på Åndalsnes som på Veblungsnes.
I dag er det ca 3000 som bor på Åndalsnes og ca 250 på Veblungsnes.

Første gang en finner navnet Aandalsnæs er i Abelstedts Reiseruter for 1878.

I eldre kilder finnes Åndal omtalt som Omdahl/Aamdahl, med litt ulike skrivemåter.

VASA - "Kungens skepp"

2010-06-09T11:00:00.001+02:00

De fleste har vel hørt om skipet Vasa som sank i 1628 bare få timer etter at det var sjøsatt?
Etter nesten to års bygging blir det sjøsatt og sank etter 1300 m seilas.
333 år senere -1961- og etter mange års arbeid fikk man hevet skipet fra havets bunn. Det gjennoppbygde skipet består av 95 % orginaldeler.

Mer om skipet og bl.a hevingsarbeidet kan man studere på nettsiden Vasamuseet eller besøke museet som jeg gjorde for kort tid siden.
Her er mye å se og lese på alle informasjons posterne, men det tar litt tid å venne seg til halvmørket som er der inne.
Her er en liten "smakebit" av utstillingen.

Til venstre ser en hvordan de mener fargene opprinnelig var og til høyre hvordan båten så ut etter å ha ligget i mudderet i over 300 år.
Etter tolv år med forskning på over 30 av Vasas 500 skulpturer mener de å ha funnet prinsippet for fargesettingen.

Under ser en litt av livet som de tenker seg var inne i båten. Måtte man et nødvendig ærend var det kassen ved den hvite streken (sees bedre om dere trykker på bildet)

I 2009 var det 1 154 615 som besøkte Vasamuseet.

Norgesglass

2010-05-23T10:38:00.007+02:00

Før plasten kom og fryseren var allemannseie hadde man spesielle glass for å konservere frukt og grønnsaker.
Til denne oppbevaringen var "Norgesglass" med den rosa brede strikken en nødvendighet i alle hjem. Og hvem husker ikke de? Og jeg vil tro mange har de enda. Det har i alle fall jeg, men jeg skal innrømme at de ikke er mye brukt. Jeg har blitt fortalt at en kan få godt betalt for de på loppemarked og bruktbutikker, men foreløbig har jeg til livets opphold.

I min uvitenhet trodde jeg at siden det het "Norgesglass" og det står Norge på glasset så var det noe ”genialt” en nordmann hadde funnet opp og som var spesielt i Norge. Så feil kan man ta.

Jeg satt og koste meg med en ”gammel” episode av den engelske ”Who do you think you are ?” Denne episoden handlet om den kjente journalisten og programlederen Jeremy Clarkson. Han blir mest nysgjerrig på sin mors tippoldefar John Killner som startet glassfabrikk i Yourkshire i 1842 og vil prøve å finne ut mer om den grenen.

Og her er det jeg får min nye viten.
Det er nemlig Clarksons forfedre som oppfant og lagde det føste "norgesglasset" eller Killner Jar som orginalen heter.

Vårt norgesglass er med andre ord en etterligning laget i Norge, første gang i 1902 av Hadeland Glassverk.

Blir de laget fortsatt?

Bildet er lånt fra Wikipedia.

"Undrenes år"

2010-05-19T11:00:00.002+02:00

I en kommentar på bloggen til DIS-leder i går ble Svartedauen nevnt og minnet meg på en bok jeg leste for noen år siden som jeg vil anbefale -"Undrenes år" ("Year of Wonders") av Geraldine Brooks.

Den dreide seg riktignok ikke om Svartedauen, men pesten i byen Eyam i midt-England i 1666. Den startet i London i 1665 og spredte seg utover landet.

Til Eyam kom pesten med en pakke stoff til den lokale skredderen.
I byen bodde det på denne tiden 350 personer og bare 83 overlevde epedemien.

Innholdet i boken er dystert, men likevel fasinerende. Som det står i omtalen: "om tragedien rammer hardt [....] åpner pesten også for muligheter som ellers ville vært utenkelige".

Boken er basert på historiske hendelser som må ha krevd mange timer med research. Livet på 1600-tallet og på den engelske landsbygda er godt beskrevet.

Kårkontrakt 1785

2010-05-13T11:00:00.002+02:00

I sammenheng med artikkelen om Innholmen som jeg nevnte i forrige innlegg kom jeg over denne kårkontrakten mellom far og sønn i 1785:

”følgende aarlige kaar af gaarden udj 2 ½ tønde havre, ½ tønde byg, foster? til 1koe og 2 sauer, frie huuse værelser og deraf især en nye kaave, 1 liden søe boed til brug ved søen, rum for 1 liden baad i nøstet, samt frie brændefang. Derimod skal han til forpligtet være, saa længe hans kræfter det tillader, at arbeyde hos mig 2 dage i vaaraanden, 1 uge i slaat aanden og 4 dage i høst aanden”.

Dette kåret skulle gjelde så lenge faren levde og ikke giftet seg fra gården.

Faren som her fikk kårkontrakt var f. i 1731 og var med andre ord 54 år da kontrakten ble inngått. Så da er det kanskje tid for andre å skaffe seg kårkontrakt også.....
Å jobbe to dager i våronna, 1 uke i slåttonna, 4 dager i høstonna og resten til slektsforskning hadde vært greit det. Ikke sant?

Årbok 2009

2010-05-10T17:55:00.000+02:00

Da jeg opprettet bloggen i januar 2009 var det første innlegget om Rauma Historielags årbok 2008.

Nå når jeg starter opp igjen bloggen etter nesten 10 mnd fravær er det er det naturlig å omtale årboken 2009. Det er riktignok 6 mnd siden den ble utgitt, men jeg opplever at det er mange som ikke har hørt om dens eksistens. Dette er derfor en oppfordring til alle, spesielt dere med tilhørighet i Rauma Kommune, som enda ikke har anskaffet dere boken – ”løp å kjøp” (på bokhandelen).

Her kan dere bl.a lese om Turistreklame anno 1895, Trollstigen til fots, Romsdalingen som kjøpte hele byen, Åndalsnes og indre Romsdals turistforening + 15 artikler til. Her er noe for alle.

På forsiden av boka er et maleri fra Innholmen fra 1940 tallet, malt av en ukjent veiarbeider. Tre av artiklene omhandler Innholmen i gammel og ny tid.

6 juni i fjor blogget jeg om Edvard som reiste verden rundt for så å drukne i Rauma elv, like ved hjemstedet.
Hele historien kan dere lese i årboka.

2010-1913.

2010-05-03T23:18:00.006+02:00

Dette bildet har jeg lånt fra nettutgaven av Romsdals Budstikke.
Bildet er tatt i Molde i dag - 3. mai.
Slik har det vært noen dager nå. Heldigvis er det lysere utsikter mot helgen.

I 1913 står følgende å lese i Romsdals Budstikke:

"Tidlig Sommer. 1ste Mai var
her i Byen 17 Gr varme i Skyggen,
igaar 20 og idag 15 Gr
Markene omkring Byen grøn-
nnes fort og Skogen staar alt og fry-
der os med sin løvrige Krone".

11 mars i fjor skrev jeg om våren 2009

Turistbåtanløp II

2009-07-22T19:37:00.033+02:00

Jeg burde sjekket flere kilder da jeg 16 juli skrev om det første turisbåtanløpet i Molde og på Veblungsnes. At første turistbåt ankom Veblungsnes i 1883 er nok riktig, men for Molde sitt vedkommende var dette feil..

Det første anløpet av en turistbåt med betalende passasjerer i Molde var to år før Veblungsnes, altså i 1881. Men allerede så tidlig som 1851 kom det første turistskipet til Molde, riktignok en privat lystyacht uten betalende passasjerer.

Om det var flere anløp i 1881 vet jeg ikke. Men rundt 15 juli det året lå det en engelsk turistbåt i Molde og fra denne dro seks turister og to roere i en skyssbåt innover fjorden til Veblungsnes. Da de nærmet seg kaia på Veblungsnes blåste det plutselig opp"en orkanaktig storm" og båten kantret. De engelske turistene Miss Clara Lovell og Mr. Yasiach Hadfield Evans samt den ene skysskaren druknet, mens de fem andre ble reddet.
Clara Lovell skal først ha blitt berget, men glapp taket da hun grep fatt i hvelvet på båten og ble trukket ned med strømmen.
De tre druknede ble funnet. Frk Lovell ble gravlagt ved Grytten kirke på Veblungsnes, Mr. Evans ble sent til hjemstedet Haydock i England.

Clara Lovells familie sendte penger til kirken og for de ble det innkjøpt en alterbrødeske i sølv som fortsatt er i bruk.

Skysskaren var den 25 år gamle (f.år i kirkeboka er nok feil) Knut Johannesen fra Molde. Han ble gravlagt i Molde.

Det ble sagt at ingen hadde opplevd slikt uvær tidligere, Stormkastene kom fra syd-sydvest og Veblungsnes var "innhyllet i sjørokket". Det ble også fortalt at kirka på Vågstranda ble flyttet ca to meter utenfor murkanten under dette uværet.

Når det gjelder anløp av turisbåter skal det i 1893 ha vært 61 utenlandske og 27 norske båter i Molde. I 2008 var det som nevnt "kun" 41 anløp.

Marit Vassause

2009-07-20T11:15:00.000+02:00

Etter 4 uker med sol og varme nesten hver dag måtte det komme, skikkelig regnvær og betydelig kjøligere. Jorda og skogen trenger regn det er vi alle enig om, men ikke akkurat i dag.
Gamle værtegn sier nemlig at regner det i dag 20 juli vil det bli regn og dårlig vær i flere uker fremover. Sommeren er vel ikke over allerede ?

Dagen i dag kalles Marit Vassause eller Margrete-/Margitmesse.
Navnet Marit Vassause ble brukt som en merkedag for været i tiden som kommer, ble været slik at høyet ble tørt? Dette var menig mann opptatt av.

Margitmesse var det kirkelige navnet og henspeiler på Margareta av Antiokia(=Syria) som led martyrdøden på 300 tallet. Hun ble kastet i fengsel fordi hun hadde blitt omvendt. Til tross for mange forsøk på å ta livet av henne nektet hun å gi slipp på sin tro og iflg legenden overlevde hun alle utspekulerte drapsmåter som ble prøvd. Til slutt ble hun halshugd.
I byen Montefiascone i Toscana har det siden 1500-tallet vært en kirke med hennes navn.
Hun ble skytshelgen for de fødende og ammende kvinner, for en god fødsel, mot ufruktbarhet og mot å miste melk, mot sår og sykdommer i ansiktet, for en god død og for å unnslippe djevler.

På primstaven er dagen merket med ei øse som egentlig er et omvent hjul, en M eller et kors med en glorie.

Turistbåtanløp

2009-07-16T10:14:00.002+02:00

Historien forteller at det første turisbåt anløpet i Molde og på Veblungsnes var i 1883. Det første skipet skal ha vært det engelske seil- og dampskipet Ceylon.
Med hest og vogn dro passasjerene på dagstur "oppover" Romsdalen. Etterhvert var det Åndalsnes som tok over for Veblungsnes som "cruisehavn". Et av målene for utfluktene var skysstasjonen Horgheim som enkelte dager tok imot ca 400 personer til lunsj. På turen dit passereres Trollveggen og Romsdalshorn.

I 2008 var det 34 cruisebåter som besøkte Åndalsnes, mens det var 7 flere i Molde. For 2009 er det anmelt flere besøk på Åndalsnes enn i Molde. Utfluktene i dag er damplokomotiv til Bjorli eller busstur til Trollstigen og Trollveggen.

Mandag 13 juli var skipene Alexander von Humboldt(430 pass.) og Crystal Symphony(975 pass) på besøk på Åndalsnes.

Kontrasten til Åndalsnes er Geiranger som har vel tre ganger så mange anløp. En julidag i 2007 var det 3 turistbåter i Geiranger og like etter bildet var tatt kom hurtigruta Nord Norge. Som vi ser er også ferga akkurat lagt fra kai. Da er det relativt trangt på fjorden.

Magasinet Reiser & ferie har kåret sine norske favorittdestinasjoner, Geiranger ble en klar vinner foran Vigelandsparken, Bergen, Vega i Nordland og Lillehammer.

Halvor Halvorsen Ophuus

2009-07-13T10:07:00.023+02:00

I blogginnlegget 12 mai bebudet jeg at jeg skulle skrive om Halvor Halvorsen Ophuus/Ophus ved en senere annledning og her kommer det.

Halvor ble født på garden Ophus i Stor-Elvdalen og døpt 20 desember 1772 i Åmot prestegjeld i Hedemark.
Halvor skal ha gått i veve- og farger lære ved Enigheds Fabrique og flyttet deretter til Trondheim hvor han tok svennebrev. I 1797 giftet han seg i Domkirken med Berit Olsdatter Vestgård fra Stor-Elvdal.
Ved FT 1801 er fam bosatt på storgarden Thrana i Sparboe prestegjeld. Denne garden ligger like sør for dagens Steinkjer. Folketellinga viser at han er husmann og dragon (soldat), ikke farger og vever som man skulle forvente.

I 1805 flyttet fam til Grytten og garden Nes (Åndalsnes). Romsdalsmarkedet var stort og godt kjent over det ganske land så den store handelsvirksomheten her kan ha lokket Ophus til Romsdalen. En annen viktig ting var at han i Trondheim hadde blitt kjent med Hans Nilsen Hauge og det var ennå ingen ”Haugevenner” som hadde slått seg ned i Grytten. Her var det dermed stor mulighet for å drive handel og forkynne.

I 1809 får fogden i Romsdal høre hva Ophus har utført siden han kom til Nes, bl.a :"vævede 224 Alen Væstetøyer, Buxetøyer; Foerverk, Klæde, Dreiel og Strye, samt farvede 4861 alen (3,1 km) af adskillige Couleurer". Fogden blir "begeistra" og ber om å få prøve av alle stoffene med pris. Disse "vareprøvene" er oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim.

I 1813 kjøper Ophus garden Mjelva sammen med ”haugianeren” Daniel Arnesen som var kommet fra Luster. De delte garden mellom seg, det var nok jord til begge. Her på Mjelva holdt haugianarane sine samlinger.

Vi ser garden Mjelva midt på bildet og husene nærmest elva er Devold og markedsplassen.

Frå 1814 finst ein rapport til amtmannen om haandværkernes og fabriquernes tilstand i Romsdalen, og der kan en bl.a a lese om "Et Farve, Hattemager Væverie og Overskjære Fabrik i Grytten drive av ein mester Ophuus, ein svend og to drengar; dog driver Mæsteren tillige jordbrug. Foretaket hadde starta opp på Nes i 1805, men flytte seinare til Mjølva, hvor første hattemager prosesseri blev paabegynt".
Videre får en vite at varene ble omsatt i området og på de nærmeste kjøpstedene og at spesielt hattene var av så " god bonitet at de med ærgiærlighed søges."

I 1815 ble Ophus valgt inn på Stortinget. På tinget 1815/16 kom han med forslag om tvungen utskifting av gårder med teigblanding. Han mente at utskiftinga burde vært gjort før utgangen av 1816, og at bøndene burde få ei bot på 1spd for hver mnd til arbeidet var unnagjort. Utskiftingslova ble vedtatt i 1821!

Sønnen Ole Johan overtok i 1825. I 1840 "måtte" han selge alt og hele fam flyttet til Bud i Romsdal. Halvor døde som kårmann på Mjelva i 1852.

Kilde: Romsdals Sogelags årbok 2001: "Med Ophuus-fargarane frå Storelvdal til Nes, Mjelva, Devold ogLangevåg", av Ola Klefsås, Odd Magne Osnes og Mads Langnes

Åsan husmannsplass

2009-07-07T09:44:00.000+02:00

I Gjerdsetbygda ca 2 mil fra Åndalsnes (mot Molde) ligger garden Siem og husmannsplassen Åsan.
I 1980 ble Åsan gitt til Rauma Kommune og blir i dag brukt til ulike arrangement i sommerhalvåret.
Den dagen jeg var der var der en skoleklasse fra Åfarnes som var "husmenn".

På husmannsplassen finnes i dag tre godt bevarte hus, sturbygningen, eldhuset og løa. Hvor gamle husa er vet en ikke med sikkerhet.

Romsdalsmuseet har utgitt et hefte* om husmannsplassen og der står det at den eldste festekontrakten en kjenner til er daterte 25 oktober 1818. I kontrakten står videre ".. en Plads[...] paa det Sted hvor Pladsens Huuse ere opført." Det var med andre ord husmenn her tidligere. I 1801 finnes to husmenn på Siem, en av de bodde nok på Åsan.

I 1850 bosetter Hans Eriksen seg med kone og 5 barn på Åsan, familien hadde kommet til prestegjeldet fra Fåberg et par år tidligere. De fikk forøvrig 3 barn etter de kom til Grytten.
Dattera Anne f. 1838 i Ringebu ble mor til Hans Sogge som jeg skrev om 28 februar. Anne døde i 1920 i Benson County i North Dakota.

I heftet står det at Hans Eriksen hadde samme kontrakt som forrige eieren, bl.a :

3 spd i årlig avgift eller 3 uker i slåtten.
fri råderett over plassen
arvingene kunne ta over festet på plassen
kunne "selge og afhænde" sitt arbeide som han ville
ikke selge gjødsel , høy eller halm
ikke ta losjerende uten at gardbrukeren var enig

Husmannsplassen ble i familiens eie i 130 år. Hans sin sønnedatter Ingeborg f. 1879 bodde på Åsan i 90 år. Hun døde 101 år gml.

* Åsan husmannsplass i Gjerdsetbygda av Signy Jacobsen

Eirik Raudes land

2009-06-27T22:43:00.004+02:00

12 mai skrev jeg om Hallvard Ophuus Devold. I dag for 79 år siden heiste han det norske flagg i Myggbukta på Grønland og uttalte dagen etter: ”... i dag er det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i sør og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes land”.

Vestlandsreisa - ny bok

2009-06-22T11:08:00.001+02:00

Aftenposten anmelder forrige uka boka Vestlandsreisa av Agnes Brudvik Engset.

Boka er basert på ca 80 gamle postkort fra Vestlandet, fra Hardangerfjorden til Romsdalen. Kortene er klassiske turistmotiver fra slutten av 1800-tallet og hentet fra samlingen til det Amerikanske Nasjonalbiblioteket som jeg skrev om i januar. Brudvik Engset har skrevet tekst til bildene både på norsk og engelsk.

Anmelderen mener at boka passer best for den historie interesserte norgesturisten og dem er det vel mange av?

"Fagert er landet"

2009-06-20T12:36:00.000+02:00

For 3 dager siden hadde jeg en flott biltur fra Molde til Åndalsnes. Blå, blå himmel og midtsommer leder tankene raskt til salmen "Fagert er landet" og
"Fagert det stig av blåe hav, Soli ho sprett og ho glader"Bildet til venstre er tatt ved Sandnes gravsted mot Rødven. I midten en eng full av stemorsblomster. Til høyre er jeg kommet frem til Romsdalsfjorden med utsikt til Gridsetskolten. Før 1989 gikk veien mellom Ålesund og Åndalsnes " utvendig, rundt fjellet" med flere små tuneller og overbygg der det var mest utsatt for steinsprang og ras. I dag er det en 6.5 km lang tunell inne i fjellet. Fjellet er forøvrig et populært sted for hang glaiding. Den grønne fjorden som skyldes alger skal være et sunnhetstegn hørte jeg på radioen her om dagen.Over til venstre mot Innfjorden, her er gode gammeldagse hæsjer og ikke hvite rundballer. I midten ser vi mot Åndalsnes. Dette måtte jeg ta opp igjen en annen dag og da var det ikke sol lenger. Til høyre ser vi mot Isfjorden med Kirketaket til venstre og Juratind (1712m) som den høyeste toppen til høyre. Iflg lokalavisa i beg av mai var det flere "i tog" på vei opp på Juratind 1 mai enn det var i " 1 mai toget" på Åndalsnes.

Gjenytelser

2009-06-16T10:02:00.004+02:00

Siden DIS-leder i dag skriver om folketellinger i Minnesota passer det å fortelle denne historien:

Å hjelpe andre å finne sine røtter kan lønne seg, det er det vel flere som har erfart.

Jean, som hjalp sin nabo med etterlysning etter mormorens røtter i/ved Åndalsnes som jeg skrev om her ble til uvurderlig hjelp for meg.
Etter å ha nøstet opp i overnevnte tema holdt vi kontakten og skrev litt om løst og fast. I en mail forteller Jean at hun og mannen skulle kjøre til Thief River Falls i Minnesota for å flytte svigermoren på gamlehjem. Uten noen umiddelbar baktanke forteller jeg henne at min farfars søster ble gift og bosatt der, navn og år ble nok oppgitt også.

Ca 14 dagers senere får jeg mail fra Jean med bilder av gravsteinen til min fars tante, hennes mann, deres datter og svigersønn. Hun hadde også lett i skolekataloger, men ikke funnet noe særlig der. Men bare det å få bilder var stort og at hun hadde tatt seg tid til dette. Utrolig flott gjort.

Etter dette fant jeg på nettstedet Pennington County Historical Society ”obits” på flere familiemedlemmer enn jeg hadde vist om. Obitsene ble bestilt og da pakken fra Minnesota kom i posten var jeg så spent at jeg fikk nesten ikke åpnet den. Her fikk jeg mye familiehistorie som jeg og de andre i familien aldri hadde hørt om. En av grunnene til det er sannsynlig at min farfar og hans foreldre var alle døde før 1920.

Min fars tante emigrerte i 1893. Hennes sønn var på besøk i 1975, men de siste 20 årene har vi ikke hatt kontakt med noen av etterkommerne. Etter jeg fikk alle de nye opplysningene har jeg ikke prioritert nok tid til denne grenen av fam. Kanskje det blir nå?

Jeg fant forøvrig mine slektninger i 1905 tellinga.

Årets sommertur i DIS-Møre og Romsdal

2009-06-14T10:35:00.068+02:00

Så er årets sommertur gått av stabelen, det er tredje året den har blitt arragert.

Turen startet i Molde med 44 forventningsfulle personer. Første stopp var i Bud med omvisning på Ergan Kystfort som ble bygd i årene 1941-43 av tyskerne for å forsvare den sterkt trafikkerte Hustadvika. Fortet er restaurert og en populær serverdighet i området. I tillegg til vår buss, ventet de 10 busser med interesserte som skulle ha omvisning på fortet i går.

Bildene viser en av lyskasterne oppe på fortet som var rettet ut mot Hustavika. Bildet i midten viser en av de mange underjordiske gangene som gikk mellom komandosentralen og de ulike romma under jorda. På bildet til høyre er vi ute i dagens lys igjen oppe på fortet og ser Bjørnsund i det fjerne.

Etter lunsj på Bryggjen i Bud forsatte turen nordøstover til gravrøysene ved Malefeten. Etter er kort stopp her gikk turen til Hustad kirke. Kirken som står der i dag er fra 1875, men her er det lange historiske tradisjoner. Den gamle døpefonten i messing skal være fra ca 1650.

En del av inventaret fra den gamle korskirka som en gang stod her finnes i De Sandvigske samlinger på Maihaugen. Anders Sandvig var født og oppvokst ikke lagt fra Hustad kirke.
Hustadgodset har vel de fleste historie- og slektsinteresserte hørt om.

Da står siste stopp på programmet igjen og det er Kvitholmen, en nedlagt fyrstasjon på Hustadvika. Første gang Kvitholmen er nevnt er på et hollandsk kart i 1658.

Fyrmesterboligen som fortsatt finnes her skal være fra 1842 da fyrstasjonen ble bygd. I 1865 bodde det 12 personer her og A B Brekke var "fyrforvalter". Som vi ser hadde han 6 barn som vokste oppe her ute på den værharde plassen. Vi ser at de hadde 3 kyr og 3 tønner poteter han kunne sette.

På denne øya ute i havgapet var det en gang 20 mål dyrka jord. Fyrmesteren og fyrmesterassistenten hadde hver sin halvpart av løa.

I 1900 var bare 7 som bodde der ute. Det skyldes nok at fyrvogteren ikke var gift og hadde barn. Vi ser de fortsatt har poteter og de dyrket korn. I 1991 ble fyret automatisert og fraflyttet.

Over til venstre er første "båtlass" på vei til Kvitholmen. Til høyre historietime i "tunet" med leder i DIS-Møre og Romsdal, Jonny Lyngstad. Fyrmesterboligen til høyre og assistenboligen til venstre.
Denne platen er over inngangen til fyret. I midten viser og forteller Jonny fra toppen av fyret. Vi ser vestover mot Bud. Til høyre ser vi naustet på Kvitholmen med utsikt til Stemshesten og mot Teistklubben, tidligere losstasjon og hvor filmen om selen Selik ble innspilt.

Ved naustet var det organisert "spisested"med middag fra catering i Bud.

...å alle var enig om at det var en fin tur...

Det var en kjempeflott tur! Det var svarte skyer og regn da vi startet, men det lysnet mer og mer utover dagen. Som dere ser var det blå himmel så godt som hele tiden mens vi var på Kvitholmen.

Stor takk til nestleder Harald Ormbostad som har organisert det hele.

Flere bilder kan dere se på bloggen til LivS og Oddvar.

"Iskjelder" i 1790

2009-06-11T09:50:00.001+02:00

Da jeg kjørte forbi området ved Grytten gamle prestegård forrige uke kom jeg på noe Professor Sneedorf "fortale" fra sitt opphold på prestegården i 1790.
Hvem Professor Sneedorf var og om hans opphold i Grytten prestegjeld kan du lese mer om her, her og her.

Sneedorf forteller følgende: "Fra Præstegaarden saa jeg ved Foden af et Fjeld en Snefon, hvor Hr. Wille fortalte os, han havde sin Iskjelder til Fedevarer. Han spurgte mig, om jeg havde Lyst at gaa hen og se den, og da jeg troede Stedet var tæt ved os, saa sagde jeg ja. Vi begav os da paa Veien, og først efter en Times Forløb var vi ved Foden af Fjeldet. Her mærkede jeg allerbedst, hvorledes et uvant Øie kan bedrages af disse Fjelde, deres Direction og Størrelse"

Hvor denne snøbreen lå vet jeg ikke. Men da jeg kjørte forbi området og så denne snøbreen ikke langt fra der den gamle prestegården lå (ved garden på bildet) kom jeg på denne historien.
Var det denne han refererte til? Om en ser på bildet i den første linken i innlegget sees snøbreen såvidt til høyre i bildet, ca midt på.
Det er jo vel 200 år siden Sneedorf var her på gjennomreise så mye har endret seg, men kanskje ikke snøbreen??

Men hva oppbevarte han der? Wikipedia sier at fedevarer er handelsvarer med stort fettinnhold som flesk, skinke og smør, men også talg, lys, tran, harpikser osv eller alt som inneholder dyriske og vegetabilske fettstoffer.

P.s som en ser var det kaldt og en del nedbør i forrige uke og den kom i form av snø på toppene.

Moldemarka II

2009-06-09T12:01:00.014+02:00

I innlegget den 24 mai nevnte jeg Jensgurilia og noen lurer kanskje på hva det navnet kommer av.

Historien forteller at budeia Guri tok sitt liv da forloveden Jens stakk av da hun ble gravid. Historien sier hun hengte seg i Jenguritolla, den er for lengst borte.

I Jensgurilia er det både et fint skileik område og parkeringsplass med utgangspunkt for turer både sommer og vinter.

Fra Jensgurilia er det ca 1 times gange til Skihytta i Moldeheia, også et populært utfartsted sommer som vinter. Skihytta ble bygd i 1911.
MOI (Molde og omegn Idrettslag) fikk 2000 kr i lån fra Molde Sparebank da de skulle bygge hytta, men på visse vilkår:
”overnatting og dans og andre utskeielser måtte ikke tillates”. Grunneieren som ga tillatelse til bygging hadde også en betingelse ”det ikke skulle nytes spirituosa innenfor hyttas fire vegger”. Dans skulle heller ikke forekomme.
MOI formannen den gang sa i åpningstalen sin bl.a at hyttas formål var å trekke ungdommer vekk fra gatelivet og ”gi de et hjem i naturen”.

Skihytta har vært ombygd flere ganger, siste gang rundt 1990. Den holder åpnet på søndager fra 1 sep. til 1 mai. Utsikten er upåklagelig selv en overskyet dag.

Bloggferie

2009-06-06T23:46:00.007+02:00

Etter å ha hatt et par ukers ”bloggferie” får jeg se hvor mye tiden strekker til til nye innlegg i ukene som kommer og om inspirasjonen er tilstede.

Til tross for manglende blogginnlegg har jeg ikke hatt helt skrivefri. Sammen med min slektning Ågot har jeg fullført et ni siders bidrag til årets årbok for Rauma Historielag. Det ble avlevert til ”boknemda” på fredag. Da spørs det om den går gjennom sensuren....

Historien handler om Edvard på vel 20 år som utvandret fra Romsdalen, reiser bokstavelig talt jorden rundt og ender med å drukne i elva like ved hjemstedet da han skulle hjem en ”snartur” for å hente familien. Alt dette skjedde først på 1900-tallet.
I tillegg til lokal informasjon har vi ved hjelp av Digitalarkivet, Slektsforum og Ancestry funnet spor etter Edvards liv i Norge og reisen ute i den store verden. Det har vært spennende å følge i hans fotefar.