Lørdag (forrige) så jeg en dødsannonse i lokalavisa som gjorde at jeg lurte på om det kunne være en etterkommer etter min farmors søster Petra. Min farmor som jeg skrev om i forrige innlegg hadde åtte søsken og jeg har ikke full oversikt over alle deres etterkommere.
Petra hadde flyttet fra Grytten/Rauma til Fræna tidlig på 1920 tallet. Hun var født i 1895 så det var jo opplagt at hun var død. Jeg hadde giftermålet hennes og dermed mannens etternavn. Jeg søkte på Gravminner i håp om at hun var registrert der. Og heldigvis, jeg fant både Petra og mannen på en av de kirkegårdene som er blitt registrert i Fræna. Mannen døde for vel 40 år siden og Petra for knapt 30 år siden.
Jeg bestemte meg derfor at jeg på mandag skulle stikke innom lokalavisa og finne dødsannonsen hennes. I dødsannonsen regnet jeg med å finne navn på barn og barnebarn, kanskje det til og med kunne være noen jeg allerede kjente eller viste av. Spennende tanke.
I fjor lånte jeg farmors album av min onkel og skannet alle bildene. Dessverre manglet altfor mange av bildene navn, men med god hjelp har jeg fått på plass mange.
Bildet til venstre skal være av Petra, hennes mann og sønn. Rent så idyllisk.
På frokostbordet mandag morgen lyser lokalavisas forside mot meg med store bokstaver "FANT SLEKTA. Tilfeldigheter førte amerikanere til Farstad". Artikkelen forteller at tilfeldigheter på Facebook gjorde at to brødre fra Minnesota fant slekta i Fræna og var nå på besøk.
Deres oldefar Kristoffer hadde utvandret i 1881. Siden etternavnet til Petra på nytt kom opp ble jeg nysgjerrig. Riktignok er dette et veldig vanlig navn i området, men for moro skyld sjekket jeg hvem denne Kristoffer var og jo da; han var halvbror til svigerfaren til Petra.
Selv om jeg ikke er i slekt med denne familien satt jeg nesten igjen med den følelsen. På en måte er vi jo i slekt; Kristoffers oldebarn er jo firmenninger med mine tremenninger.
I lokalavisa fant jeg dødsannonsen jeg lette etter. Petra hadde bare en sønn og da må det jo være han som er sammen med foreldrene på bildet. Til tross for at Petra og mannen bare fikk en sønn ble de en stor familie etter hvert. Sønnen fikk fem barn og 12 barnebarn. Så nå er det å prøve å få kontakt med en eller annen av de. Siden Facebook ga resultat for amerikanerne er det vel verdt et forsøk for meg også.
søndag 22. januar 2012
onsdag 4. januar 2012
Tilbakeblikk
Siden det i dag er tre år siden jeg opprettet bloggen tenkte jeg å markere det med å prøve å komme igang igjen med blogging etter seks mnd fravær.
På slutten av et år er det vanlig å se tilbake på det året som er gått, men jeg starter det nye året med litt tilbakeblikk.
For knapt et år siden fikk jeg som mange andre bloggere en utfordring, 4 x 4. Det ene punktet var "4 ting på ønskelisten" og jeg skal fortelle om resultatet av et av ønskene.
Det ønsket som ble realisert først var møte med fire søskenbarn i Oslo i slutten av mars. Foruten meg var det to søskenpar og vi hadde ikke møtt hverandre på mange tiår. Det ble et kjempeflott møte. Gamle minner og historier kom for en dag.
Som ivrig slektforsker kunne jeg ikke komme til dette møtet uten et hefte om vår felles bestemor og hennes etterkommere. Heftet ble på 21 sider og alle fikk et eksemplar. Selv om jeg hadde mye opplysninger håpet jeg og regnet med at det ville bli en del supplering under og etter treffet. Og det ble det.
Her ser dere bilde av vår flotte bestemor Anne Oline Johansdatter f. 1891 i Isfjorden. Hennes far Johan Odin Olsen var født på Væresgjerdet i Strinda i 1865. Da han giftet seg i Heen kirke i Isfjorden i 1887 hadde han "etternavnet" Ranheim. Johan Odin var en av mine to forfedre som ikke kom fra Grytten prestegjeld.
Som for mange andre ble ikke livet bare lett for Anne Oline. Hun ble gift med min bestefar i 1915. De fikk tre barn. I løpet av fire år mistet hun sin førstefødte, en datter, ektemannen og svigerfaren. Min bestefar og oldefar døde i spansken i 1919 med to dagers mellomrom og dattera døde bare 2 uker gammel. Hun satt da alene igjen med to sønner.
Vel et år senere giftet Anne Oline seg med en enkemann med fem barn, hun hadde to og sammen fikk de fem barn. Den gang som nå var det ikke bare enkelt med mine, dine og våre barn.
Hun sovnet inn en høstdag i 1968.
På slutten av et år er det vanlig å se tilbake på det året som er gått, men jeg starter det nye året med litt tilbakeblikk.
For knapt et år siden fikk jeg som mange andre bloggere en utfordring, 4 x 4. Det ene punktet var "4 ting på ønskelisten" og jeg skal fortelle om resultatet av et av ønskene.
Det ønsket som ble realisert først var møte med fire søskenbarn i Oslo i slutten av mars. Foruten meg var det to søskenpar og vi hadde ikke møtt hverandre på mange tiår. Det ble et kjempeflott møte. Gamle minner og historier kom for en dag.
Som ivrig slektforsker kunne jeg ikke komme til dette møtet uten et hefte om vår felles bestemor og hennes etterkommere. Heftet ble på 21 sider og alle fikk et eksemplar. Selv om jeg hadde mye opplysninger håpet jeg og regnet med at det ville bli en del supplering under og etter treffet. Og det ble det.
Her ser dere bilde av vår flotte bestemor Anne Oline Johansdatter f. 1891 i Isfjorden. Hennes far Johan Odin Olsen var født på Væresgjerdet i Strinda i 1865. Da han giftet seg i Heen kirke i Isfjorden i 1887 hadde han "etternavnet" Ranheim. Johan Odin var en av mine to forfedre som ikke kom fra Grytten prestegjeld.
Som for mange andre ble ikke livet bare lett for Anne Oline. Hun ble gift med min bestefar i 1915. De fikk tre barn. I løpet av fire år mistet hun sin førstefødte, en datter, ektemannen og svigerfaren. Min bestefar og oldefar døde i spansken i 1919 med to dagers mellomrom og dattera døde bare 2 uker gammel. Hun satt da alene igjen med to sønner.
Vel et år senere giftet Anne Oline seg med en enkemann med fem barn, hun hadde to og sammen fikk de fem barn. Den gang som nå var det ikke bare enkelt med mine, dine og våre barn.
Hun sovnet inn en høstdag i 1968.
Abonner på:
Innlegg (Atom)