Amerikansk statsborgerskap, en hundre års markering

"Certficate of Naturalisation, No. 166471, issued on the 28 day of March, A.D 1911"
En mnd. forsinket kan jeg "feire" 100 års dagen for at min farfar Ole fikk Amerikansk statsborgerskap.

Jeg visste at han var over ti år i Amerika og jeg visste at han giftet seg i 1915 med min farmor, men at han ble Amerikansk statsborger visste jeg ikke før inntil nylig.

Jeg har hatt abonnement på Ancestry i flere år, men det kommer stadig nye kilder å lete i. I vinter fant jeg altså noen "papirer" som indikerte at han sannsynlig hadde søkt om statsborgerskap.  I forrige mnd. fikk jeg tilsendt kopier for en billig penge-10 dollar.
Jeg fikk opplysninger som viste at han sendte inn sin "Declaration of intention" 10 april 1905 og "Petition for Naturalization"27 des. 1910 før han altså ble Amerikansk stasborger våren 1911.

I fjor kom jeg over hans tilbakekomst til Liverpool fra Halifax. Men det var lite opplysninger jeg fikk tilgang til fordi jeg da kun hadde U.S medlemskap og det innbefatter ikke England . Da var det bare en ting å gjøre; oppgradere medlemskapet...
Han ankom Livepool 9 des 1911 og jeg vil tro at han med det ble med det årets julegave for faren. Moren var død for syv år siden og hans eneste søsken var en søster i Amerika.

Ole reiste til Amerika fra Ålesund 14 mars 1900. Han reiste som mange andre via Liverpool (utreise 21 mars) og ankom Ellis Island 30 mars.  Etter alle formaliteter der reiste han videre til Thief River Falls nord i Minnesota hvor hans eldre søster var bosatt. I Cencus 1900 bor han sammen med søstera og mannen. I 1905 bor han fortsatt i Thief River Falls, mens han i 1910 er "masonworker" i East Grand Forks i Minnesota.
Ved ankomst Liverpool på tilbaketuren er han reg. som snekker og jernbanearbeider.
Raumabanens utbygging startet kort tid etter dette så jobber ble det nok av de neste 13 årene, mer om den kan leses her og her.
Men Ole ble ikke så gammel. 29 okt 1918 dør han i Spanskesyken, to dager før sin far.
Min farmor stelte de syke, men hverken hun, min far eller onkel ble syke.

Et spørsmål får jeg nok ikke svar på: Hvorfor reiste han hjem igjen etter å ha vært 11 år i Amerika og blitt Amerikansk statsborger? Skulle han bare hjem en tur på besøk og så traff han farmor? Jeg liker  å tro det.

Oberst Heg og Madison, Wisconsin.

Siden Oberst Hans Christian Heg er i "vinden" f.t. og bl.a. omtalt i A-magasinet 8. april og hos DIS-leder vil jeg også fortelle om mitt "møte” med Obersten. (Klikk på bildet og forstørr så ser dere oppl. som står på sokkelen)

På Amerikaturen sist høst, som jeg har omtalt i flere blogginnlegg, fikk jeg også hilst på Heg - i alle fall statuen av han.
Det finnes riktignok flere statuer av han i Amerika, men den jeg tok bilde av står utenfor Capitol bygningen i Madison, Wisconsin.
Vi var der så tidlig på formiddag at det var vanskelig å få et godt bilde p.g.a. sol og skygge.


Dagens Capitol bygning i Madison ble bygd mellom 1906 og 1917. Den første ble bygd allerede i 1838, men ble ertattet av en større bygning i 1863 som senere ble ødelagt i en brann.

Tidligere i år leste jeg dobbeltbindet "Drømmen om Amerika" og "Gullrush" av Torill Brekke og der er Heg tatt med i historien. 

I Madison ligger også NAGC & NL som vi avla besøk en søndag morgen kl 09. Som dere skjønner var det ikke noe latmannsliv på turen, men veldig mye spennede å oppleve. Naeseth Library har den mest omfattende samling av norske og norsk-amerikanske genealogiske ressurser i USA.

Mennene utenfor bygningen er leder for DIS-Møre og Romsdal Jonny Lyngstad og hans fjerne slektning Blaine Hedberg som er leder for forskning og publikasjoner ved senteret.

Biblioteket har bl.a bygdebøker fra flere steder i Norge som er gitt ved donasjon. Jonny fant også sine bygdebøker som han hadde sent over.