Raumabanen på godt og vondt

I 1908 ble det vedtatt i Stortinget at det skulle bygges jernbane fra Dombås til Åndalsnes. Bygginga startet i januar 1912 og 29 nov 1924 gikk det første offisielle toget fra Dombås over Lesja til Åndalsnes med bl.a Kong Haakon VII og statsminister Johan L Mowinkel ombord. Det første ordinære rutetoget gikk dagen etter, den 30 november. Nesten 13 års anleggsvirksomhet var over.

På det meste var det vel 600 mann som jobbet på jernbanen. Flere av mine slektninger både på far- og morsiden jobbet på anlegget.

For min oldemor medførte Raumabanen både glede og fortvilelse.
Hun hadde vært enke i 10 år da hun i 1917 giftet seg med ”rallaren” Andreas som kom fra Evenes i Ofoten.
Etter anleggsarbeidet var ferdig ble det lite arbeid i Romsdalen så mange måtte flytte til steder der det var arbeid å få.
Andreas reiste i 1929 til Canada på anleggsarbeid, sannsynlig fristet av konens slektninger som hadde vært der flere ganger siden først på 1900 tallet. I 1937 kom han hjem igjen og var hjemme et år uten å få seg jobb. Det var nedgangstider og han som hadde vært borte så lenge stod bakerst i køa når det gjaldt jobber. Han reiste derfor tilbake til Canada i 1938.
Han ble etterhvert lungesyk og kom aldri hjem igjen. Først på grunn av krigen og etter den var over var han for syk til den lange reisen hjem. I februar 1949 døde han i Vancouver og ble gravlagt der.

Kun to måneder senere døde deres eneste sønn knapt 30 år gammel i en tragisk ulykke på jernbanen. Han var banevogter og kunne alle togtidene utenat. 12 april tok han dressinen for å hente sin forlovede på stasjonen, men kom aldri så langt. Mens han var på Sælsbrua – til høyre - kom et arbeidstog og tragedien var uunngåelig. Lyden av dressinen og brusen fra elva gjorde nok at han ikke hørte toget som kom. Arbeidstoget så nok ikke han før det var for sent, jernbanen svinger en del her.

Far og sønn 1937