torsdag 16. juni 2011

Veøya, 1. pinsedag

Tradisjonen tro var det også i år pinsestevne på Veøya. Øyas beliggenhet, den gamle steinkirka -Peterskirka - og prestegarden som finnes der kan dere se her.
Øya nevnes i Snorre flere ganger på 11- og 1200-tallet. Den ligger omtrent midt i gamle Romsdals Amt og var i Middelalderen sammen med Borgund -kaupangen det viktigste tettsted mellom Bjørgvin og Nidaros.

Pinsestevne betyr bl.a at det er gudstjeneste i den gamle steinkirka som stod ferdig rundt 1200. Den innerste delen der altertavla er, ble bygd rundt 1140. Altertavla fra 1625 er faktisk et skap som kan lukkes. Den skal være en av Nordens mest særpregede "Katekismetavler". Fadervåret er malt i midten og nattverdordene på "skapdørene". Under alterduken er det et steinalter fra middelalderen.
Det er alltid populært å gifte seg og ha barnedåp i kirka. Denne pinsedagen var tre barn som ble døpt. Dåpefonten er fra 1740.




Før 1907 var Veøy gamle kirke hovedkirke for Veøy prestegjeld som den gang var stort. Fra alle sogna måtte en i båt for å komme til hovedkirken og det ble for tungvint etter som ferdselsmønsteret forandret seg. På fastlandet ble tre nye kirker ble tatt i bruk i 1907 og på øya Sekken i 1908. Samtidlig med dette bestemte departementet at den gamle kirka skulle bevares som et fortidsminne og at det hver første pinsedag skulle holdes gudstjeneste her.
I 1970 ble Veøy prestegjeld offisielt nedlagt og de sokna som nå var igjen av det gamle Veøy prestegjeld ble flyttet til henholdsvis Bolsøy og Grytten.

Portrettet er av Thomas von Westen, pietisten og "Samenes apostel" som var prest på Veøya i årene 1711-1716.

Til høyre har selveste Thomas entret prekestolen for å gi menigheten noen "sannhetens ord".
Det var i år vist en dramatisering av Thomas von Westen si tid på Veøya.

Både før, under gudstjenesten og ved dramatiseringa var det flott saksofonmusikk av Tore Ljøkjel. (som forøvrig blir å høre fra hurtigruten når den anløper Molde i morgen kveld)

Prestegården består egentlig av to bygg som ble bygd mellom 1750-53. De ble bygd sammen med et tårn på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1905 ble prestegården solgt på auksjon til marineløytnant og forfatter William Coucheron Aamot. Han flyttet med familien til øya og ble boende der til sin død i 1948. Det var hans sønn Wilhelm som testamenterte prestegården til Romsdalsmuseet i 1990.


På plansjen til venstre som forøvrig var helt nye til denne helga kan dere lese mer om kjøpstedet som lå her for 7-800 år siden. (Tror det skal gå an å lese om det forstørres)


Plansje nr 2 forteller litt om hvordan en antar den første kirka var, dette på bakgrunn av arkeologiske utgravinger på 1990- tallet.
Utgravingene ble gjort av Brit Solli som fant at det her på øya var kristne begravelser allerede 80 år før slaget på Stiklestad.


Kilde: Jubileumsbok for Holm, Rødven og Veøy kyrkjer 1907-2007.

Romsdalsmuseet årbok 1991 har Veøya som tema.
Veøyboka ble utgitt av Romsdalmuseet i 1999.

fredag 10. juni 2011

Kveldstur til Sekken

DIS-Molde inviterte til kveldstur til øya Sekken som ligger i Romsdalsfjorden rett utenfor Molde - den største øya midt på bildet.


Etter en fergetur på ca 40 min gjennom idylliske holmer og skjær og deretter en liten biltur på vel 5 min var første stopp ved Sekken kirke eller kapell som den het tidligere. Kirken ble bygd i 1908, og har sitteplasser for 160. I dag bor det omtrent 175 personer på øya.
(og her var det "ledninger" i veien igjen...)

Frem til 1907 var sognekirken for innbyggerne på Sekken gamle Veøy kirke på Veøya som dere kan lese litt mer om her

Kirkeklokken på Sekken er den ene malmklokka som var i gamle Veøy kirke. Den ble kjøpt på auksjon for 1800 kr.

Maria Vigeland, niese av Gustav Vigeland, stod for maling og dekoring i kirken.

Neste (og siste) stopp på turen var Sekken bygdemuseum. Her ble det servert lapskaus og rabarbrakake med is. Og av alle ting vi kunne sitte ute å nyte det hele. Sist lørdag morgen hadde det blåst så voldsomt at taket på "partyteltet" hadde blitt revet av, derfor en masse rør over hodene på oss.

Det hvite huset er den gamle skolen på sørsiden av øya, den ligger på Eik. Skolen ble bygd i 1871 og ble brukt frem til 1968 da nyskolen ble tatt i bruk. Nå er det museum og her har de klart å samle utrolig mye forskjellig.
Her er bare et par ting fra samlinga: til venstre en "6-manns" pult, mens under en plansje over "Det metriske system fremstillet til Brug ved Anskuelses-undervisning i skole og hjem av Professor C.Bopp."  Her var det flere kister, gammelt skredder- og skomaker verktøy, en tykk koloss av en bibel fra 1722 osv.

Like bak skolen ligger Mariehuset.  

Navnet sitt har det fått etter  Jørgine Marie Jørgensdatter Eik f. 1882 på Sekken. Hun bodde i huset og brukte den blå sengebenken som seng frem til sin død i 1969.


Huset har levd en omflakkende tilværelse, det har nemlig blitt flyttet fem ganger. 

Som dere ser ble det en flott ettermiddag/ kveld på Sekken denne juni kvelden. Ferga som skal hente oss heter selvfølgelig Sekken.


Om det er noen som har lyst til å se mer fra Sekken kan en se programmet "Rundt neste sving" med Andreas Lunnan her

onsdag 8. juni 2011

Fosser i øvre del av Romsdalen.

Vi har hatt noen dager tidligere som kunne minne om det en kaller sommer, men i det siste ukene har disse dagene glimtet med sitt fravær.
Så hva opplevde jeg mandag ? En sen vårdag og en sommerdag? Tja det er ikke godt å si hva det var.
Øverst i Romsdalen var det i alle fall 18-20 varmegrader på ettermiddagen, mens det nede på Åndalsnes vare bare 13 gr.
Til lenger opp Romsdalen jeg kom til varmere ble det og fossene ned langs fjellene ble støre og større. De var et flott skue som ikke kommer helt til sin rett på bildene.

Ølmåa

Ølmåa er den en blir oppmerksom på først, den ligger på høyre side av dalen etter at en har passert Marstein. Den har ikke den største vannføringa, men den er den syvende høyeste fossen i Norge og Europa med fall på 720 m.
Det var litt vanskelig å stoppe på rett sted for å unngå ledningene, men, men 
Brudesløret


På venstre side av dalen sees   Brudesløret. (Joda den finnes i Romsdalen også)

Fossen til høyre er også på  venstre side like sør for Brudesløret. Jeg må desverre innrømme at jeg ikke husker navnet.
Det er kanskje noen der ute som kan hjelpe meg ?

Etter å ha passert disse ser man Døntefossen på høyre siden  av dalen.
Døntefossen
Vermefossen
Den skal ha en samlet fallhøyde på 700 m og være Europas 9. høyeste. Den har fire fall hvor det lengste er  på 200 m.

 Bildet til venstre viser   
 Vermefossen med det gamle kraftverket. 
 Dette kraftverket ble startet i 1917 og for de som er interessert kan det leses mer om det her.

mandag 9. mai 2011

Rauma, sentral i kristningen av Norge ?

På 60-tallet ble det funnet flere gjenstander på Åndalsnes som kan være fra et gravsted fra yngre jernalder ( 550-1050 e. Kr.)
I uken som kommer vil det bli foretatt utgravinger der disse funnene ble gjort.
Det er forsker Sæbjørg Walaker Nordeide fra Senter for Middelalderstudier ved Universitetet i Bergen som skal stå for utgravingene. I tillegg blir det utgravinger ved gravhaugene på Horgheimseidet.

Forskningen Nordeide har gjort så langt viser at Rauma var sentral når det gjaldt kristningsprosessen i Norge. Hun håper at funn ved utgravingen kan si mer om dette.
I slutten av mai har hun invitert kolleger fra inn- og utland til en workshop i Rauma

Men allerede førstkommende tirsdag kan du høre henne fortelle om forskningen hun har gjort og om utgravingen hun skal gjøre.
Så møt opp på  
Rauma Folkebibliotek tirsdag 10 mai kl 19.30

Rauma Historielag er arrangør og du kan lese mer om dette på nettsiden deres

torsdag 28. april 2011

Amerikansk statsborgerskap, en hundre års markering

"Certficate of Naturalisation, No. 166471, issued on the 28 day of March, A.D 1911"
En mnd. forsinket kan jeg "feire" 100 års dagen for at min farfar Ole fikk Amerikansk statsborgerskap.

Jeg visste at han var over ti år i Amerika og jeg visste at han giftet seg i 1915 med min farmor, men at han ble Amerikansk statsborger visste jeg ikke før inntil nylig.

Jeg har hatt abonnement på Ancestry i flere år, men det kommer stadig nye kilder å lete i. I vinter fant jeg altså noen "papirer" som indikerte at han sannsynlig hadde søkt om statsborgerskap.  I forrige mnd. fikk jeg tilsendt kopier for en billig penge-10 dollar.
Jeg fikk opplysninger som viste at han sendte inn sin "Declaration of intention" 10 april 1905 og "Petition for Naturalization"27 des. 1910 før han altså ble Amerikansk stasborger våren 1911.

I fjor kom jeg over hans tilbakekomst til Liverpool fra Halifax. Men det var lite opplysninger jeg fikk tilgang til fordi jeg da kun hadde U.S medlemskap og det innbefatter ikke England . Da var det bare en ting å gjøre; oppgradere medlemskapet...
Han ankom Livepool 9 des 1911 og jeg vil tro at han med det ble med det årets julegave for faren. Moren var død for syv år siden og hans eneste søsken var en søster i Amerika.

Ole reiste til Amerika fra Ålesund 14 mars 1900. Han reiste som mange andre via Liverpool (utreise 21 mars) og ankom Ellis Island 30 mars.  Etter alle formaliteter der reiste han videre til Thief River Falls nord i Minnesota hvor hans eldre søster var bosatt. I Cencus 1900 bor han sammen med søstera og mannen. I 1905 bor han fortsatt i Thief River Falls, mens han i 1910 er "masonworker" i East Grand Forks i Minnesota.
Ved ankomst Liverpool på tilbaketuren er han reg. som snekker og jernbanearbeider.
Raumabanens utbygging startet kort tid etter dette så jobber ble det nok av de neste 13 årene, mer om den kan leses her og her.
Men Ole ble ikke så gammel. 29 okt 1918 dør han i Spanskesyken, to dager før sin far.
Min farmor stelte de syke, men hverken hun, min far eller onkel ble syke.

Et spørsmål får jeg nok ikke svar på: Hvorfor reiste han hjem igjen etter å ha vært 11 år i Amerika og blitt Amerikansk statsborger? Skulle han bare hjem en tur på besøk og så traff han farmor? Jeg liker  å tro det.

onsdag 13. april 2011

Oberst Heg og Madison, Wisconsin.

Siden Oberst Hans Christian Heg er i "vinden" f.t. og bl.a. omtalt i A-magasinet 8. april og hos DIS-leder vil jeg også fortelle om mitt "møte” med Obersten. (Klikk på bildet og forstørr så ser dere oppl. som står på sokkelen)

På Amerikaturen sist høst, som jeg har omtalt i flere blogginnlegg, fikk jeg også hilst på Heg - i alle fall statuen av han.
Det finnes riktignok flere statuer av han i Amerika, men den jeg tok bilde av står utenfor Capitol bygningen i Madison, Wisconsin.
Vi var der så tidlig på formiddag at det var vanskelig å få et godt bilde p.g.a. sol og skygge.


Dagens Capitol bygning i Madison ble bygd mellom 1906 og 1917. Den første ble bygd allerede i 1838, men ble ertattet av en større bygning i 1863 som senere ble ødelagt i en brann.

Tidligere i år leste jeg dobbeltbindet "Drømmen om Amerika" og "Gullrush" av Torill Brekke og der er Heg tatt med i historien. 

I Madison ligger også NAGC & NL som vi avla besøk en søndag morgen kl 09. Som dere skjønner var det ikke noe latmannsliv på turen, men veldig mye spennede å oppleve. Naeseth Library har den mest omfattende samling av norske og norsk-amerikanske genealogiske ressurser i USA.

Mennene utenfor bygningen er leder for DIS-Møre og Romsdal Jonny Lyngstad og hans fjerne slektning Blaine Hedberg som er leder for forskning og publikasjoner ved senteret.

Biblioteket har bl.a bygdebøker fra flere steder i Norge som er gitt ved donasjon. Jonny fant også sine bygdebøker som han hadde sent over.

mandag 7. mars 2011

Digitalarkivet, søk i "alle basar"

Jeg har prøvd søk i ”alle basar” i ca et års tid, men ikke stolt helt på det da jeg ikke har funnet de personene jeg testet ut.

Som test brukte jeg bl.a. emigrantprotokollen og søkte etter min bestefar og hans søster. De finnes begge i emigrantprotokollen fra Ålesund. I ”alle basar” søket skrev jeg nøyaktig de samme navn som de var reg. med i emigrantprotokollen, men jeg fikk ikke noe tilslag.
Jeg antok at alt ikke var lagt til alle baser funksjonen enda og lot det bli med det.

Da Laila for vel en uke siden skrev om dette i et blogginnlegg testet jeg søket igjen, men fortsatt ingen tilslag på de søkte personer.

Etter en henvendelse til Digitalarkivet for å få en forklaring sier de at de ikke vet med sikkerhet hva årsaken er. De tror kanskje det skyldes at det er oppgitt alder og ikke fødselsår i kolonnene for dette. Står det ikke fire siffer i kolonnen for fødselsår klarer ikke systemet å regne ut fødselsåret og da blir ikke personene tatt med. Mine to testpersoner er oppført med alder.

Videre sier de at alle data vil bli flyttet til et nytt søkesystem i løpet av året og da vil det ikke bety noe om det er et eller flere siffer.

Dette må vel også gjelde de andre basene som er knyttet til søket i "alle basar".

Den som venter på noe godt venter antagelig ikke forgjeves.

mandag 21. februar 2011

Hvem tror jeg at jeg er ?

Ikke bare tror, men jeg vet at jeg er syvmenning med Kristin Krohn Devold. Om dere ikke så programmet "Hvem tror du at du er?" med henne i går kan dere se det her.

Vi er ikke syvmenninger bare en gang, men via to grener på morsiden og en gren på farsiden. Inngiftet i Raumadalen har vært ganske stort. Regelen som i tidligere tider sa at man skulle "kjenne sine syv ledd" for å unngå inngifte ble tydelig "glemt" etterhvert.

Jeg har tidligere skrevet om hennes 3 x tippoldefar Halvor Halvorsen Ophuus her og hans svigersønn (hennes 2 x tippoldefar) Nils Olsen Devold i dette blogginnlegget.

Vår felles link er Nils Olsen Devolds far og mor som er søsken med mine 3 x tippoldefedre på morsiden og farsiden.

Om gården Devold og Romsdalsmarkedet har jeg også blogget tidligere.

Programmet viste at man ved litt slektsforskning kan bekrefte eller avkrefte ulike familiemyter. Her ble det bekreftet at både mormorens gullgraving i Alaska og familiens tilknytning til Haseatene kun var nettopp det, en familiemyte.
Programmet forøvrig - tja....
Alle åtte programmene har vist lite av de kildene som ligger lett tilgjengelig for alle og enhver. Men det har nok ikke vært programmets hensikt.

mandag 7. februar 2011

Slektsforskning og Hendricks, MN

Under DIS-Norges turen i USA i høst ble jeg spurt av en annen deltager, Magne, om jeg hadde kjennskap til Isfjorden. Og det har jeg jo, det er kun 7 km mellom Åndalsnes og Isfjorden. I tillegg er min farmor fra Isfjorden.
Magne lette etter etterkommere av en gren i fam. som hadde flyttet dit midt på 1800-tallet. Jeg fikk en lapp av Magne med noen navn og årstall på og jeg lovet at jeg skulle se på det når jeg kom hjem. Som sagt så gjort. Familien fant jeg raskt og jeg fant etterkommere opp til i dag. Via en bekjent i Isfjorden fikk jeg navn og tlf.nr på den som hadde beste oversikt over fam. og han ønsket Magne velkommen til å ta kontakt.

I januar kom det en etterlysningSlektsforum etter etterkommere til den samme fam. Denne etterlysningen kom fra Amerika. Jeg gjorde Magne oppmerksom på dette og sendte han amerikanerens e-post adr. Kanskje han hadde slektninger i Amerika han ikke viste om?
Og det stemte. Kun ni dager senere får jeg en e-post fra Magne hvor han forteller at han har fått mange nye amerikanske slektninger. Men det var ikke alt. Charles som amerikaneren het var fødd og oppvokst i Hendricks, Minnesota. Han og søsknene brukte nå gården som sommersted.

På Amerikaturen i høst overnattet vi privat i denne lille byen på vel 700 innbyggere. De hadde forberedt seg godt og hadde gjort mye for at vi skulle få et minnerikt opphold i byen.

Den kvelden vi kom til Hendricks møtte vi ”hele” byens befolkning i Singsaas kirke og der var også flere av Magnes slektninger som han dessverre ikke viste om da.
Familien Magne overnattet hos i Hendricks kjente godt til Charles.



Så verden blir bare mindre og mindre....med slektsforskning!

tirsdag 1. februar 2011

4 x 4, en utfordring

Ingmar utfordret meg på lørdag til 4 X 4, men jeg så den ikke før søndag kveld. Ingmar tok utfordringen på sparket, mens jeg er litt tregere av meg….
Siden jeg leste utfordringa på søndag velger jeg den som bakgrunn for

4 ting jeg har gjort i dag:
Vært på jobb.
Slappet av på sofaen etter middag.
Sett den spennende finalen i håndball VM for herrer.
Sett "Hvem tror du at du er ?"

4 ting på ønskelisten:
At mine nærmeste får være friske.
Kanalferie i sør Frankrike.
Få til et treff med søskenbarna i Osloområdet.
At Rauma Historielag greier å doble medlemsantallet i 2011.

4 ting jeg liker dårlig:
At det er mildt og regner (det er da vinter)
Løgn og bedrag.
Det ble vel egentlig fire ting 

4 personer som utfordres:
Har problem med å fylle listen 
Kristins Hus
Utkledd
 Glede  

søndag 16. januar 2011

Australia til Alaska i 1901

I 2009 blogget jeg litt om Edvard som reiste jorden rundt for så å drukne i elva Rauma like ved hjemstedet.
I Rauma Historielags årbok samme år kan hele artikkelen leses - "En trist skjæbne på Skjerve".

Edvard reiste fra Trondheim i januar 1900 med Quensland, Australien som reisemål. Ved hjelp av en australsk slektsforsker fikk vi bekreftet at Edvard "var oppført i passasjerlisten til S.S. Oruba som ankom Oueensland 5. mars 1900. Skipet seilte fra London 19. januar. [...]

Slektsforskeren forteller at det ikke var ”immigrasjonssentraler” i Australia slik som i Amerika, og han sier det derfor er vanskelig å fastslå hvor Edvard gikk i land.
[...]

En avisartikkel fra 1904 om hendelsen hvor Edvard druknet, fortelles at Edvard også var i Alaska og på Ancestry finner vi at: 19. januar 1903 signerer Edvard et papir som viser at han har til hensikt å søke om amerikansk statsborgerskap. I erklæringen oppgir han bosted som Wrangell i Alaska. Siden han nå har bestemt seg for at han vil bli ”amerikaner”, må vi gå ut fra at han har vært i Alaska en tid, og funnet ut at her vil han være. Det bekrefter også at han ikke kan ha vært særlige lenge i Australia.

Ifølge den før nevnte australske slektsforskeren, var det lite ”ordinær rutetrafikk” fra Australia til Alaska eller Amerika. Den mest sannsynlige reisemåten for Edvard var at han fikk hyre på en båt, og på den måten kom seg til Alaska.


Broren til hans (Edvard) forlovede Ellen, Amund, reiste fra Trondheim dagen etter Edvards skip kom til Brisbane. Amund hadde også Queensland som reisemål. Amund og en nabo, Nils Harkieldsen, finnes i passasjerlistene til skipet S.S. Ottona som ankom Queenland 30. april. I 1910 var Amund i Sitka i Canada og det er registrert at han kom dit i 1901. Kan de alle ha reist sammen fra Australia til Alaska? Amund kan jo ha reist til Canada etter at Edvard ikke kom tilbake.
Så langt artikkelen

I går tror jeg at jeg fant svar på spørsmålet hvordan og når reiste Edvard til Alaska!

På Ancestry.com fant jeg Nils Harkieldsen søknad om amerikansk statsborgerskap og der står: at han emigrerte til USA fra Brisbane, Australia på skipet Sierre. Han ankom San Francisco 15 april 1901.
Nils var bosatt i Wrangel, Alaska til ca 1920 og det var jo i Wrangel Edvard var bosatt da han i 1903 fylte ut skjemaet "Declaration of Intention".

Jeg er temmelig sikker på at Edvard, Amund og Nils møttes i Australia og reiste sammen til Alaska.

fredag 7. januar 2011

Tvillingbyer

Tvillingbyer dukket stadig opp på vår tur i Midtvesten. For dere som har lest tidligere innlegg vet at DIS-turen startet i tvillingbyene Minneapolis og St. Paul for deretter å besøke tvillingbyene Moorhead og Fargo.

Som om det ikke var nok stoppet vi på dag seks i byen Whapeton (B) sør i Nord-Dakota for å spise lunsj. Denne byen er også en tvillingby, nemlig til Breckenrigde i Minnesota. Som i Fargo og Moorhead ligger byene i hver sin stat.

To elver møtes i Whapeton og Beckenridge og danner Red River som skiller Fargo fra Moorhead (som tidligere omtalt).

De første nybyggerne bosatte seg her i 1869 og veksten skjedde i takt med jernbaneutbyggingen. Jernbanen igjen førte til stor bygging av "elvebåter" (flat boats) for å frakte gods fra jernbanen via Red River til Canada. I dag bor det bortimot 15 000 til sammen i disse to byene.
Whapeton fikk sitt nåværende navn i 1873 etter Whakpetonwan indianerne som betyr "leaf dwellers".

Her i Whapeton vokste min firmenning Deb opp (kommer litt om henne senere)

________
Som dere ser på kartet ligger byen Sisseton sørvest for Whapeton. I denne byen bodde Lars Stavik og sønnene som jeg skrev om her.
I Bergen Lutheran Church i Sør-Dakota er et utdrag av brevene mellom brødrene Lars og Knut blitt en forestilling som er vist over 50 ganger.

tirsdag 4. januar 2011

Norsk Høstfest

Det er vel på slutten av et år en skal mimre og se tilbake, men jeg velger å starte bloggåret på den måten. Jeg har jo via flere innlegg blogget om DIS-turen til Amerika, men har fortsatt noe jeg har lyst å fortelle om den turen. Noen vil nok kanskje si at det meste er gammelt nytt, men for noen er det kanskje et par nyheter også.

På dag fem var målet Minot i Nord Dakota og Norsk Høstfest som ble arrangert for 33 gang. Navnet er ikke dekkende i dag da både Sverige, Danmark, Finnland og Island deltar, amerikas største Skandinaviske festival.
I festival dagene får en servert norsk mat og kulturtradisjoner - norskere enn i Norge?
Hvert land har sin egen hall, men varene/utstillingene var ganske blandet i de ulike hallene. Her representert ved den norske, selvfølgelig


Slik spises lutefisk i USA!!. Jeg er glad i lutefisk med lefse til, men kjøttbollene hører så absolutt ikke til. Det kan de ikke ha lært av nordmenn.


Her var mye flott norsk håndarbeide.




En slik festival hadde selvfølgelig en "ekte Miss".

Årets Ms. Norsk Høstfest var 18 årige Piper Jones. For å bli valgt til Ms Norsk Høstfest må en naturlig nok ha norske aner.
Det var 12 håpefulle som møtte til intervju hvor Piper gikk av med seieren. 
Og hvor kom Pipers aner fra?
Jo, enten dere tror det eller ei - de kom fra Molde.

Piper er oppvokst i Bottineau i Nord Dakota, nesten ved grensen til Canada. Fam. flyttet til Minot da Piper skulle begynne på high school. Hun er nå student ved Minot State University.

Hun fortalte at hennes oldeforeldre (?) het Anne Gustava Havnen og Tomas Strande. I forhold til andre opplysninger som ble gitt må de ha vært hennes tippoldeforeldre.

Jeg finner en Tomas K Strande som reiste fra Ålesund i 1900. Dette stemmer med opplysninger funnet på Ancestry.com og de opplysninger som ellers ble gitt. Anne Gustavas etternavn tyder på at hun også kan være fra Molde området, men hun var ikke så lett å finne. Ved census 1910, 20 og 30 bor de i Reno Valley i Nord Dakota.

Piper sier at Norsk Høstfest alltid var første prioritet hos besteforeldrene og de tok henne med. Hun sier at hun ikke kan huske å ha gått glipp av en høstfest. Etter at hun begynte på skolen fikk hun fri så hun kunne være med besteforeldrene til Minot.

Takk til Jonny L får lånet av tre av bildene.