tirsdag 31. mars 2009

"Mannen" truer

Sommeridyll og gøy på landet er nå definitivt over for meg og mine. I alle fall når det dreier seg om Romsdalen.

1300 meter rett opp fra dalbotnen står ”Mannen” og speider utover Romsdalen.

Han ser nå fredelig ut her han står, i alle fall sett nedenfra.

Kommer en nærmere ser han ut som til høyre på bildet. Jeg synes han ligner mer på et dyr enn en mann.

I aviser, TV og radio får vi nå høre og se hvor "truende" han er blitt den senere tiden. Det fortelles at han vil falle ned i dalen og ødelgge det meste i noen km omkrets.

Tidligere stod ”Kjerringa” trofast ved hans side, men først på 50 tallet raste hun nedover fjellsida og siden har han stått der alene. Er det raseriet over dette som nå slår så store sprekker?

NGU forsker og analyserer på hva som sannsynlig vil skje. De tar utganspunkt i sprekkene ved Mannen og antar at ialle fall 5 millioner kubikk med fjell løsner og raser nedover fjellsiden. Beregninger de har gjort tyder på at skredet vil gå over hele dalen da den er ganske trang her.

Elva Rauma vil demmes opp og de antar at demningen blir opptil 10 meter høy. Om raset skjer på en tid hvor vannføringa i elva er stor regner de med at ca 5 km av dalen - fra Horgheim til Monge - vil ligge under vann i løpet av et døgn. Da blir maleriet ”Fra Romsdalsfjorden” som Adelsteen Normann malte i 1875 sannhet. Var han spåmann?
Bildet kan sees på side 74 i boka ”Romsdalslandskapet” av Odd Sørås. Det er ikke Romsdalsfjorden en ser på maleriet, men nemlig et parti fra Horgheim og sørover (mot Monge) som ligger ved et stort vann eller en fjord!!

Men om vi oppholder oss på landstedet når raset kommer er vi allerede begravd i stenmassene før elva kan ta oss.

søndag 29. mars 2009

Brude-egget

Mens jeg lette etter Ane Heen som omkom i bybrannen i Ålesund ble jeg påmint historien om Brude-egget. Hvilket egg det var? Jo en livbåt bygd av Ålesunderen Ole Brude først på 1900 tallet.

Ole Brude var sjømann og hadde opplevd forlis hvor han så at de livbåtene som fantes lett ble knust mot skutesida når de skulle settes på vannet. Han bestemte seg derfor for å konstruere en bedre livbåt, som altså fikk navnet Brude-egget. Navnet fikk den fordi den så ut som et egg. Den første båten fikk navnet ”Uræd”. Her er bilde og mer omtale av livbåten.
I august 1904 - etter bybrannen - la Ole og 3 andre ut på tur over Atlanteren for å bevise at båten fungerte. Turen tok 3.5 mnd fra Ålesund til New Foundland og deretter ca 2 mnd til Glouchester i USA. De fikk orkan underveis og båten bestod ”prøven”.
Turen over Atlanteren ble sett på som en bragd og Ole Brude fikk møte president Theodor Roosevelt.

Historein om livbåten er spennende nok, men hva med navnet Brude? Jeg antok navnet sannsynlig hadde tilknytning til Rauma Kommune. Garden Brude ligger på Verma øverst i Romsdalen. Etter litt leting i kildene finner jeg at:

Ole Martin Brude ble født i Ålesund 12 feb 1880, men begge besteforeldre på farsiden var fra Rauma. Hans far Lars Olsen Brude var riktignok født på Hustad i Fræna Kommune, men flytter til Isfjorden sammen med fam da han var 4 år. Fam. bor knapt 10 år i Grytten før de flytter til Ålesund i 1871, Oles bestefar som også het Ole var da handlesborger. Ved FT 1865 var han omtalt som gardbruker.

Ålesunderen Sigmund Strøm har skrevet en bok om hendelsen, den er en blanding av fakta og fiksjon. Bildet øverst i innlegget er forsiden på boken.

lørdag 28. mars 2009

Sommertid

I natt er det altså tid for å stille klokken for å få lysere kvelder i de neste 30 ukene.

Fra 1 januar 2008 har vi en ny forskrift om sommertid:
§ 1. Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) frem i forhold til resten av året.
§ 2. Sommertid fastsettes som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl. 0200 siste søndag i mars og kl. 0300 siste søndag i oktober.

En tanke bak sommertid var at man da ville spare litt strøm, men i noen studier kan det se ut som om det motsatte skjer.
Benjamin Franklin var den som først foreslo sommertid, det var på slutten av 1700 tallet. Til tross for dette ble ikke sommertid innført før i 1916. Tyskland var først ute, men Norge kom etter samme år.
I Australia f.eks har de sommertid fra 4.oktober til 5 april, ved ekvator er det ikke noe poeng i å ha sommertid da daglengden stort sett er like lang hele året.

Men så var det å huske hvilken vei man skulle stille klokken. Når skulle den frem og når skulle den tilbake? Når ble det lysere om kveldene og når det ble lysere morgener?
Lenge syntes jeg dette var vanskeligt og måtte tenke meg godt om. Jeg lærte om hagemøblene som skulle ut og inn og fikk den engelske varianten "Spring forward, fall back", men følte likevel ikke at jeg var sikker på dette fenomenet. Men da jeg lærte regelen "klokken stilles til nærmeste sommer" ja da fikk jeg den store aha opplevelsen.
Så husk å stille klokken 1 time frem (til sommeren)

torsdag 26. mars 2009

Adrian

Dere tror kanskje jeg skal skrive om en gutt/mann ved navn Adrian, men det er nok noe mer spennende enn som så. På gotisk kurs lærer vi ikke bare om de ”gamle bokstavene”, her får vi også mange spennende opplyninger.

Adrian er nemlig et plagg som nevnes i et skifte og påfølgende auksjon på Nordmøre i 1741. Maren Breier (Lund) var født i 1661 på Aukra og gift med Frantz Lauritsen Lund på Einset i dagens Eide kommune. Maren døde som enke i 1741, knapt 80 år gammel. Maren og Franz hadde ikke etterkommere.
Det var et stort skifte etter henne. Blandt "dend Sal: Konens gang-Klæder" finnes bl.a:
"1 blaae Damashes Adrian med grot bost" - taksert til 6 rd, solgt for 11 rd til nevøen kjøpmann Claus Lund i Molde
"1 søe grønn atlaske dito ganske Nye "- taksert til 5 rd, solgt for 6 rd til niesen fru Anne Graboe.

Hva var så en Adrian?
Norsk Historisk leksikon sier: "Adrienne, opprinnelig en løs neglisjé med slep, første gang båret i 1703 av den franske skuespillerinnen Mme Dancourt i rollen som Adrienne i en oppførelse av Terents skuespill Adriane".

I løpet av knapt 40 år var altså dette plagget kommet fra Frankrike til Nordvestlandet. Handelen med utlandet er tydelig. Det kan legges til at Franz Lund var fra Flensburg og blant Marens nevøer finnes en biskop på Fyn, en professor i København, en pater i pavedømmet og niesen var gift med en inspektør på silkehuset i København.

Maren hadde også "1 sort Damaskes klædning bestaaende af kiol og skiørt" taksert til 16 rd, den ble solgt for 24-1-12 til niesen fru Graboe.

Mer om denne spennede familien og og det innholdsrike skiftet kan det leses om i Eideboka, Bind II av Jonny Lyngstad.

onsdag 25. mars 2009

Maria Budskapsdag eller Marimesse

Maria Budskapsdag, bebudelsesdag eller forkynnelsesdag - annuntiatio Marie.
Iflg Norsk Historisk leksikon var det den dagen engelen Gabriel kom til Jomfru Maria og ”bebudet” Jesu fødsel. Før 1771 var dagen satt til 25 mars fordi det fra denne dag var 9 måneder til jul.
Dagen ble etter 1771 en bevegelig ”kirkelig helligdag” dvs at den ikke hadde fast dato. Den ble da lagt til 5 søndag i fasten - dominica Judica. I 1977 bestemte den norske kirke at dagen skulle legges til søndagen nærmest 25 mars. Det vil si at Maria Budskapsdag ble markert i kirken sist søndag – 4 søndag etter faste eller dominica Laetare.
Dagen ble også omtalt som Marimesse(om våren) eller Vårfruemesse som var en mer ”folkelig” benevnelse. I gammel folketro ”spår” denne dagen om været fremover. Det blir bl.a sagt at ” Slik været er natt til i dag skal det være 3 uker etter”.
I natt var det stjerneklart og 6-7 minusgrader. Med slike netter er det store muligheter for at skiføret varer til påske. I går og i dag har det vært fantastisk påskestemning. Får håper "spådommene" går i oppfyllelse.

Gammelt merke for denne dagen kunne være en krone, en kvinnefigur, hode eller et tre, gjerne flere i kombinasjon.
25 mars er den siste merkedagen før sommerhalvåret starter.

tirsdag 24. mars 2009

Raumadalsfolket

Romsdal Sogelag har nå lagt ut den reviderte utgaven av ”Raumadalsfolket” på sin hjemmeside. Boka heter egentlig Noen familer og ætter av Raumadalsfolket” og det er det viktig å være klar over. Det betyr bl.a at flere familier ikke nevnt, spesielt personer eller familier som er innflyttet. Her er også mangler innenfor de familier som er nevnt.
De familier som boka omhandler er hovedsakelig fra Grytten og Kors sogn, men familier fra de tre andre sogna er også nevnt. Voll og Eid har egen ”bygdebok”.

Revisjon ble gjort på grunnlag av alle heftenene med rettinger og tilføyelser som ”lokalhistorikeren” Andreas Normann (1911-1991) har etterlatt seg. I tillegg kom det inn bidrag fra 28 personer som har ”oppdatert” sine familier. I Forord 2. Utgavde kan leses om arbeidet bak revideringen. Siden revideringen har foregått på denne måten er det fortsatt mangler og feil i boka, men uansett et godt hjelpemiddel.

Boken har register på etternavn/ stedsnavn, men man kan også søke etter navn.

mandag 23. mars 2009

Parelius-seminaret

Årets Parelius-seminar ble avviklet i kveld. Det arrangeres av Romsdals sogelag og var det 14 i rekken. Bjørn Austigard, formann i Romsdal Sogelag de siste 25 årene sa at Parelius-seminaret skal være en ”Møteplass og en arena for kunnskap”. Foredragsholderne får dekt det meste av utgiftene sine fra Parelius` minnefond så deltageravgiften er bare symbolsk.
Statsadvokat Nils Parelius var formann i Romsdal Sogelag fra 1958 til 1984. Han og hans ugifte søster testamenterte sine ”midler” til sogelaget og Nils Parelius bestemte at minnefondet skulle ha foreldrenes navn: ”Margit og Morten Parelius` Minnefond” Fra fondet kan det også søkes økonomisk støtte til ”lokalhistorisk arbeid i Romsdal”, det deles ut en gang i året.

Årets fordragsholder var Yngve Nedrebø fra Statsarkivet i Bergen og Digitalarkivet.
Han fortalte om utviklingen av Digitalarkivet. De orginale protokollene ble så mye brukt at en var redd de skulle bli ødelagt av ” alle som slikket på tommelen før de bladde til neste side”. Så grunnen til oppstarten var rett og slett for å verne orginalene mot slitasje.
Han fortalte at ca 40 % av brukerne bor utenfor Norge.

Han hadde også en del tanker om fremtiden. Bl.a at alle statsarkivene burde kunne kontaktes gjennom Digitalarkivet slik som det i dag gjøres til Statsarkivet i Bergen. Han mente at det arbeidet de gjør der frigjør tid og det er enklere og billigere å svare på ”nett”.
Bytellingene for 1885 blir ferdig i løpet av året
Men dessverre for alle som venter på 1910 tellinga, den kommer ikke før 1. desember 2010.
De kommer til å gå i gang med å legge ut alle dødsfall i Norge mellom 1900 til 1960.

Det var 54 lydhøre publikummere som syntes det var mye spennedene de fikk høre. Litt ”surfing” på Digitalarkivet ble det også tid til.

lørdag 21. mars 2009

Årsmøte og bybrann

Så begynner hodet heldigvis å fungere igjen. På stigende ”influensarus” dro jeg til Ålesund på årsmøte i DIS-Møre og Romsdal forrige lørdag, men baksmellen kom samme kveld. Så lenge jeg hadde medisiner innabords som dempet feberen og klarnet hodet var alt bare trivelig. Årsmøtet gikk pent og pyntelig for seg(hadde ikke ventet noe annet). To nye styremedlemmer fikk vi også. Liv og Ingemar har også skrevet litt om årsmøtet og Liv har lagt ut noen bilder. ”Referat” kommer nok etter hvert på hjemmesiden til DIS-Møre og Romsdal

Første del av årsmøtet bestod for øvrig av et ”kåseri” om den store bybrannen i Ålesund i 1904. Einar Gustafson ved Ålesund Museum var kåsør. Jeg har hørt litt om brannen, men har aldri vært tilstede på noe foredrag om emnet. Jeg trodde ingen hadde omkommet i brannen, men jeg hadde tydelig manglende kunnskap der. En eldre dame ved navn Ane Heen brandt inne. Historien forteller at hun gikk tilbake til huset sitt for å hente penger hun hadde liggende. Da det gnistret og brant rundt henne alle steder, låste hun like godt døra og ble værende.

Jeg oppfattet av kåsøren at damen var romsdaling. Navnet Heen sier meg at hun på en eller annen måte burde ha tilknytning til Isfjorden i Rauma Kommune, den gang Hen sogn i Grytten Prestegjeld. Siden jeg har forfedre i Isfjorden ble jeg nysgjerrig som vanlig.

Ved begravelsen hennes er det notert at hun er enke og født i 1828, intet farsnavn eller fødested er oppgitt. Ved FT 1900 i Ålesund finnes en Anna Heen f. 1825, men hun er ikke født i Romsdalen. Den samme Ane finnes også ved FT 1875, hun er da oppgitt til å være f. 1824.
I 1875 finnes også Ane (Olsdatter) Heen f. 1828 i Grytten, men jeg finner henne ikke der i 1900.

Så hvem var denne Ane Heen? På nettsiden om bybrannen(over) står det at hun bodde like ved brannstasjonen (på Lihaugen). Det stemmer med den Anna Heen jeg finner i 1900.
Etter å ha sett litt i kildene finner jeg at denne Ane er innflytter til Isfjorden i 1849 sammen med sin mann. Hun var da 23 år gammel.
I 1865 er hun enke og bor fortsatt i Isfjorden. I 1867 gifter hun seg i Isfjorden og i 1875 bor de i Ålesund. Så sannsynligheten for at dette er rett dame er ganske stor. Så langt kan jeg ikke se noen kobling til mine forfedre. Jeg får se om jeg får ”bekreftet” at det var henne.

Til årsmøtet var de nye tennis(pique) – og t-skjortene ferdig. Ble de ikke fine?

onsdag 11. mars 2009

Tidlig vinter og vår.

I går var det første kurskveld på kurset i gotisk som DIS-Møre og Romsdal arrangerer i Molde. Det er 24 påmeldte, men ikke alle var tilstede i går kveld.
Leder i DIS-MR, Jonny er kursholder/foreleser. Noen har gått flere kurs tidligere, men det er alltids noe nytt å lære. ”Øvelse gjør mester”.

I går skrev jeg jo om missvekst, korn og sæd. En av ”leseprøvene” Jonny hadde til oss på kurset dreide seg også om det. Helt til slutt i kirkeboka for Grytten i året 1785 har presten skrevet følgende:

"27 d Augusti afvigte faldt saa megen Snee her paa Grytten at Kornet etc. var tildækket til d 29 d. Ellers var dette uagtet:/ Sommeren passabel saa at høsten kunet blevet Riigere i fold forrige Aars frost ikke havde tvunget de fleeste til at bruge Schotsck koren til Sæd, herved blew mange bedragne i det haab at faae opretning for de 4 rd ? tilligemed at sætte sig derved i mere Sikkerhed for oftte tilfaldende misvæxt, thi dette koren var aldeles upassende med det Nordenfieldske Clima – nogle Stæder Søndenfields havde derimod bedre lykke".

”Kontasten” kan leses i Romsdals Budstikke i går.
På markene rett over fjorden for Rødven stavkirke er våronna allerede i gang. Jorda er gjødsla (med møkk) og pløgd. Dette ble gjort i forrige uke. Gardbrukerne sier de ikke kan huske at dette har blitt gjort så tidlig før. De venter med å så da de regner med at det kan blir frostnetter enda.

tirsdag 10. mars 2009

"Det kongelige undsætningskorn”

Liv Ofsdal skriver om ”Det herrens år 1773….” sist lørdag og det fikk meg til å tenke på flere av mine forfedres problem rundt året 1773.

De første årene på 1770 tallet var det ”uår” i Norge. Amtmann Collin i Romsdal skriver i oktober 1772 at det regnet og var kaldt i hele August slik at ”at Sæden sildig har skudt sig og ei kunde komme til Modenhed”. Videre sier han at det var nattefrost i begynnelsen av September ”saa at kornet er reent bortfrosset, og hverken kan tiene til Spisning eller Sæd. Andre steder kunne det omsider indhøstede Korn nogenlunde kan tiende til Føde, men ei til Sæd”.
Det ser altsaa ud til en forestaaende almindelig Hungers Nød for de fattige Indvaanere. Misvæxt i Landet, slet Fiskerie, faa og dyre Korn Vahre i Kiøbstederne og intet at kiøbe for. Gud forbarme sig.

Kanseliet i København tok straks affære og 21 jan 1773 kom den første skipslasten med korn til Molde. Det var knapt 100 tønner rug som kom i første sendig og det monnet ikke stort. I mars kom det to skipslaster og en i mai, til sammen 1845 tønner med havre.
Kornet var innkjøpt i Danmark og danske provinser i Nord Tyskland.

Bare en liten del av kornet som ble utlevert ble solgt mot kontant betaling. Mesteparten ble utdelt med pant i eiendommer, og liten del ble gitt som gave til slike som ikke kunne skaffe nødvendige midler eller garantier.
For å få utdelt korn måtte en ha med attest fra presten om at man var trengende. Hver person ble så listeført med navn, hvor han kom fra og hvor mye korn han fikk med seg.

Det var ikke lett å få inn pengene for det kornet som hadde blit utdelt på ”krita”. På Høsttinget i alle tinglaga i 1774 ble dette problemet tatt opp . Resultatet var at ca 500 personer fikk ettergitt skylda si, 55 av disse var døde.

Min 3x tipoldefar Nils står på lista over de som i jan 1773 fikk "udcreditert 2 skiepper rug" og 1 tønne havre 28 maj 1773. Sannsynlig har han betalt gjelda si for han er ikke på listen over de som fikk ettergitt gjelda (og han døde noen år senere).

søndag 8. mars 2009

Lesjaskog kirke

Litt appropo til dagen i dag.
Bildene er fra Lesjaskog kirke i Lesja kommune, Oppland.
I kirken finnes disse dørene til kirkebenkene. Benk nr 2 på herresiden har inskripsjon:
Directevren og Hans Folck.

Benk nr 2 på kvinnesiden har
samme tekst som på herresiden
(bildet mitt var for dårlig til å ta med her)

I benk nr 5 på herresiden har fem garder fått sine ”navn” malt på døren(også dårlig bilde)

Benk nr 5 på kvinnesiden har fått teksten:
Quindenes som deris mends Stol Lige I Moder

Lesjaskog kirke ble bygd i 1697 som verkskirke for Lesja jernverk som lå på Lesjaverk. Midt i bildet sees Christian den 5. ”monogram” .

Jernverket ble nedlagt i 1812 og etter hvert ble det bestemt at kirken skulle flyttes mer midt i sognet. Fra 1855 har kirken stått på Lesjaskog.

For de som er mindre kjent i området: Lesjaskog er omtrent midt mellom Åndalsnes og Dombås.

lørdag 7. mars 2009

Inga-Låmi

Om knapt en time går startsskuddet for mine venninner som er på Lillehammer og deltar i Inga-Låmi , Norges største jentelangrenn.
To av de starter for 9. gang og de to andre for 2. og 3. gang. Jeg skulle deltatt for 7.gang, men det passet dårlig i år. Satser på å komme sterkere igjen neste år.

Rennet arrangeres i dag for 17 gang og er til minne om Inga fra Varteig – mor til Håkon Håkonsson. Historien forteller jo at Håkon ble båret over fjellet mellom Lillehammer og Østerdalen i januar 1206 av birkebeinerne. Han var da to år. Det mer kjente Birkebeinerrennet er jo også til minne om denne hendelsen og arrangeres 1-2 uker etter Inga-Låmi.

I rennet starter alt fra topptrente Hilde Gjermundshaug Pedersen og til de som har hatt noen få skiturer i løpet av sesongen. Noen har ”kondomdress” og noen kler seg ut på ulikt vis, se her og her. De i kondomdress bruker vel 40 min., noen bruker flere timer, det er helt opp til deg selv.

De senere årene har Inga-Låmi samarbeidet med ulike organisasjoner. I fjor var der Organdonasjon , i år et det AKTIV mot kreft.
GOD TUR JENTER

låmi= spor etter ski el. noe en drar etter seg

fredag 6. mars 2009

Søsterkirker

Viggers skriver om "søsterkirkene" i Gildeskål og oppfordrer meg til å skrive litt om ”søsterkirkene” i Rødven i Rauma Kommune. Rødven stavkirke antas bygd rundt 1300 tallet. Men man mener at det ble bygd en kirke på samme stedet allerede på 1100 tallet og at noe av materialet ble brukt opp igjen i den kirka som fortsatt står. Et par årsaker for at en tror at kirka ble bygd på 1100 tallet er at det ved den gamle inngangen på nordsiden av kirka er tydelige romanske detaljer datert til 1100 tallet. Under utgraving av det gamle jordgulvet ble det funnet en mynt fra 1100 tallet. Det finnes også noen flere ”funn” som gjør at disse årstallenen er sannsynlige.
Ved inngangen på sørsida er det gotiske detaljer som peker til 1300 tallet.
Opp igjennom årene har det vært mange endringer og reparasjoner på kirka. Dekoren innvendig skriver seg fra 1600- og 1700 tallet. Benkene i kirka kom opp tidlig på 1600 tallet mener man ut fra innskjæringa i de.

Thomas Von Westen var prest i Veøy i 1709 – 1716 og han satte i gang med omfattende restureringer. Rødven lå under Veøy prestegjeld helt frem til 1970, da hele prestegjeldet ble nedlagt. Rødven ble da overført til Grytten prestegjeld.

Stavkirka var gammel og liten og folket måtte i båt om de skulle til hovedkirka på Veøya, så etter mange år med diskusjoner ble det tilslutt enighet om å bygge tre nye kirker i prestegjeldet. Den ene ble da plasert ved stavkirka og fikk navnet Rødven kapell. Den ble vigslet 23 august i 1907. Det er en langkirke i tre, tegnet av Jens Z. W Kielland (nevø av Alexander Kielleand) og bygd i drakestil som var ”in” etter frigjøringa fra Sverige i 1905. Drakestilen er riktignok noe enklere her fordi den skulle ”harmonere” med stavkirka. Dette er også grunnen til at kirka i det hele har enklere og mindre dekor enn en ”drakestil” kirke vanligvis har. Kirken har relativt små vinduer og veggflatene er malt med en gylden rødbrun farge som kan oppfattes som at de er tjærebredde. Dette gjør at kirken er noe mørk og en kommer i ”stavkirkestemning”.

Stavkirka blir nå brukt bare ved spesielle annledninger og eies av Fortidsminneforeningen.
Her finnes mange bilder fra kirken både utvendig og innvendig.

Mer om Rødven stavkirke kan leses i Romsdalsmuseets årbok 2004 og "Jubileumsbok for Holm, Rødven og Veøy Kyrkjer 1907 – 2007". Begge er brukt som kilder.

torsdag 5. mars 2009

"Ungdomslyder"

Vår yngste datter har lenge kommentert den ”forferdelige” pipelyden når jeg lader mobilen. Hun stikker fort av når det foregår. Min mann og jeg skjønner ikke hva hun snakker om, det er da ingen lyd!!
Hun forteller at det er en lyd med høy frekvens som ikke alle hører, så ler hun litt ertende og legger til: spesielt eldre. Men vi hevder at her i huset er det ingen som er gamle. Vi mener å ha god hørsel og ”hører det vi vil høre”.
I dag kom hun fornøyd med Pc´n og viser oss VG nett hvor lyden kan høres og fenomenet forklares. Om hun har på full styrke hører jeg absolutt INGEN lyd, må dessverre innrømme det. Det beskrives som et typisk aldersfenomen. Men ordet alder sier bare noe om tiden(år) som har gått og ikke noe om en er gammel.
Så her i huset føler vi oss fortsatt relativt unge og er i alle fall i vår beste alder.

tirsdag 3. mars 2009

Navn i folketellinga 1875

DIS-Norge oppfordrer medlemmene til å være med på en dugnad for å få registrert folketellinga 1875 i Norge digitalt. Dette er i samarbeid med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerkirken).
Jeg er i gang og kom i går over en familie hvor barna het Albertine Bernhardine, Nikodemus Ludvig, Johannes og Salomo Oladins Alfred. De var født i perioden 1851 til 1857, i Østfold. Foreldrene het noe så enkelt som Hanna og Arne, moren var svensk og faren norsk.

Ved folketellinga 1865 var alle barna registrert kun med sitt første fornavn.
Da var det 722 som het Albertine og 180 som het Bernhardine. I 1900 var det dobbelt så mange som het Albertine -1416 stk. – og Bernhardine nemlig 254 stk.
I perioden mellom tellingene, nærmere bestemt i 1886 kom Christian Krogh ut med romanen Albertine , men den fikk vel neppe stor betydning for økning av navnebruken siden den ble forbudt straks den kom ut pga omtale om seksualitet.

Så var det Nikodemus Ludvig. I 1865 var det 15 stk som het Nikodemus, mens det i 1900 var kun 8 stk.

Johannes betyr ”Gud er nådig”. Navnet har jo vært et vanlig navn i århundrer så i 1865 var det 20489 som hadde det som fornavn. Men på 35 år hadde det bare økt til 22702.

Til slutt kommer Salomo Oladins Alfred som ser ut til å ha navnet sitt ”alene” i 1865. I 1900 er det to stk som bruker navnet, men ikke ”min Salomo”. Salomo betyr fred. Oladins finner jeg ingen som heter verken i 1865 eller 1900. 887 heter Alfred i 1865 og 9888 i 1900.

Navnene til guttene må være hentet fra bibelhistorien, mens Albertine Bernhardine? (Bestefedrene het Lars og Nils)

søndag 1. mars 2009

Gravminner

Under vandring på kirkegården ved Vågøy kirke kommer jeg over dette gravminne. Jeg har aldri sett noe lignende før. Vågøya har lange kirketradisjoner så her er mange gamle jernkors, men kun to av denne spesielle typen. På platen står :

Elen Hagerup
født Havnes
født 23 september 1832
død 3 september 1909
Velsignet være dit Minde

Jeg ble nysgjerrig på denne damen som hadde så spesielt gravminne, hvem var hun? Var hun av rikmannsfolk eller ”fint folk”?

Ved å lete i kirkebøker og folketellingene finner jeg ikke noe som skulle tilsi at denne damen var noe mer ”spesiell” enn andre.
I 1853 er hun 20 år og gifter seg med Pladsemd Adolph Hagerup f. på Giske på Sunnmøre. Elen var født på Bjørnsund og var sannsynlig bosatt der til hun døde. I 1865 er Adolf gardbruger og selveier og i 1900 er de føderådsfolk hos den ene sønnen.

Kontasten til Elens gravminne er denne ”trefjøla” over Marit K Øverstedal.
Mor og Bestemor
Marit K
Øverstedal
Født Hjelvik 1840, død 1918
Velsignet
være dit Minde

Marit Knudsdatter Hjelvik er gårdmannsdatter og er hjemme hos foreldrene i 1865. Hun har giftet seg like etter og er i 1900 husmannskone på Teigen under Øvstedal i Tresfjorden.
Mannen døde i 1913 og da er det vel sannsynlig at Marit flytter til et av barna og derfor gravlagt i et annet prestegjeld.