tirsdag 27. juli 2010

Gjermundneset i Romsdal

Om dere klikker på bildet ser dere cruiseskipet Costa Magica på vei ut fjorden fra Åndalsnes forleden kveld. Den bruker ca 1 t fra Åndalsnes til jeg kan se den. Den har 3470 passasjerer ombord hvor de mange antagelig har vært på utflukt til bl. a på Trollstigen og Trollveggen i løpet av dagen.
Et cruiseskip er da ikke så spennende sier du...

Rett til høyre for skipet sees et stort grønt område og der ligger gården Gjermundnes og det er mer spennende.

"Paa det Nes, som dannes mellem Romsdalsfjorden og den i Syd gaaende Tresfjord ligger Gaarden Gjermanes, en af Romsdals største og vakreste Gaarde.

Sit Navn har ventelig Gaarden faaet af den første Mand, som tog Bo her, og som Sagnet som sædvanlig har gjort til en Konge". (O.Olafsen 1923)

Gjermundnes er nevnt i skriftlige kilder første gang i tiendepengeskatten 1521-22. Den hørte da til erkebispestolen i Trondheim. Ca 1550 lå den under Reinsklosteret og hadde da to bruk. På slutten av 1500-tallet ser det ut til at den er kommet inn under Giskegodset på Sunnmøre. Dette godset ble skjøtet over til Kongen i 1582.

I 1608 fikk fogden på Giske, Anders Iversen, livsbrev fra kongen på gården Gjermundnes. I 1627 ble han utnevnt som fogd i Romsdal. Allerede fem år senere døde han, men enka ble boende på gården.

Neste fogd som bodde på Gjermundnes var Anders Iversens sønn Iver som ble fogd i 1659. Han hadde tidligere vært fogd i Ytre sogn.
Iver Andersen ble kalt "Sølvfuten" fordi det i skiftet er 14 sølvkanner og mange sølvbeger blant det ellers rikholdige innboet. Jordegodset var på i alt 272 våger og her var flere sagbruk.

Svigersønnen Morten Schultz tok over fogdeembetet i 1684. Han var sannsynlig dansk og skriver hos sin svigerfar. Han døde i 1706.

Børge Eeg fra Danmark overtok embetet i 1706/07 og giftet seg med Anna Katarina Schultz, datter av den forrige fogden. Eeg var jordbruks- og hageinteressert og gjorde gården til et "herresete etter dansk mønster". Skiftet etter kona i 1727 viser at her var store verdier bl.a: 1000 rdr i sølvmynt, flere smykker hvorav et gullarmbånd var besatt med diamanter og her var 14 gårder oppført.

Jacob Andreas Eeg tok over embetet etter faren i 1763, men gården hadde han tatt over allerede i 1750. Som faren drev også Jacob gården godt og i tillegg til tradisjonelt jordbruk var her " en Frugt-, en Blomster-, og en Kjøkkenhave. Her voxer Apricoser [...] Keyserinder, Pergemutter og andre Slags Pærer; her voxer ligeledes Caviller, og en Hob av Æbler...."
Før han tok over gården var han kjøpmann i Molde. Der fikk han bygd rådhus i 1748-50 og det stod helt til april 1940.
Sammen med skotten Johan Ramsey var han av de første som starta med klippfisktilvikning i Norge. Fra 1748 var han hjelpesmann hos sin far.

Jacob Andreas Eeg døde i 1787 og da heter det: " var det forbi med Gjermundnes og dets glans og herlighed". Og da opphører også knapt 200 år med fogdeembete innenfor en og samme familie, "Fogdedynastiet på Gjermundnes"
Knapt 4 måneder senere blir gården aventert til salgs av arvingene, men den ble ikke solgt før 1790.

Det kan se ut som noen av Romsdalsfogdene etter Eeg og frem til 1818 har bodd på Gjermundnes. Fogdesetet ble deretter i Molde.

Romsdals Amts Landbruksskole ble i 1899 flyttet til Gjermundnes og drives den dag i dag, men er en videregående skole. Her er også et Landbruksmuseum.

Det meste av stoffet er hentet fra Gjermundnesboka.

mandag 19. juli 2010

Molde Jazz for 50. gang

Molde Internasjonal Jazz Festival åpnet i dag og arrangeres for 50. gang i år. Men først neste år er det 50 år siden oppstarten. Festivalen er Europas eldste jazzfestival og har vært "læremester" for mange andre festivaler. Her skimter vi utescenen på Romsdalsmuseet hvor den offisielle åpninga av årets festival foregikk. Her er flere bilder fra dagens arrangement.






Første del av dagens program var grunnsteinsnedleggelse til det nye teater-jazzhuset (eller jazz-teaterhuset). Dette foregikk naturlig nok på byggeplassen så opptreden til det japanske orkesteret Shibusa Shirazu Orchestra (over til ve) som opptrer med musikk og "dans" kommer ikke til sin rett fra mitt ståsted. Her kan dere se mer av de.
I midten noe av folkehavet og til høyre kommer boksen med papirene til grunnsteinen som ble lagt ned av kulturminister Anniken Huitfeldt. Det nye huset er planlagt ferdig i mars 2012.







Til venstre kulturministeren tale ved grunnsteinsnedsettelsen. Street paraden, i midten, som er et daglig innslag under jazzfestivalen gikk i dag fra byggeplassen og opp til Romsdalsmuseet. I front for street paraden som alltid 79 år gamle Lionel Batiste, Anniken Huitfeldt skimtes og bortenfor henne festivalsjef Jan Ole Otnes. Alle vil se og ta bilder så det er ikke lett å ta gode bilder for en amatør.
Til høyre noe av folkehavet på Romsdalsmuseet, det er antydet ca 5000 innenfor portene.

Kulturministeren sa i sin åpningstale at de lo litt i Kulturrådet da to personer kom og fortalte at de ville starte jazzfestival i Molde.
Tidligere i år fikk festivalen 500 000 i "jubileumgave" fra Kulturdepartementet.

onsdag 14. juli 2010

Gamle gravminner II

Slik kan det også gjøres.
Gamle gravminner ved Øye kirke i Surnadal har fått en fin plass ved inngangen til kirken.
Gravplatene er fra 1850 - 1870.

En av platene er inndelt i tre og navna forteller oss at dette er søsken som døde som barn. To av de er tvillinger.
Gravplaten viser at søstrene Maren Birgitte og Anna Laura var født 30 august 1856. Anna Laura døde allerede året etter, men Maren døde i 1871.
Deres eldre bror Johan Rikard var født 20 mai 1853 og døde 20 feb. 1854.
Det er lensmann Christian Holm Li(e)d og hustru Caroline Elisabeth som ser ut til å ende opp barnløse.

Men når jeg sjekker kildene er det ikke overnsstemmelse med det som står på platen.
Sønnen Johan er iflg kirkeboken er født 20 mai 1854 og døde 12 febr 1855. Ved dåpen og da han døde er det oppgitt at han heter Johan Hendric, mens det på gravplaten står Johan Rikard. En skulle nesten tro at det kunne være en annen sønn, men jeg greier ikke å finne dette.
Gravplaten må jo ha blitt laget da Maren døde i 1871 og det var da gått 16 år siden Johan døde så jeg antar at årenes løp er årsaken til feilen.

Fødselsdato når det gjelder tvillingene stemmer med gravplaten. Dødsdato for Anna er 1 aug på gravplaten og 4 aug i kirkeboken (nr 41). Marens dødsdato stemmer. Ser ut til at hun døde av "sterk hoste", ved de to andre er det ikke oppgitt årsak.

Barnas mor Caroline var datter av en kjøpmann i Molde, Henning Bastian With. Riktignok kom han fra indre Nordmøre (til Molde) tidlig på 1800-tallet og var etterkommer etter en engelsk trelasthandler (Sebastian White) som bosatte seg der i 1614.

I fjor skrev jeg om et annet gammelt gravminne og det kan du lese om her

Øye kirke er forøvrig en langkirke fra 1871.

torsdag 8. juli 2010

Fru Guri av Edøy

Når en blogger om Veiholmen og Smøla er det også på sin plass å ha et innlegg om det historiske spelet fru Guri av Edøy eller Gurispelet som i år har premiere 15 juli.
Spelet ble skrevet til Edøy gamle kirkes 800-års jubileum i 1990, det er dermed 20 år siden det ble oppført første gang.
" En gripende historie hvor sterke kvinneskikkelser flettes sammen med tro, kjærlighet, tragedie og lykke" sier omtalen av stykket. Stikkord om handlinga finnes her.

Blant skuespillerne finnes både amatører og profesjonelle. Hovedrollen -fru Guri- spilles av Birgitte Victoria Svendsen som er ansatt ved Oslo Nye Teater.
Biskop Øystein spilles av prost Sverre Jansen i Ytre Nordmøre prosti og Solve Skald spilles av Nils Nordberg.

De første 18 årene ble spelet oppført på Edøytunet og hadde garden som kulisse. I 2009 ble den nye amfiscenen tatt i bruk. Kulissene her er heller ingen ting å si på. Til venstre ser en mot Trondheimsleia og Tustna og til høyre Edøy gamle kirke.
Da vi tittet innnom i helga var det pause (is og drikke) i prøvene som nå foregår for fullt hver dag frem til premieren.

Dager og tid for oppsettningene finner du ved å gå inn på linken Gurispelet lenger opp og der kan du også kjøpe billetter. Det er absolutt verdt å ta turen til Edøy for å se spelet.
Til hver forestilling blir det satt opp hurtigbåt fra og til Kristiansund som gjør det enklere og raskere å komme dit.

Noen bilder fra årets forestilling kan se her

mandag 5. juli 2010

Veiholmen

I helga har jeg vært på besøk på Veiholmen og har lyst å vise dere noen bilder fra en flott perle ute i havet. For dere som ikke er helt kjent, Veiholmen ligger nord i Møre og Romsdal helt mot Trøndelags grensa. Det er den nordligste bebodde stedet i Møre og Romsdal. Øya er nå "landfast" med Smøla via bruer og moloer.Det bor i dag i underkant av 200 mennersker der, mens det på det meste var ca. 700. Her er mange fraflytta hus som er blitt velholdte feriehus.
Forskningen er kommet til at de første som bosatte seg på øyene i Møre og Romsdal kom fra Trøndelag for 10 000 år siden. Dette fordi disse øyene var av de første som "ble isfrie slik at folk og dyr kunne livberge seg".

Aspa-ættens overhode Jon Ivarson var den største skatteyteren på Veiholmen, eller Vægen som det het ved "tiendepengeskatten" i 1520.
Den første uteliggerborgeren (handelsmann) man finner på Veien/Weyen er Peder Knutsen Ribe i 1670.
I 1728 ble fiskeværet Weyen solgt fra krongodset og i 1740 ble det kjøpt av Claus Ellingsen Wahlen som hadde vært uteliggerborger her siden ca. 1720.
Rundt 1900 var de fleste husene eid av beboerne, mens væreieren fortsatt eide tomta. Den siste eier Johan Ramsli solgte eiendommen til kommunen i 1920 og dermed var epoken med væreierer over etter 200 år.

Bildet under til venstre viser at den lune havna er et populært sted å besøke for båtturister. Her var det seilbåter fra Danmark og Bergenskanten, og selvfølgelig mer kortreiste.
På bildet til høyre ser vi 28 m høye Haugjegla fyr som ligger 5-10 min med båt fra "været". Fyret ble bygd i 1919, automatisert i 1988 og er i dag et populært "hotell".










Under et lite utvalg av hva en kan se når en besøker øya. Her er mye, mye mer å oppleve. Bildet helt til venstre er deler av et hvalskjelett og det åtte kantede "taket" er det som ble lagt over klippfisken når den ble "stablet" sammen i regnvær. I midten "Feskarkjerringa" som speider utover havet. Til høyre en gammel brønnbåt på Kystkultursenteret "Brenneriet" (tranbrenneri) mellom litografier av Håkon Bleken som stiller ut der i sommer.











Bildet under til venstre taler for seg selv og om dere klikker på bildet til høyre kan dere lese navnet huseieren har satt på huset sitt.

Huset og eiendommen så velstelt ut så navnet tyder ikke på at han har "sittet på ....". Men ved inngangen sitter det en..


Noe en ikke kan unngå å legge merke til på veien over Smøla er vindparken med sine 68 vindmøller. Smøla Vindpark ble åpnet av Kong Harald i 2002 og var da Europas største vindkraftverk på land. Det er fortsatt Norges største og produserer årlig 450 GWh (giga watt timer), nok til 22 500 norske husstander. Vindmøllene er 110 m høye.

En del av stoffet er fra boka: Vei(d)holmen i gammel og ny tid av Arne Danielsen