søndag 24. mai 2009

Moldemarka

Ved Moldevannet, byens drikkevann.








Fra parkeringsplassen ved Jensgurilia er det en fin spasertur på pluss/minus en time opp hit, avhengig av hvor travelt man har det. De som jogger og sykler bruker jo enda kortere tid. Det er mange som har med seg kaffe og koser seg her oppe.
I går var det ikke noe overløp ved demninga, men det har det vært hver gang (og det er noen ganger) jeg har vært der tidligere i vår.

Første del av turen har to alternative ruter og på min rute passerer jeg Øverlandsvannet og demninga der. Der var det godt overløp i går. Av alle ting stod det en utbrendt robåt oppe på demninga.
Demninga ble bygd i 1913 for at vannet skule være reguleringmagasin for Moldes første ”elektrisitetsverk” som ble bygd i 1910.

Her ved Øverlandsvatnet ble ble det i 1909 bygd ei damvokterhytte. Fra kraftstasjonen og til damvokterhytta var det telefonlinje slik at det kunne gies beskjed om hvor mye vann som skulle slippes ut.

Kraftstasjonen produserte ca 5 mill kWh årlig og det er omtrent det som 250 boliger i dag bruker.

Kraftstasjonen ble nedlagt i 1957, demninga og damvokterhytta forfalt. Demninga ble reparert i 1998.

Øverlandsvannet var tidligere byens drikkevann.

Forrige uke var det feiring av at det var 100 år siden damvokterhytta ble bygd. Molde Kommune eier i dag hytta og Moldemarkas venner har lagt ned 2500 timer for å restaurere den og bygge på en del.
Det er planer om å holde den oppe enkelte dager for salg av kaffe og vafler. Det regner jeg vil bli populært spes på søndager.

I samme området kan man også nyte skiturer om vinteren.

fredag 22. mai 2009

Priser før og nå

Det vil alltid være sammenligning av priser før og nå, her er et eksempel.

Min tante og to venninner var sommeren 1956 på tur i Jotunheimen og overnattet også en natt på Sikkilsdalseter.

Regningen viser at de betalte hver kr. 4.50 pr. ”værelse”, 5 kr for frokost og 1 kr for kaffe som tydeligvis ikke hørte med til frokosten. Frokosten var jo dyrere enn overnattinga.
Siden de var på fjelltur følte de behov for en dusj og den kostet hver av dem den ”store sum” av 50 øre.
Hver person måtte altså betale kr 10.50 for dette oppholdet.

Til sammenligning; i påska i år avventerte Sikkisdalseter med kr 610 pr.døgn for helpensjon.

Norges Banks priskalkulator viser at 10 kr i 1956 svarer til 117 kr i 2008, en prisstigning på 1076,48 %.
Om en snur det hele på hodet; 610 kr i 2008 tilsvarte 51,85 kr i 1956.
En må da kunne si at oppholdet i dag er 5 ganger så kostbart som i 1956.

Men hvordanen enn en regner det kan vi vel være enig om at 600 kr. pr. natt med helpensjon ikke er dyrt.

mandag 18. mai 2009

Molde før og nå

Dette postkortet viser et parti fra Molde by før 1919. Helt til høyre på bildet ser vi Grand Hotel som brant ned natt til 15 mai 1919 - dvs for 90 år siden. 6 personer omkom i brannen, 3 ansatte og 3 gjester.I Romsdals Budstikke 15 mai (i år) står det litt om hotellet: Hotellet ble bygd i 1885 i sveitserstil og hadde 85 rom. Arkitekten het Trap-Meyer og var fra Kristiania og dekorasjonmaleren Ranheimseter fra Christiansund malte og dekorerte spisesalen "det flotteste dekorerte værelse på våre kanter". Her var dampskipsbrygge, kjeglebane og en flott anlagt hage. Her var en flott festsal hvor byens selskapligheter ble holdt.
Kong Haakon og kongefamilien bodde her under kroningsferden i 1905. Andre celebre gjester var Keiser Wilhelm, kong Edward den 7. og kong Leopold av Belgia. Mer om Grand Hotel kan leses i Romsdalsmuseets årbok 2002*

Postkortet fikk min mormor i juli 1915. Hun var bare 11 år og teksten begynner med Lille Ella. Videre står :" jeg vil bare fortelle at det gik gaat hit men det er saa trist men det maa vel blive bedre ..... du maa leve vel og hils alle i huset med megen agtelse". Det er underskrevet, men jeg vet ikke hvem personen er. Noen som har startet i arbeid på hotellet kanskje?Her et det samme (nesten) partiet av byen i dag. Grand Hotel lå nederst til høyre på bildet. Om en forstørrer bildene (klikk på de) vil en se at flere av husene i gata rett vest for hotellet fortsatt står. De unnslapp altså "bomberegnet" i 1940.

I bakgrunnen ser vi Moldeheia, kjempeflott turterreng både til fots og på ski. På det høyeste punktet finnes "Tusenårsvarden" hvor du kan skrive navnet ditt.

* kan lastes ned -se årbøker på nett på venstre siden på Romsdalsmuseets hjemmeside.

søndag 17. mai 2009

Ja, vi elsker......

Så er bunadsdagen fremfor noen kommet. Det finnes 5 ulike bunader i Romsdal. Fire av de ligner hverandre, men har lokale varianter av broderingen. Den vanligste er nok Bolsøybunaden.
Den var ferdig i 1947 og tegnet av Mali Furunes, "inspirert av draktmateriale fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet". Som bildet viser brukes både blå og rød vest, men de fleste har nok blå. Skjorta har grunnsøm på linninger og skulderparti.
Det hevdes at dette ikke er en "ekte" bunad, men en drakt. Vi føler oss like fin hva det nå enn heter.

I Molde er det Husfliden og Romsdalsmuseet som selger flest bunader, ca 150 pr år. Foruten disse er det to andre "bedrifter" som også selger bunad og det finnes mange som kjøper materialpakke og syr "privat". På bakgrunn av dette må en anta at det er godt over 200 "nye" lokale bunader hvert år.
Bladet Norsk Husflid skriver at nordmenn kjøper bunader for 700 millioner kroner hvert år og at det er rundt 2 millioner som har bunad. De forteller også at de mest populære bunadene er fra Gudbrandsdalen, Hardanger, Telemark og Nordland.

Jeg fikk min bunad til konfirmasjon for mange og 30 år siden. Etter eget ønske den gang har jeg rød vest. Heldigvis ble den montert slik at den relativt lett har kunnet endres etter behovet opp igjennom årene. Man er jo ikke 15 så lenge og det er vel forsåvidt bra. Mange vil nok si at jeg ikke bærer min bunad helt korrekt fordi jeg ikke bruker luen. Den er brodert, men ikke montert.

For første gang på flere og 20 år har vi ingen "representanter" i barnetoget eller russetoget. Det er en "milepel" det også.

Gratulere med dagen !!

Hilsen fra

lørdag 16. mai 2009

Romsdalsmarkedet - II

1 mai hadde Grytten og Veblungsnes Historielag vandring på området hvor Romsdals markedet ble holdt i eldre tider. Åndalsnes Avis hadde reportajse fra vandringa og på bilder i artikelen ser det ut til å være godt oppmøte. Dessverre hadde jeg ikke anledning å være tilstede.
Det var dagens bonde på Devold som stod for omvisningen og historiefortellinga.På bildet ser en at det er mye skog på garden, men på 1700 tallet var ”landskapet som en ørken og sandflukten var enorm” forteller dagens bonde.
Markedsplassen på Devold lå nede ved elva og båtene kunne den gang seile helt opp til markedsplassen. Etterhvert gjorde sandflukten dette umulig, elva ble for ”grunn” og ”smal”.
I avisa refereres det til at det i 1791 var 14 jekter, 82 otringer og 218 mindre båter fortøyd nede ved elvebredden. Det er vanskelig å forstå i dag.
Sandflukten i området var årsaken til at kirka som lå på en høyde på andre siden av eleven ble flyttet i 1827. Litt om gamle Grytten kirke finner du her.

Til markedet kom de ikke bare sjøveien, men til fots og til hest fra fra alle kanter av landet. Romsdalsmarkedet var en ukes tid på høsten og ble et så viktig sted for handel i Norge at ”før og etter markedet” ble et begrep.
Her var det et ”yrende liv” og alle kom nok ikke for å handle. Det skal ha vært 49 skjenkestuer på området enkelte ganger og flere dansesaler. Den gang som nå var det dessverre tyveri, voldtekt og drap. Det ble opprettet vaktstuer og det var over 40 soldater for å holde ro og orden.

Avisa skriver også at det på ”Markedet” ble omsatt varer for en verdi av 10 000 kyr, tisperiode er ikke nevnt. Hva forteller den verdien oss?

I et skifte fra 1724 og et fra 1777 er noen av kyrne ”taksert” til 4 riksdaler.
En riksdaler hadde på 1700 tallet og frem til 1813 en verdi på kr 3,20 ifølge Norges Bank
Omsatt i kroner var da en ku verdt ca 13 kr som tilsvarer kr 1612,52 i 2008 kr. Hva er verdien på en ku i dag?
På bakgrunn av dette regnestykket skulle det da ha blitt omsatt varer for en verdi som tilsvarer nesten 16 milioner i 2008 kr.

Litt mer om Romsdalsmarkedet kan du lese her
1 tallet viser hvor brua over elva ved Devold kom i 1819 som bl.a gjorde at markedet ble flyttet til Veblungsnes i 1820.

fredag 15. mai 2009

Poppeloppe=Løvetann

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds
på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

Vi husker vel alle denne sangen av Alf Prøysen?

De fleste har vel også flettet løvetann krans, holdt en blomst under haken for å se om en likte smør, blåste fnokkene av en moden løvetann osv., osv.

Løvetannen blir sett på som det ”solgule tegn mellom vår og sommer” og har mange navn. Kjært barn har jo som kjent flere navn. Nå kan det vel diskuteres hvor kjært dette ”barnet” er, de fleste ser vel på Løvetannen som et ugress selv om det for mange er en verdifull urt.

Her i Romsdal og Molderegionen blir Løvetann også kalt Kappilaup, Koppeloppe og Poppeloppe. Kanskje det finnes enda flere navn?

I Molde by sa de fleste Poppeloppe og barneteateret som ble startet først på 1980 tallet har fått navnet Poppeloppeteateret. Iflg ”Moldeordlista” av Jon Peder Vestad vet en ikke opphavet til ordet. Han sier det ikke kommer av å ”poppe opp”.

Jeg som er vokst opp på et lite tettsted som riktignok er by i dag har alltid sagt Løvetann. Nordmøringen jeg er gift med sier Gullbost.

Iflg. Wikipedia kommer navnet Løvetann fra det franske ”dent-de-lion” som betyr ”løvens tann” etter de sagtaggede bladene.
Løvetannen var opprinnelig viltvoksende bare i Eurasia, mens den nå er utbredt i de fleste tempererte områder i verden. Løvetann ble introdusert i Amerika av europeere som fôr til biene. Etterhvert lærte de seg til å utnytte planten som en urt.

Av alle ting ble den under 2 verdenskrig brukt som kaffeerstatning.

I vikingetiden pleide kvinnene å gni huden inn med løvetannmelk om kvelden for å få fin og myk hud. Det ble sagt at en pike som vasket seg med løvetannsaft ville bli uimotståelig vakker.

tirsdag 12. mai 2009

Hallvard Ophuus Devold

På søndag kveld var det program nr 5 av 6 i serien Norsk polarhistorie med undertittelen var ”Nytt land-to poler” på NRK1. Der ble det stadig ”sitert” en Hallvard Devold.
Devold var fangstmann, meteorolog og oppdagelsesreisende. Hans navn er sterkt knyttet til Jan Mayen og Eirik Raudes Land, mer om det kan leses her .

Som utflytta Raumaværing vet jeg at Devold navnet landet rundt opprinnelig kommer fra garden Devold ved Åndalsnes. Så da måtte jeg forske litt og se hva jeg kunne finne ang. denne mannens tilknytning til Rauma og Devold.

Halvard Ophus Devold var født i Tysfjord i Nordland i 1898, men bosatt i Ørsta ved folketellinga 1900. Faren, sogneprest Harald Devold var født i Ålesund i 1863.

Haralds farfar Nils Olsen Devold var født på garden Devold i 1790. Nils fikk opplæring i veving og farging av sin svigerfar Halvor Halvorsen Ophuus *. Nils flyttet til Ålesund i 1818 og startet som vever og farger, mens hans sønn Ole Andreas ble grunnleggeren av det som i dag er Devold fabrikker i Ålesund eller Devold of Norway.

I min forskning fant jeg at min far var femmenning med Hallvard og at min mormor også var femmenning med Halvard både via sin morfar og via sin mormor. Det er jo ”tjukkaste”slekta jo :)

*Halvor Halvorsen Ophuus var bl. tilhengerne til Hans Nilsen Hauge. Ophuus var stortingsmann for Romsdals Amt 1815-1817. Mer om han kommer senere.

mandag 11. mai 2009

Kurt Schwitters

Jeg nevnte mulitikunsteren Kurt Schwitters i blogginnlegget 25 april.
Bildet viser Schwitters-hytta på Hjertøya, og er "lånt" fra Romsdals Budstikkes (RB) nettside.

På fredag skrev RB at Romsdalsmuseet har planer om å lage en permanent Schwitters utstilling i det nye museumsbygget og de ønsker at Schwitters-hytta skal bli et mini-museum.

I uka som gikk var det et Schwitters-seminar på britenes mest berømte kunstakademi -Royal College of Art - i London. Her var kunsteksperter og kunststudenter fra hele verden tilstede og to representanter fra Romsdalsmuseet. Bilder av Hjertøya og hytta ble studert. En meget tro kopi av hytta var oppsatt i utstillingslokalet på kunstakademiet.

Det fortelles i artikkelen at Romsdalsmuseet ikke visste om hytta på Hjertøya før på 1980-tallet da de fikk et tips av en kunsthistoriker. (Det var få som hadde hørt om Schwitters før på 1990-tallet da det var en rettsak omkring hans sønn Ernst)
Kurt Schwitters bygde hytta til det han kalte et ”merzbaum”. Han skal ha bygd slike hus og leiligheter i Hannover, Norge og Storbritannia. I Norge er det bare huset på Hjertøya som står igjen av merzhusene.

Hytta på Hjetøya var opprinnelig en potetkjeller eller sauefjøs som hørte til det eneste småbruket(husmannsplassen) på øya. Schwitters fikk leie fjøset med bygselskontrakt på 99 år.
Schwitters hadde flyktet fra Tyskland til Norge og deretter til England i 1940. Der bygde han bl.a et merzhus som ble kalt ”merzbarn”. Det finnes nå på museum i Newcastle.

Til høsten blir det det en større Schwitters utstilling på Henie-Onstad senteret. I England planlegges det Schwitters utstilling i 2012.
Her er noen av bildene hans.

tirsdag 5. mai 2009

Ben Blessum

Dette maleriet er nok kjent for mange da det pryder førstesiden til nettstedet ”DET LØFTERIKE LANDET ”
Som teksten på nettsiden sier er maleriet av Restaurationen, seilskuten som bragte de første 52 utvandrerne fra Stavanger til New York i 1825. Disse 52 var kvekere, ledet av Cleng Peerson.

Mannen som har malt maleriet het Benjamin (Johnsen) Blessum og ble født på Marstein i Grytten prestegjeld (Rauma Kommune) 4 november 1877. Marstein er ca 18 km fra Åndalsnes ”opp Romsdalen”. Etterhvert kalte han seg bare Ben.
Familien flyttet til Trondheim på 80-tallet og i mars 1888 emigrerer faren til Amerika. I juni samme år reiser kone og 3 barn etter.
I 1895 og 1900 bor familien i Minnesota. I 1910 er Benj. bosatt i Chicago med kone og 2 barn. Hans yrke er oppgitt til ”artist” med ”studio”.

Alt fra han var guttunge hadde Ben vist at han var god til å tegne. I Chicago fikk han tilbud fra en foretningsmann om å bli reklametegner i firmaet hans. Ben startet etterhvert eget firma for ”merkantilt tegner- og malerarbeid” og ble etterspurt. I tillegg skrev han artikler med illustrasjoner og tegninger til bl.a aviser .

Ben var tilbake i Norge første gang i 1903, han var da også på besøk i Romsdalen. Hans ”passøknad” inneholder ganske mange opplysninger, alle er kanskje ikke så viktig, men interessante nok. På denne søknaden vises også at han ble amerikansk statsborger i 1898, 10 år etter han kom til Amerika.

Han reiste mye omkring i Norge i mange år, og ble kjent for sine gode reiseskildringer med illustrasjoner eller fortografi.

I 1923 ble det opprettet et turistreklamekontor for NSB (Norges Statsbaner)i New York. Ben Blessum ble bedt om å starte og lede dette kontoret, noe han gjorde i 13 år.

I 1928 fikk han St. Olavs Orden, Ridder av 1 klasse for ”hans entusiastiske og omfattende arbeid for Norge og nordmenn i Amerika”.

Ben Blessum døde i 1954.

Maleriet er et postkort fra "Mittet&Co".
Du kan lese mer om Ben Blessum i Romsdals Sogelags årbok 2003 og på denne nettsiden.

lørdag 2. mai 2009

"Træefrugter"

Morelletreet blomstrer så det er en fryd for øyet.

Dette treet er sannsynlig villmorell da ”villmorell er lettest å observere under blomstring. Da kan en se det hvite sløret av dette tidligblomstrende treslaget som først og fremst trives i nærheten av dyrkede arealer”. Det stemmer bra i dette tilfellet.

Wikipedia skriver at morell egentlig er navnet på en gammel kirsebærsort, sure og mørke kirsebær. Morelle hører til rosefamilien sammen med hegg og kirsebær. Det menes at de tidligste morellesortene kom til Norden på naturlig måte etter siste istid.

I Norge kaller vi dyrka søtkirsebær for morelle og viltvoksende for villmorelle. I Sverige er det de sure sortene som blir kalt morelle og de søte sortene kalles søtkirsebær. Forvirret?

Amtmann Tønder skriver om Romsdal i bind 5 av ”Norge 1743” : ” Træefrugter ere her paa stedet ganske faae eller ingen til fordeel. Molde kjøbstad haver tilforne hafft een deel frugttræer, saasom æbler, pærer og kirsebær, hvilcke fast alle udj de forbigagne skarpe og haarde vinere ganske ere uddøde".

Årets vinter har i alle fall på ingen måte vært hard.

Men Amtmann Tønder skriver også; ”..naar Gud giver gode sommere, voxer paa eet stæd kaldet Egisdahlen i Næsset præstegield store abundance (mengder) af hasselnøtter, at deraf til fremmede stæder udføres heele skibsladninger”.