Poppeloppe=Løvetann

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds
på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

Vi husker vel alle denne sangen av Alf Prøysen?

De fleste har vel også flettet løvetann krans, holdt en blomst under haken for å se om en likte smør, blåste fnokkene av en moden løvetann osv., osv.

Løvetannen blir sett på som det ”solgule tegn mellom vår og sommer” og har mange navn. Kjært barn har jo som kjent flere navn. Nå kan det vel diskuteres hvor kjært dette ”barnet” er, de fleste ser vel på Løvetannen som et ugress selv om det for mange er en verdifull urt.

Her i Romsdal og Molderegionen blir Løvetann også kalt Kappilaup, Koppeloppe og Poppeloppe. Kanskje det finnes enda flere navn?

I Molde by sa de fleste Poppeloppe og barneteateret som ble startet først på 1980 tallet har fått navnet Poppeloppeteateret. Iflg ”Moldeordlista” av Jon Peder Vestad vet en ikke opphavet til ordet. Han sier det ikke kommer av å ”poppe opp”.

Jeg som er vokst opp på et lite tettsted som riktignok er by i dag har alltid sagt Løvetann. Nordmøringen jeg er gift med sier Gullbost.

Iflg. Wikipedia kommer navnet Løvetann fra det franske ”dent-de-lion” som betyr ”løvens tann” etter de sagtaggede bladene.
Løvetannen var opprinnelig viltvoksende bare i Eurasia, mens den nå er utbredt i de fleste tempererte områder i verden. Løvetann ble introdusert i Amerika av europeere som fôr til biene. Etterhvert lærte de seg til å utnytte planten som en urt.

Av alle ting ble den under 2 verdenskrig brukt som kaffeerstatning.

I vikingetiden pleide kvinnene å gni huden inn med løvetannmelk om kvelden for å få fin og myk hud. Det ble sagt at en pike som vasket seg med løvetannsaft ville bli uimotståelig vakker.