lørdag 31. januar 2009

Brevet til Amerika

I dag er det 89 år siden min bestemor skrev brev til den ene av sine to tanter i Amerika* for å takke for pengene hun fikk til konfirmasjon. Min bestemor nærmest seg 16 år og hadde blitt konfirmert om høsten. Hun begynner brevet slik: ”Tusinde tak for pengene som jeg fik fra dig, jeg skal kjøbe en tyng for dem, saa jeg har til minde om dig. Som du vet er jeg konfirmeret og skal ligesom være vaksen jente” [….] ”Nu maa jeg fortelle vad jeg fik til konfirmationen jeg fik en bog**, urkjede, brystnaal, sølvske, sølvske, kjede og hjerte av guld, 5 kr, 10 kr, en brystnaal, et hanskepar og en guld ring”.
Gavene er vel stort sett som i dag, men i et langt annet omfang. Ved hjelp av Norges Banks priskalkulator finner jeg at 10 kr tilsvarer 160 kr og 5 kr ca 80 kr. i 2008.
Hun forteller også:
- ”I fjorsommer fik jeg cykkel til jig skulde møtte presten cykelen kastet 290 kr den er vel ikke saa dyr i Amerika” (290 kr i 1920 tilsvarte 4616 kr i 2008)
- at fam var på middag hos bestefaren 1. juledag -”vi fik ribenstek og eblegrøt”.

En stor nyhet kan hun også fortelle om: ”Jeg kan nu fortelle dig at vi har faat elektrysklys i Romsdalen det er lysverk paa Stavem (Verma), du kan tro det er blangt om kveldenne paa bagsiden” (motsatt side av hovedveien).
Vi fikk tilsendt dette og flere andre brev fra Amerika for ca 2 år siden. I en mail fra den aktuelle tantens barnebarn nevner hun at de har noen brev fra Norge liggende. Kanskje vi kunne oversette de? Hun trodde de fleste brevene kanskje kom fra morfarens familie i Trøndelag. Vi ventet spent og vi ventet ikke forgjeves. Brevene var sendt fra flere familiemedlemmer i Romsdalen, derav 7 brev fra min bestemor og et brev fra min oldemor. Det eldste brevet var det jeg refererte fra, de andre var fra slutten av 50 tallet. Det var litt av en skatt å få disse brevene. De inneholdt ingen ”overraskende” nyheter, men fortalte om det daglige liv og noen tanker rundt det. Dette brevet var det eneste som lå i konvolutt (bilde).
*Newark i Kendall conty i Illinois.
** Hun navngir hvem hun fikk de ulike gavene fra

torsdag 29. januar 2009

Tankevirksomhet

Når man kommer hjem fra ”syklubb” litt etter midnatt tar det som regel noe tid før søvnen får overtaket. Tanker på mangt og mye sirkulerer og en ”tur innom” bloggen blir det også. De neste dagers tema blir formulert, men hvor er de gode formuleringene blitt av i løpet av natten? En burde kanskje ha blokk og blyant på nattbordet for å skrive ned alt det ”fornuftige” man kommer på. Men, men det er som regel noen som vil sove også…
For noen år siden var jeg på et kurs/seminar hvor en av foreleserne var en filosof (navnet glemt) som var meget interessant å høre på. Han gikk rolig frem og tilbake hele tiden mens han snakket. Jeg må innrømme at i dag har jeg glemt det meste, men en setning vil jeg alltid huske: ”Tanken kommer til det gående menneske”. Min erfaring stemte/stemmer godt med dette utsagnet. Man får gode ideer, formulerer brev, oppgavebesvarelser og blogginnlegg når man er ute og går tur, vel å merke alene (uten musikk ”på ørene”).

tirsdag 27. januar 2009

Tysk bildearkiv

For 14 dager siden var det Amerikanske arkiv som friga "bilder" fra Norge, nå er det det tyske riksarkivet, German Federal Archive .

Romsdal Budstikke (RB) viste for noen dager siden til dette bildet som finnes i arkivet. På nettsiden fortelles det at bildet viser ”Polarfahrt Dampfer "München", Hafen Balholmen, 17. Juli - 12. August 1925”.
Balholmen er det gamle navnet på Balestrand i Sogn og Fjordane.

Journalisten i RB mener at bildet må være fra Molde og utfordrer avisens lesere. Det kom inn mange synspunkt og de fleste var entydige om at bildet måtte være fra Molde. Lokalhistoriker Ola Gjendem som driver Molde Bymuseum ble kontaktet og all tvil ble feid til side. Bildet var tatt i Molde og historien rundt besøket kan leses her .

mandag 26. januar 2009

Været i dag og tidligere

I Frankrike og Spania er det skogbranner. I Tyskland skaper enorme snømengder kaos.
På Østlandet snør det mens det her på Nord-Vestlandet er vårstemning. Det er knapt snø på plenene, mange varmegrader og deilig sol. Den sikre kommentaren er: ”Vi får det nok igjen” og det gjør vi ganske sikkert.
Været vil alltid være et samtaleemne og det store spørsmålet er jo klimaforandringer.
Min mor forteller at 1 juledag 1932 hoppet hun tau da familien skulle gå til oldefaren på julemiddag. Hun hadde fått hoppetau i julepresang.
I samtale med en slektning forteller han at de våren 1933 begynte våronna tidligere enn noen gang.
Jeg har også blitt fortalt at snøbreen Joengbreen ved Trollveggen var helt borte sommeren 1933, det har ikke skjedd siden.
Vinteren 1932/33 var med andre ord snøfattig. Det måtte også vært en mild vinter og en varm sommer.
Bildet viser Joengbreen tidlig i mai 2006.

lørdag 24. januar 2009

Laksefiske før og nå

I bind nr 5* av ”Norge 1743” skriver Amtmann Christian Ulrik Tønder om Romsdal Amt at elva Rauma er den ”fornemste”, men er ”ei fiskeriige”.
Ca. 100 år senere – 1849 - kommer Lord Bromley-Davenport fra England til Veblungsnes og opplever et eventyrlig fiske i Rauma. Han skriver i et brev** til sin far 17 august 1849: ”efter å ha tilbragt to hyggelige uker i Romsdalen, hvor vi i en elv som heter Rauma fisket bortimot tre hundre og tredve laks – et enormt kvantum, og mer enn det som er blitt fanget i elven med et garn i sommerens løp.”
De fisket med flue og han skriver videre i brevet ”det lot nesten til at de trodde det var trolldom, og mange forsikret oss på forhånd at det var umulig å fange så stor fisk med spinkelt snøre og krok”.

Selv om mengden ikke kan måle seg med det Lorden fisket var laksefiske i elva Rauma en naturlig del av min oppvekst. Mine slektninger hadde lakseteine og min far var en lidenskapelig laksefisker med fluestang. I sesongen var han nok mer i og ved elva enn hjemme, og mye fisk fikk han.
For vel 20 år siden ble Gyrodactilus salaris oppdaget i elva første gang. Laksestammen ble så lav etter dette at elva ble fredet for laksefiske i 1989.

*Omhandler Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelga, Nordland og Troms.
** Gjengitt i en Artikkel i Aftenposten 7 juni 1958 om ”Laks, lorder og jarler under
Romsdalshorn” av Birger Boquist.

torsdag 22. januar 2009

Gamle gravminner

Som i mange andre kommuner i Norge har kirkegårdene i Rauma også ”måttet” kvitte seg med gamle gravminner som ingen lenger er festere for. Jeg skal ikke si så mye om hva jeg mener om det her, men at de ”stuer ” sammen gravsteiner i et hjørne på kirkegården i påvente av å grave de ned i et grustak eller knuse de ….
Som tidligere nevnt her på siden ble Kors kirke flyttet fra Flatmark i 1902. På den gamle kirkegården på Flatmark finnes det mange gamle gravminner og her er de faktisk i gang med å restaurere gamle gravplater/jernplater. Soknerådet har søkt Rauma Kommune om penger til restaureringa og det skal behandles denne uken så får vi bare håpe på at det blir innvilget. Kirkegården er fredet og det holdes frilufts gudstjeneste her hver sommer.
Nå er det bl.a jernplata på grava til Ole Amundsen Fladmark - ”Kabbinj”/”Kabbin” - som står for tur for restaurering. Ole var født på garden Kylling på Verma i 1778. Tradisjon forteller at han bygde flere hus av stein, mulig sammen med broren Amund (nevnt i innlegget om Jonas Lied). Videre forteller historien at han måtte flytte fra et par gårder han opparbeidet grunnet odelshevd. Tilslutt flyttet han til den avsidesliggende Brøstdalen og startet på nytt på Kabben, derav tilnavnet. I mars 1816 omkom Ole, kona, dattera og tjenestefolkene i et snøras, 10 stk. til sammen. Ni av de er begravd på Kors gamle kirkegård (kirkebokasida = link)
Mer om Ole kan leses Romsdalsmuseets årbok 1996 i artikkelen om ”Ner-Hole i Romsdalen – hus og folk".

tirsdag 20. januar 2009

Mer Romsdals reklame

Siden jeg allerede er litt på ”skråplanet” i forhold til slekt og at det i dag sannsynlig passerer 100 ”tilslag” på bloggen kan jeg jo å reklamere litt mer for Romsdalen.
Begge disse bildene tok jeg en flott sommerdag i fjor. Bildet under er tatt fra Litlefjellet eller ”Lisjfjellet”* som vi uttaler det. Elva Rauma bukter seg himmelblå mot Åndalsnes og fjorden i det fjerne. Jeg har aldri vært på Romsdalshorn** og har ikke noe ønske om det heller. Klatring er ikke noe for meg. Bilveien til Vengedalen og ½ times gange opp til ”Lisfjellet” for å nyte denne utsikten er en god erstatning for den som ikke liker seg når det blir for luftig.
*Lisjfjellet ligger foran snøflekken omtrent ved midten av bjørka (bilder over)
** Historien forteller at Romsdalshorn (bilde over) ble besteget første gang på slutten av 1820 årene. Ingen trodde på dette før de fikk "beviset" i form av en varde ved den første offisielle bestigningen vel 50 år senere, i 1881.

mandag 19. januar 2009

Heia Norge og Romsdal

For de som ikke er interessert og følger med kan jeg fortelle at det er håndball VM for herrer i Kroatia hvor Norge deltar. Der står Romsdalingen Stian Vatne (fra Molde) meeeeget godt i forsvar. Harald Bredeli, håndball kommentatoren uttaler følgende:
”Romsdalingen står som et fjell, like høy som Romsdalshorn”. Bilder lyver jo vanligvis ikke.
Norge vant 30-20 over Egypt!!

søndag 18. januar 2009

Jonas Marius Lied, konsul og ”konge av Sibir”.

Jeg gjorde jo et forsøk her om dagen å se om jeg kunne skryte på meg noe slektsskap til Fred Kavli, men det lyktes altså ikke. Men i Romsdal Budstikke (RB) 14 jan ble jeg påminnt et slektsskap jeg kan ”skryte av”.
Marit Werenskiold har vært redaktør for boken "Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer". 11 personer har skrevet i boka, fem av dem er russiske og resten norske. Boka er dessverre skrevet på engelsk og russisk, men den kommer kanskje på norsk etter hvert.
Jonas Marius Lied ble født på garden Sølsnes i dagens Molde Kommune i 1881 og han døde der i 1969.
Navnet ”Kongen av Sibir” fikk han fordi han jobbet intenst for å åpne en ”ny nordleg handelsrute til sjøs mellom Vest-Europa og den asiatiske delen av Russland via Barentshavet, Karasjøen og store elveløp i det sibiriske område”(sitat fra RB) Mer om Jonas Lied og bakgrunn for boken kan leses her . I Klassekampen og Aftenposten er det også skrevet om han. I Romsdalsmuseets årbok 2001, side 171 kan en lese mer om ”Jonas Lied og Sølsnes gård”.

Men så var det slektskapet. De som ikke er opptatt av slektsforskning vil nok riste oppgitt på hodet, men dere andre vil ”forstå”. Min morfars far var firemenning med Jonas Lied. Slekt er slekt! Jonas Lieds ene oldefar var Amund Amundsen Fladmark, handelsmann på Veblungsnes i perioden 1817-1841. En annen oldefar var Fredrik Christian Møllerup Lied, kaptein og den første ordføreren(1837-1845) i Nesset kommune .

fredag 16. januar 2009

Slektsprogram, brukergruppe - DIS-Molde

I går kveld var det årets første møte i Embla brukergruppen i DIS-Molde. I Moldeområdet er det slektsprogrammet Embla Norsk Familiehistorie som er det mest ”populære”. Det er jevnt tilsig av brukere som ønsker å få veiledning eller lære å bruke programmet bedre.
Lederen i DIS-Molde, er en av de som kan programmet godt og står for ”undervisningen”. Emner kan tas på sparket, men han får ofte ”signal” eller direkte henvendelser fra brukerne om hva de ønsker han skal gjennomgå.

Til tross for influensatid og sikkert mange andre grunner var det likevel 15 interesserte som møtte. Her er mange godt voksne som har lite erfaring med generell bruk av Pc, men dette vil de lære. En av de eldste er en dame på 80 år. Hun har mye slektshistorisk informasjon ”samlet” inn over mange tiår som hun ønsker å systematisere.
Emnet i går dreide seg om å legge til kilder, mange gode tips hvordan man kan gjøre dette enkelt og rasjonelt. Flere uttalte at de hadde ”lært så mye” og da må en vel si møtet hadde vært vellykket.

onsdag 14. januar 2009

Fole godt

I går var jeg på kafén ”Fole Godt” og spiste lunsj. Her er det et stedsnavn, men i Romsdal bruker vi også uttrykket for å fortelle hvor godt noe er/var. Men hvor godt er egentlig fole (uttales med tykk l)?
I bokmålsordboka er ordet fole oversatt med 1) unge av hest, føl
2) unghest, en sprek f-.
Dialekter er rare. I Romsdal og sikkert mange andre steder bruker vi ord som i utgangspunktet har helt andre betydninger.
I Romsdal kan vi også si at det var ”fole te ver (vær)” og da er det skikkelig styggevær. Fole er altså i denne betydningen negativt.
I Moldeordlista av Jon Peder Vestad som kom ut nov/des 2008 er fole oversatt med ”svært, fælt, veldig, ofte brukt forsterkande”.
Som vi da skjønner blir ordet brukt for å understreke noe både i positiv og negativ retning.

tirsdag 13. januar 2009

Gamle postkort fra Norge

Veblungsnaes and Romsdalshorn, Romsdalen, Norway, between ca 1890 and ca 1900.

Dette er et av de bildene som finnes på Romsdals Budstikkes nettutgave der de forteller at Nasjonalbiblioteket i Washington har frigitt mange gamle bilder fra sin samling, derav mange fra Norge. ”Bildene” er postkort som skal være tatt av amerikanske turister i perioden 1890-1900.
Alle bildene er lagt ut på The Library of Congress’ photostream . Her finnes nok mange interessante bilder fra hele landet.
På bildet ser vi i forkant Grytten kirke, så gårdene Setnes og på toppen skimtes Setnesmoa ( "ekserserplass" - trolig allerede fra 1770 årene). Fjellene bak er Romsdalshorn, Karlskråtind og Vengetindene til venstre.

mandag 12. januar 2009

FRED KAVLI med aner fra Grytten?

På TV2 kl 20 i kveld sendes et program om ”eventyrlige nordmenn”. I kveld skal de bl.a besøke Fred Kavli som er født og oppvokst i Eresfjorden i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Navnet Kavli gjør at en straks tenker på Isfjorden i Rauma Kommune.
Gards- og ættesoge for Nesset bind VIII står det at faren var fra Isfjorden og het Johan Fredriksen Kavli f. 31 aug. 1884. I kirkeboka finnes Johan f. 21 aug. 1884, men en ser at det sannsynlig er feilskrevet (i forhold de foran). Foreldrene er Karl Fredrik Hansen Kavli og Inger Olsdatter. Ved FT 1900 kommer realitetene for en dag, foreldrene er sunnmøringer. Ja, ja der forsvann håpet om å finne felles aner så en kunne skryte litt om slektsskap. Men programmet er vel verdt å se likevel.
I fjor sendte NRK1 et progam om han som kan sees på nett-TV her
En av mine amerikanske slektninger forteller meg at det i fjor stod en artikkel i TIME Magazine om Kavli - The Next Nobel ?

Forøvrig ser det ut til at Freds far også var i Amerika. Johan Fredriksen Kavli er reg i emigrantprotokollen fra Ålesund 14 mars 1900. Her er oppgitt at han er født 31 aug 1885, men ingen fødsel er reg. i kirkeboka da. Hans reisemål er Origon (Oregon?) og billetten var forhåndsbetalt. Om han reiste så kom han i alle fall tilbake og giftet seg med Lina Aslaksdatter i 1918. De fikk 2 sønner og 2 døtre, Fred var yngst.

søndag 11. januar 2009

Bryllup i 1790

I Overlærer Schneiders Molde og Romsdalen - får vi et lite innblikk hvordan et bryllup foregikk i Grytten i 1790.
Fredrik Sneedorff som var Professor i historie og statistikk ved Købehavns Universitet var på reise i Norge for å skaffe seg materiale til sine forelesninger.
I sin dagbok forteller han at de kom til Veblungsnes kl 19. 00 om kvelden onsdag 30 juni: (…) et meget godt Sted, (…)Hr. Wille* og Kaptein Ræder(?) kom til os her. Vi fulgte til et Bryllup, som var en halv Fjerdingvei** derfra, det var anden Dags Bryllup. Bruden var i al sin Stads, nogle og tyve Aar, og Brudgommen nogle og halvhundrede. De foresatte os Rømmegrød, Rødvin, Steg, Smør og Brød, derpaa gik Dandsen an. Bruden blev ført af hendes 2 Ledere ind i Dandsestuen, hvor hun maatte dandse med enhver af de tilstedeværende, baade Mandfolk og Fruentimmer. Først Kjøgemesteren, som opraabte den, der efter ham skulde dandse med Bruden, saa den følgende og videre, indtil de alle havde dandset med hende. Kjøgemesteren dandsede for os.”

Hvem var det så som giftet seg? Vi blir fortalt at det var et ”anden Dags Bryllup” så vielsen var altså den 29. juni. I kirkeboka finnes to inngåtte ekteskap den dagen. Andre opplysninger vi har er at ”Brudgommen nogle og halvhundrede” og da er det greit å finne det rette paret nemlig ”Enkemanden Hans Hansøn Sætnæss og Pigen Guri Halvorsd: Aag”.
Hans var 56 år og Guri var 28 år. Ved folketellinga i 1801 er Hans enkemann, bonde og gardbruger på Setnes.
Hans var født i 1734 på Aag og Guri var født i 1762 på Sogge.

* Hans Jacob Wille var sogneprest i Grytten i perioden 1788-1793. At han var en ordensmann vises på hans føring av kirkebøkene.
**En halv fjerdingvei er ca 1.4 km og det stemmer med avstanden til garden Aag. Bryllupsfesten foregikk nok der for Guris søster Mali var gift med Søren Hansen Aag, bonde og gardbruger på Aag og bror av brudgommen. Hans og Sørens bror Erich var også tidligere gift med jentenes søster Ingelev.

torsdag 8. januar 2009

Brevet fra Gerd

For noen måneder siden fikk jeg forespørsel fra en amerikansk slektning om å oversette et brev hans mor hadde fått fra Norge i 1946.
Brevet var skrevet av Gerd på 17 år og stilet til hennes søskenbarn Gudrun på 16 år. Gudruns foreldre var begge norske (fra Rauma og Melhus) så tydingen av brevet den gang var ikke noe problem.
Gerd bodde i Finnmark og forteller i brevet litt om hva som skjedde der under krigen. Ellers forteller hun om foreldre og søsken. Selv om Gerd ikke var av min slekt tenkte jeg en del på henne de nærmeste dagene. Jeg antok at den amerikanske slektningen ville sette pris på å høre fra henne om hun levde. Med en alder på ca.78 år kunne hun fortsatt være en vital dame…..
Jeg søkte i telefonkatalogen for Finnmark etter Gerd og hennes etternavn som pike. Jeg fikk opp en person som kunne passe, hennes etternavn som pike var nå mellomnavn.
Etter å ha sjekket skattelisten for denne Gerds fødselsår ble jeg temmelig sikker på at jeg hadde funnet rett person. Etter å ha tenkt på det et par dager slo jeg nummeret og traff en meget hyggelig dame. Det var Gerd.
Hun var meget interessert i hva jeg kunne formidle fra vår felles amerikanske slektning og deres aner. Gerd viste relativt lite om sine besteforeldre da hennes far hadde fortalt lite, men hun ønsket gjerne å vite.
Jeg hadde også hjulpet min amerikanske slektning med å finne hans morfars norske forfedre som da også var Gerds forfedre. Etter en hyggelig og lang telefonsamtale sendte jeg Gerd brevet hun hadde skrevet og alle slektsopplysninger jeg hadde om hennes forfedre. Mailadr. til Gudruns sønn fikk hun også.
Ved hjelp av sine barn fikk Gerd sendt mail til Amerika så nå går korrespondansen frem og tilbake over Atlanteren.

Det var ikke bare Gudruns far som emigrerte, men flere av hans søsken. Det viste seg også at Gerd og Gudruns oldeforeldre hadde utvandret i 1870, i en alder av 55 og 60 år. Det var kun deres farfar som ble igjen i Norge.

tirsdag 6. januar 2009

"Ut i naturen"

Selv om dette ikke har noe med slekt å gjøre må jeg bare vise den interesserte TV titteren under ”Ut i naturen” på NRK i kveld. Hele programmet var til og med fra Moldeområdet. Pus prøvde å få tak i fuglene, men forgjeves. Han var også bakom TV´n, men fant ikke noe der heller.
Bilde er tatt med mobil så kvaliteten er ikke den beste.

mandag 5. januar 2009

Før røtene forsvinn

Denne boken fikk jeg like før jul fra forfatteren Ola Arseth i Ålesund som takk for hjelpa. Boka er en slektsbok som starter med forfatterens oldeforeldre fra Sande i Herø og avslutter med besøk av slektninger fra Amerika i 2006. Her er mye lokalhistorie og familiehistorie som det er viktig å ta vare på nettopp ”Før røtene forsvinn”.

Jeg kom i kontakt med forfatteren via en etterlysning i lokalavisa i Rauma og endte opp med å hjelpe han å finne opplysninger bl.a i de scannede kirkebøkene, emigrasjonsprotokollene og folketellingene i Amerika.
Det var kjekt å lese og se bilder av de personene jeg bare hadde navn og data på.

søndag 4. januar 2009

Rauma Historielag

I mitt første innlegg vil jeg reklamere litt.

Endelig har første utgave av årbok for Rauma Historielag sett dagens lys. Den ble lagt ut for salg uken før jul så den lå nok fint innpakket under mange juletrær. Det er stor variasjon i artiklene, alt fra skifter i 1770 årene til utbygging av den videregående skole på 1960 og -70 tallet, husmannsplasser og jettegryter. Her skulle det være noe for enhver smak.
Rauma Historielag ble stiftet i fjor vinter og hadde da som mål å få laget ei årbok allerede første året og det greide de altså.

Jeg gleder meg allerede til årets utgave.

Bildet på fremsida av boka er av Kors kirke da den stod på Nordre Flatmark i Romsdalen. Kirka ble bygd i 1798. I 1902 ble den flyttet til Monge noen km lenger nord.