lørdag 7. august 2010

Molderose

Rosen heter Rose de Rescht, men er oftest omtalt som Molderose, eller "gammel Molderose".

Det finnes flere roser som blir kalt Molderose.
Navnet (gamle) Molderoser er de busk- og duftrosene som prestene og embetsmenn tok med seg hit for 150-200 år siden, kanskje før?

Grunnen til at de går under navnet Molderoser skal være at moldenserne aldri greide å lære seg navnet på den enkelte rosen. Blant eksemplarene finnes også de mer kjente Louise Odier og Maiden`s blush.

Klimaet i Molde skal være veldig bra for roser. At det er litt kjølig gjør bare at fargen blir mer intens hetes det. Levetiden på de rosebusker som går under betegnelsen Molderoser er mye lengre enn andre roserbusker, i alle fall 50 år.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev diktet "Til Molde" i 1878 og her skriver han "blomsternes by", "hus mellom haver" og "rosenes by".
Molde var kjent for sine hager, roser og andre prydvekster. Allerede i 1799 skriv fogd O.C Bull at det er 358 større og mindre hager i byen og ca. 900 innbyggere. Når turisskipene kom på slutten av 1800-tallet ble det sagt at "roseduften kjentes før de la til kai".
Fra begynnelsen av 1900-tallet har begrepet "Rosenes by" blitt brukt om Molde.
Det er en kjennsgjerning at det er mange andre byer som mener de har flere roser enn Molde og mener de heller bør kunne kalle seg "Rosenes by".

For mange år siden fikk jeg flere "avleggere" av en Rose de Rescht, men da bare omtalt som Molderose, fra en eldre mann. Han poengterte at den var veldig gammel. Slik ser den ut i dag og den dufter godt. Duften kjennes på god avstand.

søndag 1. august 2010

Amerikabrev

Denne boka ble utgitt senhøstes i fjor og er skrevet på bakgrunn av ca 200 brev som brødrene Knut og Lars Stavik sendte til hverandre over en 70 års periode.

Den eldste broren Lars utvandret til Amerika i 1876 og ble en vellykket farmer i Nutley Township, Day County i Sør Dakota. Han fikk 5 sønner og 2 døtre. Tre av sønnene gikk sammen om forretninga Stavig Brothers i Sisseton, Sør-Dakota.
Huset som den eldste sønnen bygde i Sisseton er i dag Stavig House Museum.
"Lars og borna realiserte den amerikanske drømmen om å arbeide seg fram til stor velstand" sier forfatteren.

Knut ble boende hjemme i Fræna og var småbruker, fisker og skomaker. Han fikk fem barn som vokste opp.

Knut og Lars så hverandre aldri igjen. Lars kom aldri tilbake til Norge og han greide ikke å overtale Knut til å komme etter, selv om han prøvde i nesten alle brevene han skrev. Lars ga ikke opp håpet om å se broren igjen.

Nå har Romsdalsmuseet fått alle brevene, de skal scannes og digitalieres og da antar jeg de vil bli tilgjengelig på deres nettside.

Boka inneholder også en del om utvandringa generelt og fra Møre og Romsdal spesielt. Her er også mange bilder både fra Fræna og Amerika. I brevene er det også nevnt en del andre nordmenn i Amerika så kanskje du finner noen av dine....

Forfatter av boka er førsteamanuensis i historie Ramus Sunde. Han kom i kontakt med etterkommerne til Lars da han var gjesteforeleser i historie på Augusta College i Sioux Falls i Sør-Dakota.

Boka anbefales på det varmeste og kan kjøpes hos Romsdals Sogelag (se publikasjoner -bøker)