onsdag 22. juli 2009

Turistbåtanløp II

Jeg burde sjekket flere kilder da jeg 16 juli skrev om det første turisbåtanløpet i Molde og på Veblungsnes. At første turistbåt ankom Veblungsnes i 1883 er nok riktig, men for Molde sitt vedkommende var dette feil..

Det første anløpet av en turistbåt med betalende passasjerer i Molde var to år før Veblungsnes, altså i 1881. Men allerede så tidlig som 1851 kom det første turistskipet til Molde, riktignok en privat lystyacht uten betalende passasjerer.

Om det var flere anløp i 1881 vet jeg ikke. Men rundt 15 juli det året lå det en engelsk turistbåt i Molde og fra denne dro seks turister og to roere i en skyssbåt innover fjorden til Veblungsnes. Da de nærmet seg kaia på Veblungsnes blåste det plutselig opp"en orkanaktig storm" og båten kantret. De engelske turistene Miss Clara Lovell og Mr. Yasiach Hadfield Evans samt den ene skysskaren druknet, mens de fem andre ble reddet.
Clara Lovell skal først ha blitt berget, men glapp taket da hun grep fatt i hvelvet på båten og ble trukket ned med strømmen.
De tre druknede ble funnet. Frk Lovell ble gravlagt ved Grytten kirke på Veblungsnes, Mr. Evans ble sent til hjemstedet Haydock i England.

Clara Lovells familie sendte penger til kirken og for de ble det innkjøpt en alterbrødeske i sølv som fortsatt er i bruk.

Skysskaren var den 25 år gamle (f.år i kirkeboka er nok feil) Knut Johannesen fra Molde. Han ble gravlagt i Molde.

Det ble sagt at ingen hadde opplevd slikt uvær tidligere, Stormkastene kom fra syd-sydvest og Veblungsnes var "innhyllet i sjørokket". Det ble også fortalt at kirka på Vågstranda ble flyttet ca to meter utenfor murkanten under dette uværet.

Når det gjelder anløp av turisbåter skal det i 1893 ha vært 61 utenlandske og 27 norske båter i Molde. I 2008 var det som nevnt "kun" 41 anløp.

mandag 20. juli 2009

Marit Vassause

Etter 4 uker med sol og varme nesten hver dag måtte det komme, skikkelig regnvær og betydelig kjøligere. Jorda og skogen trenger regn det er vi alle enig om, men ikke akkurat i dag.
Gamle værtegn sier nemlig at regner det i dag 20 juli vil det bli regn og dårlig vær i flere uker fremover. Sommeren er vel ikke over allerede ?

Dagen i dag kalles Marit Vassause eller Margrete-/Margitmesse.
Navnet Marit Vassause ble brukt som en merkedag for været i tiden som kommer, ble været slik at høyet ble tørt? Dette var menig mann opptatt av.

Margitmesse var det kirkelige navnet og henspeiler på Margareta av Antiokia(=Syria) som led martyrdøden på 300 tallet. Hun ble kastet i fengsel fordi hun hadde blitt omvendt. Til tross for mange forsøk på å ta livet av henne nektet hun å gi slipp på sin tro og iflg legenden overlevde hun alle utspekulerte drapsmåter som ble prøvd. Til slutt ble hun halshugd.
I byen Montefiascone i Toscana har det siden 1500-tallet vært en kirke med hennes navn.
Hun ble skytshelgen for de fødende og ammende kvinner, for en god fødsel, mot ufruktbarhet og mot å miste melk, mot sår og sykdommer i ansiktet, for en god død og for å unnslippe djevler.

På primstaven er dagen merket med ei øse som egentlig er et omvent hjul, en M eller et kors med en glorie.

torsdag 16. juli 2009

Turistbåtanløp

Historien forteller at det første turisbåt anløpet i Molde og på Veblungsnes var i 1883. Det første skipet skal ha vært det engelske seil- og dampskipet Ceylon.
Med hest og vogn dro passasjerene på dagstur "oppover" Romsdalen. Etterhvert var det Åndalsnes som tok over for Veblungsnes som "cruisehavn". Et av målene for utfluktene var skysstasjonen Horgheim som enkelte dager tok imot ca 400 personer til lunsj. På turen dit passereres Trollveggen og Romsdalshorn.

I 2008 var det 34 cruisebåter som besøkte Åndalsnes, mens det var 7 flere i Molde. For 2009 er det anmelt flere besøk på Åndalsnes enn i Molde. Utfluktene i dag er damplokomotiv til Bjorli eller busstur til Trollstigen og Trollveggen.

Mandag 13 juli var skipene Alexander von Humboldt(430 pass.) og Crystal Symphony(975 pass) på besøk på Åndalsnes.













Kontrasten til Åndalsnes er Geiranger som har vel tre ganger så mange anløp. En julidag i 2007 var det 3 turistbåter i Geiranger og like etter bildet var tatt kom hurtigruta Nord Norge. Som vi ser er også ferga akkurat lagt fra kai. Da er det relativt trangt på fjorden.
Magasinet Reiser & ferie har kåret sine norske favorittdestinasjoner, Geiranger ble en klar vinner foran Vigelandsparken, Bergen, Vega i Nordland og Lillehammer.

mandag 13. juli 2009

Halvor Halvorsen Ophuus

I blogginnlegget 12 mai bebudet jeg at jeg skulle skrive om Halvor Halvorsen Ophuus/Ophus ved en senere annledning og her kommer det.

Halvor ble født på garden Ophus i Stor-Elvdalen og døpt 20 desember 1772 i Åmot prestegjeld i Hedemark.
Halvor skal ha gått i veve- og farger lære ved Enigheds Fabrique og flyttet deretter til Trondheim hvor han tok svennebrev. I 1797 giftet han seg i Domkirken med Berit Olsdatter Vestgård fra Stor-Elvdal.
Ved FT 1801 er fam bosatt på storgarden Thrana i Sparboe prestegjeld. Denne garden ligger like sør for dagens Steinkjer. Folketellinga viser at han er husmann og dragon (soldat), ikke farger og vever som man skulle forvente.

I 1805 flyttet fam til Grytten og garden Nes (Åndalsnes). Romsdalsmarkedet var stort og godt kjent over det ganske land så den store handelsvirksomheten her kan ha lokket Ophus til Romsdalen. En annen viktig ting var at han i Trondheim hadde blitt kjent med Hans Nilsen Hauge og det var ennå ingen ”Haugevenner” som hadde slått seg ned i Grytten. Her var det dermed stor mulighet for å drive handel og forkynne.

I 1809 får fogden i Romsdal høre hva Ophus har utført siden han kom til Nes, bl.a :"vævede 224 Alen Væstetøyer, Buxetøyer; Foerverk, Klæde, Dreiel og Strye, samt farvede 4861 alen (3,1 km) af adskillige Couleurer". Fogden blir "begeistra" og ber om å få prøve av alle stoffene med pris. Disse "vareprøvene" er oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim.

I 1813 kjøper Ophus garden Mjelva sammen med ”haugianeren” Daniel Arnesen som var kommet fra Luster. De delte garden mellom seg, det var nok jord til begge. Her på Mjelva holdt haugianarane sine samlinger.

Vi ser garden Mjelva midt på bildet og husene nærmest elva er Devold og markedsplassen.

Frå 1814 finst ein rapport til amtmannen om haandværkernes og fabriquernes tilstand i Romsdalen, og der kan en bl.a a lese om "Et Farve, Hattemager Væverie og Overskjære Fabrik i Grytten drive av ein mester Ophuus, ein svend og to drengar; dog driver Mæsteren tillige jordbrug. Foretaket hadde starta opp på Nes i 1805, men flytte seinare til Mjølva, hvor første hattemager prosesseri blev paabegynt".
Videre får en vite at varene ble omsatt i området og på de nærmeste kjøpstedene og at spesielt hattene var av så " god bonitet at de med ærgiærlighed søges."

I 1815 ble Ophus valgt inn på Stortinget. På tinget 1815/16 kom han med forslag om tvungen utskifting av gårder med teigblanding. Han mente at utskiftinga burde vært gjort før utgangen av 1816, og at bøndene burde få ei bot på 1spd for hver mnd til arbeidet var unnagjort. Utskiftingslova ble vedtatt i 1821!

Sønnen Ole Johan overtok i 1825. I 1840 "måtte" han selge alt og hele fam flyttet til Bud i Romsdal. Halvor døde som kårmann på Mjelva i 1852.

Kilde: Romsdals Sogelags årbok 2001: "Med Ophuus-fargarane frå Storelvdal til Nes, Mjelva, Devold ogLangevåg", av Ola Klefsås, Odd Magne Osnes og Mads Langnes

tirsdag 7. juli 2009

Åsan husmannsplass

I Gjerdsetbygda ca 2 mil fra Åndalsnes (mot Molde) ligger garden Siem og husmannsplassen Åsan.
I 1980 ble Åsan gitt til Rauma Kommune og blir i dag brukt til ulike arrangement i sommerhalvåret.
Den dagen jeg var der var der en skoleklasse fra Åfarnes som var "husmenn".

På husmannsplassen finnes i dag tre godt bevarte hus, sturbygningen, eldhuset og løa. Hvor gamle husa er vet en ikke med sikkerhet.

Romsdalsmuseet har utgitt et hefte* om husmannsplassen og der står det at den eldste festekontrakten en kjenner til er daterte 25 oktober 1818. I kontrakten står videre ".. en Plads[...] paa det Sted hvor Pladsens Huuse ere opført." Det var med andre ord husmenn her tidligere. I 1801 finnes to husmenn på Siem, en av de bodde nok på Åsan.

I 1850 bosetter Hans Eriksen seg med kone og 5 barn på Åsan, familien hadde kommet til prestegjeldet fra Fåberg et par år tidligere. De fikk forøvrig 3 barn etter de kom til Grytten.
Dattera Anne f. 1838 i Ringebu ble mor til Hans Sogge som jeg skrev om 28 februar. Anne døde i 1920 i Benson County i North Dakota.

I heftet står det at Hans Eriksen hadde samme kontrakt som forrige eieren, bl.a :
  • 3 spd i årlig avgift eller 3 uker i slåtten.
  • fri råderett over plassen
  • arvingene kunne ta over festet på plassen
  • kunne "selge og afhænde" sitt arbeide som han ville
  • ikke selge gjødsel , høy eller halm
  • ikke ta losjerende uten at gardbrukeren var enig
Husmannsplassen ble i familiens eie i 130 år. Hans sin sønnedatter Ingeborg f. 1879 bodde på Åsan i 90 år. Hun døde 101 år gml.

* Åsan husmannsplass i Gjerdsetbygda av Signy Jacobsen