Laksefiske før og nå

I bind nr 5* av ”Norge 1743” skriver Amtmann Christian Ulrik Tønder om Romsdal Amt at elva Rauma er den ”fornemste”, men er ”ei fiskeriige”.
Ca. 100 år senere – 1849 - kommer Lord Bromley-Davenport fra England til Veblungsnes og opplever et eventyrlig fiske i Rauma. Han skriver i et brev** til sin far 17 august 1849: ”efter å ha tilbragt to hyggelige uker i Romsdalen, hvor vi i en elv som heter Rauma fisket bortimot tre hundre og tredve laks – et enormt kvantum, og mer enn det som er blitt fanget i elven med et garn i sommerens løp.”
De fisket med flue og han skriver videre i brevet ”det lot nesten til at de trodde det var trolldom, og mange forsikret oss på forhånd at det var umulig å fange så stor fisk med spinkelt snøre og krok”.

Selv om mengden ikke kan måle seg med det Lorden fisket var laksefiske i elva Rauma en naturlig del av min oppvekst. Mine slektninger hadde lakseteine og min far var en lidenskapelig laksefisker med fluestang. I sesongen var han nok mer i og ved elva enn hjemme, og mye fisk fikk han.
For vel 20 år siden ble Gyrodactilus salaris oppdaget i elva første gang. Laksestammen ble så lav etter dette at elva ble fredet for laksefiske i 1989.

*Omhandler Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelga, Nordland og Troms.
** Gjengitt i en Artikkel i Aftenposten 7 juni 1958 om ”Laks, lorder og jarler under
Romsdalshorn” av Birger Boquist.