Bildene er fra Lesjaskog kirke i Lesja kommune, Oppland.
I kirken finnes disse dørene til kirkebenkene. Benk nr 2 på herresiden har inskripsjon: .jpg)
.jpg)
Directevren og Hans Folck.
.jpg)
Benk nr 2 på kvinnesiden har
samme tekst som på herresiden
(bildet mitt var for dårlig til å ta med her)
I benk nr 5 på herresiden har fem garder fått sine ”navn” malt på døren(også dårlig bilde)
Benk nr 5 på kvinnesiden har fått teksten:
Quindenes som deris mends Stol Lige I Moder
Quindenes som deris mends Stol Lige I Moder
Lesjaskog kirke ble bygd i 1697 som verkskirke for Lesja jernverk som lå på Lesjaverk. Midt i bildet sees Christian den 5. ”monogram” .
.jpg)
Jernverket ble nedlagt i 1812 og etter hvert ble det bestemt at kirken skulle flyttes mer midt i sognet. Fra 1855 har kirken stått på Lesjaskog.
For de som er mindre kjent i området: Lesjaskog er omtrent midt mellom Åndalsnes og Dombås.
Hei Britt,
SvarSlettJeg oppdaget bloggen din i går og ser du stort sett skriver om Romsdal, men også om Lesjaskog.
Jeg har en 2*tippoldefar fra Grytten, Lars Paulsen (Povelsen) KYLLING, døpt 3. jan 1788 (tror i Kors kirke).
På FT i 1801 bor han på GRØVDAL gård i Hejn med foreldrene, som eldste sønn. Foreldrene er Povel Larsen BRØSTE og Birgithe Randmoesdatter MJELVA, som begge kan hektes på Raumadalsfolket.
I Raumadalsfolket står det at Lars Knudsen, den etter hvert så kjente haugianeren fra Luster, kjøper Nedre Kylling av Lars Paulsen KYLLING den 1/11 1812 for 16000. Tidspunktet for salget av Nedre Kylling stemmer med nå Lars Paulsen KYLLLING skal ha fått skjøte på STAVEM NØRDRE på Lesja, i året 1813.
Jeg leser i Raumadalsfolket at Jon Jacobsen MONGE døde i 1801 uten gjenlevende barn eller barnebarn, og at Kylling i skiftet etter ham 13/7 1801 ble fordelt på Jon Jaobosen Monges søsken og deres barn. Jeg lurer på om Lars Paulsen kan ha kommet fra GRØVDAL til KYLLING etter dette skiftet, at han på mors- eller farssiden var i slekt med Jon Jacobsen MONGE og var heldig i dette oppgjøret i 13/7 1801. Har du vært borti noen oversikt over skiftene på KYLLING mellom 1801 og 1812?
Tror det står i Lesja bygdebok at Lars ble soldat i 1809. Har du kjennskap til noen oversikt over hvem som tjenestegjorde i det Romsdalske musketerkompani? Dersom det stemmer at Lars vervet seg i 1809, gjorde han det året etter slaget ved Trangen, hvor det vel var med noen musketerer/skyttere fra Romsdalen.
Fordi Lars Povelsen KYLLINGs foreldre begge var fra Grytten, klarer jeg å hekte ham på Raumadalsfolket og kan se 3-4 generasjoner tilbake.
Kona til SOLDAT Lars Paulsen KYLLING sine forfedre klarer jeg ikke å plassere i Raumadalsfolket, og da er det verre å finne frem. Brigith (Brith) Knutsdatter Nyestuen ble født 15/2 1786 i Lesja, og gift med Lars 9. august 1812.
Det ser ut som Brigit (Brith) Knutsdatter NYESTUEN er eldste barn til SOLDAT Knut Jonsen STUEFLOTTEN, f. 24 oct 1754, og Brigit Olsdatter QVAM (Kvam), f 22. mai 1767.
Knut Jonsen er muligens sønn nr 2 som har levd opp.
Lurer på om Knut og Brigit fikk bruket Nystuen da de forlovet seg. I hvert fall er Knut Jonsen STUEFLÅTTEN ved forlovelsen Dom 8 a Trin 1785, men bruker navnet NYESTUEN ved vielsen Dom 16 a Trin 1785.
Fedrene deres, Ole QVAM og Jon(John) STUEFLOTTEN har vel hver relativet romslige gård, i hvert fall er Brigit Olsdatter QVAM nr 1 på konfirmasjonslisten på Wærket Dom 8 p Trini i 1783, og Knut Jonsen STUEFLOTTEN er nr 2 i sitt kull, Dom 19 p Trin 1775. Nr 1 er en Qvam, kanksje en storebro av Brigit. De skulle vel rangeres etter kunnskap, men det var vel like ofte at de rangerte konfimantene etter foreldrenes status.
Jeg lurer på om du har sett noe om historikken på Qvam og Stueflåtten fra Ole Qvam og Jon Stueflåttens tid og bakover. Hvor kom konene ders fra, og hvor lenge hadde familiene vært på de traktene?
Jeg tror det sto et sted at mye av gårdene ved Lesja jernverk ble etablert da jernverket begynte driften på 1660-tallet. Er disse to gårdene fra den tiden?
Min tippoldefar, Knut Larsen Stavem, ble født på STAVEM NØRDRE 15/8 1815. Han havnet i Sigerfjord i Sortland, Vesterålen, men jeg tror han var en periode på handelsstedet Røkenes i Trondenes (Harstad) før han kom til Sigerfjord.
Jens Holmboe, Lesjas store sønn, var jo på Trondenes noen år før, og det var mange lesjinger på Trondenes. Har du sett noe om hvordan de dro nordover? De var kanskje med båter nordover fra Molde, som nok blant annet tok korn nordover og fisk sørover. Jeg aner ikke om Knut Larsen Stavem var 1 eller 15 år på Røkenes handelssted før han havnet i Sigerfjord. Det finnes vel ikke utvandrings-/innvandringsstatistikk så tidlig?
Ja dette var mange spørsmål. Jeg håper du har kunnskap og interesse om noe av dette. Jeg lurer også på om Romsdalen var mye preget av haugianere før 1812, da Lars Paulsen KYLLING trolig solgte og flyttet fra Romsdal.
Hilsen Hilde
Hei Hilde.
SvarSlettKjekt at du "fant" meg. Skriv til meg på adr britt.slekt@gmail.com