Vinje og Sneedorf beskriver turen opp Romsdalen på ulik måte. Sneedorf´s beskrivelse var udelt positiv, mens Vinje altså mener her bør ikke bo annet enn ”geiter og engelsksmenn og målarar og kunstkjennerar frå flatlandet”. Det var 70 år mellom deres reise, men begge før ”nyveien” kom.
Romsdalen har vært ferdselsåre mellom øst- og nordvestlandet i uminnelige tider.
Funn av gjenstander, gravrøyser og gravhauger beviser at det har vært bosetning her fra tidlig jernalder. På Horgheimeidet ved foten av Trollveggen er det funnet gravrøyser med over 100 graver fra jernalderen.
Andre funn tyder på at det har vært folk her enda tidligere.Ved Skiri, vel 2 mil fra Åndalsnes finnes rester etter den gamle ridestien gjennom Romsdalen. Bildet til venstre viser vadestedet på ridestien.
Ved Skiri finnes også rester etter veien som var før 1860 tallet.
I 1860 ble det nemlig gjort et stortingsvedtak om å legge vei gjennom Romsdalen. Denne veien ble mange steder lagt helt annerledes i terrenget enn tidligere og ble ferdig i 1869. Årstallet ble "meislet" inn i fjellet - se bildet til høyre.
Nå var veien blitt så bra at det kunne brukes både kjerre og karjol. Dette resulterte i at både embedsmenn og handelsreisende lettere kunne ta seg frem gjennom dalen. Med den utbedra veien kom også turistene fra Østlandet til Romsdalen før de første turistbåtene kom til Veblungsnes på 1880 tallet.
Her ved den gamle trasén ligger Fantehelleren som jeg
hørte mange historier om da jeg var barn. Her er et stort rom mellom store steiner som dannet ly for natten for ”farende fant”.Godt bevart område av veien fra 1869
Dagens vei ligger flere steder i samme trasé som den som ble ”bygd” i 1860 årene.
Britt, det er veldig kjekt å lese bloggen din med slike historier som denne. Takker og bukker.
SvarSlettmvh
Vidar