Norgesglass

Før plasten kom og fryseren var allemannseie hadde man spesielle glass for å konservere frukt og grønnsaker.
Til denne oppbevaringen var "Norgesglass" med den rosa brede strikken en nødvendighet i alle hjem. Og hvem husker ikke de? Og jeg vil tro mange har de enda. Det har i alle fall jeg, men jeg skal innrømme at de ikke er mye brukt. Jeg har blitt fortalt at en kan få godt betalt for de på loppemarked og bruktbutikker, men foreløbig har jeg til livets opphold.

I min uvitenhet trodde jeg at siden det het "Norgesglass" og det står Norge på glasset så var det noe ”genialt” en nordmann hadde funnet opp og som var spesielt i Norge. Så feil kan man ta.

Jeg satt og koste meg med en ”gammel” episode av den engelske ”Who do you think you are ?” Denne episoden handlet om den kjente journalisten og programlederen Jeremy Clarkson. Han blir mest nysgjerrig på sin mors tippoldefar John Killner som startet glassfabrikk i Yourkshire i 1842 og vil prøve å finne ut mer om den grenen.

Og her er det jeg får min nye viten.
Det er nemlig Clarksons forfedre som oppfant og lagde det føste "norgesglasset" eller Killner Jar som orginalen heter.

Vårt norgesglass er med andre ord en etterligning laget i Norge, første gang i 1902 av Hadeland Glassverk.

Blir de laget fortsatt?

Bildet er lånt fra Wikipedia.

"Undrenes år"

I en kommentar på bloggen til DIS-leder i går ble Svartedauen nevnt og minnet meg på en bok jeg leste for noen år siden som jeg vil anbefale -"Undrenes år" ("Year of Wonders") av Geraldine Brooks.

Den dreide seg riktignok ikke om Svartedauen, men pesten i byen Eyam i midt-England i 1666. Den startet i London i 1665 og spredte seg utover landet.

Til Eyam kom pesten med en pakke stoff til den lokale skredderen.
I byen bodde det på denne tiden 350 personer og bare 83 overlevde epedemien.

Innholdet i boken er dystert, men likevel fasinerende. Som det står i omtalen: "om tragedien rammer hardt [....] åpner pesten også for muligheter som ellers ville vært utenkelige".

Boken er basert på historiske hendelser som må ha krevd mange timer med research. Livet på 1600-tallet og på den engelske landsbygda er godt beskrevet.

Kårkontrakt 1785

I sammenheng med artikkelen om Innholmen som jeg nevnte i forrige innlegg kom jeg over denne kårkontrakten mellom far og sønn i 1785:

”følgende aarlige kaar af gaarden udj 2 ½ tønde havre, ½ tønde byg, foster? til 1koe og 2 sauer, frie huuse værelser og deraf især en nye kaave, 1 liden søe boed til brug ved søen, rum for 1 liden baad i nøstet, samt frie brændefang. Derimod skal han til forpligtet være, saa længe hans kræfter det tillader, at arbeyde hos mig 2 dage i vaaraanden, 1 uge i slaat aanden og 4 dage i høst aanden”.

Dette kåret skulle gjelde så lenge faren levde og ikke giftet seg fra gården.

Faren som her fikk kårkontrakt var f. i 1731 og var med andre ord 54 år da kontrakten ble inngått. Så da er det kanskje tid for andre å skaffe seg kårkontrakt også.....
Å jobbe to dager i våronna, 1 uke i slåttonna, 4 dager i høstonna og resten til slektsforskning hadde vært greit det. Ikke sant?

Årbok 2009

Da jeg opprettet bloggen i januar 2009 var det første innlegget om Rauma Historielags årbok 2008.

Nå når jeg starter opp igjen bloggen etter nesten 10 mnd fravær er det er det naturlig å omtale årboken 2009. Det er riktignok 6 mnd siden den ble utgitt, men jeg opplever at det er mange som ikke har hørt om dens eksistens. Dette er derfor en oppfordring til alle, spesielt dere med tilhørighet i Rauma Kommune, som enda ikke har anskaffet dere boken – ”løp å kjøp” (på bokhandelen).

Her kan dere bl.a lese om Turistreklame anno 1895, Trollstigen til fots, Romsdalingen som kjøpte hele byen, Åndalsnes og indre Romsdals turistforening + 15 artikler til. Her er noe for alle.

På forsiden av boka er et maleri fra Innholmen fra 1940 tallet, malt av en ukjent veiarbeider. Tre av artiklene omhandler Innholmen i gammel og ny tid.

6 juni i fjor blogget jeg om Edvard som reiste verden rundt for så å drukne i Rauma elv, like ved hjemstedet.
Hele historien kan dere lese i årboka.

2010-1913.

Dette bildet har jeg lånt fra nettutgaven av Romsdals Budstikke.
Bildet er tatt i Molde i dag - 3. mai.
Slik har det vært noen dager nå. Heldigvis er det lysere utsikter mot helgen.

I 1913 står følgende å lese i Romsdals Budstikke:

"Tidlig Sommer. 1ste Mai var
her i Byen 17 Gr varme i Skyggen,
igaar 20 og idag 15 Gr
Markene omkring Byen grøn-
nnes fort og Skogen staar alt og fry-
der os med sin løvrige Krone".

11 mars i fjor skrev jeg om våren 2009