Tilfeldigheter igjen

Lørdag (forrige) så jeg en dødsannonse i lokalavisa som gjorde at jeg lurte på om det kunne være en etterkommer etter min farmors søster Petra. Min farmor som jeg skrev om i forrige innlegg hadde åtte søsken og jeg har ikke full oversikt over alle deres etterkommere.
Petra hadde flyttet fra Grytten/Rauma til Fræna tidlig på 1920 tallet. Hun var født i 1895 så det var jo opplagt at hun var død. Jeg hadde giftermålet hennes og dermed mannens etternavn. Jeg søkte på Gravminner i håp om at hun var registrert der. Og heldigvis, jeg fant både Petra og mannen på en av de kirkegårdene som er blitt registrert i Fræna. Mannen døde for vel 40 år siden og Petra for knapt 30 år siden.

Jeg bestemte meg derfor at jeg på mandag skulle stikke innom lokalavisa og finne dødsannonsen hennes. I dødsannonsen regnet jeg med å finne navn på barn og barnebarn, kanskje det til og med kunne være noen jeg allerede kjente eller viste av. Spennende tanke.

I fjor lånte jeg farmors album av min onkel og skannet alle bildene. Dessverre manglet altfor mange av bildene navn, men med god hjelp har jeg fått på plass mange.
Bildet til venstre skal være av Petra, hennes mann og sønn. Rent så idyllisk.



På frokostbordet mandag morgen lyser lokalavisas forside mot meg med store bokstaver "FANT SLEKTA. Tilfeldigheter førte amerikanere til Farstad". Artikkelen forteller at tilfeldigheter på Facebook gjorde at to brødre fra Minnesota fant slekta i Fræna og var nå på besøk.
Deres oldefar Kristoffer hadde utvandret i 1881. Siden etternavnet til Petra på nytt kom opp ble jeg nysgjerrig. Riktignok er dette et veldig vanlig navn i området, men for moro skyld sjekket jeg hvem denne Kristoffer var og jo da; han var halvbror til svigerfaren til Petra.
Selv om jeg ikke er i slekt med denne familien satt jeg nesten igjen med den følelsen. På en måte er vi jo i slekt; Kristoffers oldebarn er jo firmenninger med mine tremenninger.

I lokalavisa fant jeg dødsannonsen jeg lette etter. Petra hadde bare en sønn og da må det jo være han som er sammen med foreldrene på bildet. Til tross for at Petra og mannen bare fikk en sønn ble de en stor familie etter hvert. Sønnen fikk fem barn og 12 barnebarn. Så nå er det å prøve å få kontakt med en eller annen av de. Siden Facebook ga resultat for amerikanerne er det vel verdt et forsøk for meg også.

Tilbakeblikk

Siden det i dag er tre år siden jeg opprettet bloggen tenkte jeg å markere det med å prøve å komme igang igjen med blogging etter seks mnd fravær.

På slutten av et år er det vanlig å se tilbake på det året som er gått, men jeg starter det nye året med litt tilbakeblikk.
For knapt et år siden fikk jeg som mange andre bloggere en utfordring, 4 x 4. Det ene punktet var "4 ting på ønskelisten" og jeg skal fortelle om resultatet av et av ønskene.

Det ønsket som ble realisert først var møte med fire søskenbarn i Oslo i slutten av mars. Foruten meg var det to søskenpar og vi hadde ikke møtt hverandre på mange tiår. Det ble et kjempeflott møte. Gamle minner og historier kom for en dag.

Som ivrig slektforsker kunne jeg ikke komme til dette møtet uten et hefte om vår felles bestemor og hennes etterkommere. Heftet ble på 21 sider og alle fikk et eksemplar. Selv om jeg hadde mye opplysninger håpet jeg og regnet med at det ville bli en del supplering under og etter treffet. Og det ble det.

Her ser dere bilde av vår flotte bestemor Anne Oline Johansdatter f. 1891 i Isfjorden. Hennes far Johan Odin Olsen var født på Væresgjerdet i Strinda i 1865. Da han giftet seg i Heen kirke i Isfjorden i 1887 hadde han "etternavnet" Ranheim. Johan Odin var en av mine to forfedre som ikke kom fra Grytten prestegjeld.

Som for mange andre ble ikke livet bare lett for Anne Oline. Hun ble gift med min bestefar i 1915. De fikk tre barn. I løpet av fire år mistet hun sin førstefødte, en datter, ektemannen og svigerfaren. Min bestefar og oldefar døde i spansken i 1919 med to dagers mellomrom og dattera døde bare 2 uker gammel. Hun satt da alene igjen med to sønner. 
Vel et år senere giftet Anne Oline seg med en enkemann med fem barn, hun hadde to og sammen fikk de fem barn. Den gang som nå var det ikke bare enkelt med mine, dine og våre barn.
Hun sovnet inn en høstdag i 1968.

Veøya, 1. pinsedag

Tradisjonen tro var det også i år pinsestevne på Veøya. Øyas beliggenhet, den gamle steinkirka -Peterskirka - og prestegarden som finnes der kan dere se her.
Øya nevnes i Snorre flere ganger på 11- og 1200-tallet. Den ligger omtrent midt i gamle Romsdals Amt og var i Middelalderen sammen med Borgund -kaupangen det viktigste tettsted mellom Bjørgvin og Nidaros.

Pinsestevne betyr bl.a at det er gudstjeneste i den gamle steinkirka som stod ferdig rundt 1200. Den innerste delen der altertavla er, ble bygd rundt 1140. Altertavla fra 1625 er faktisk et skap som kan lukkes. Den skal være en av Nordens mest særpregede "Katekismetavler". Fadervåret er malt i midten og nattverdordene på "skapdørene". Under alterduken er det et steinalter fra middelalderen.
Det er alltid populært å gifte seg og ha barnedåp i kirka. Denne pinsedagen var tre barn som ble døpt. Dåpefonten er fra 1740.

Før 1907 var Veøy gamle kirke hovedkirke for Veøy prestegjeld som den gang var stort. Fra alle sogna måtte en i båt for å komme til hovedkirken og det ble for tungvint etter som ferdselsmønsteret forandret seg. På fastlandet ble tre nye kirker ble tatt i bruk i 1907 og på øya Sekken i 1908. Samtidlig med dette bestemte departementet at den gamle kirka skulle bevares som et fortidsminne og at det hver første pinsedag skulle holdes gudstjeneste her.
I 1970 ble Veøy prestegjeld offisielt nedlagt og de sokna som nå var igjen av det gamle Veøy prestegjeld ble flyttet til henholdsvis Bolsøy og Grytten.

Portrettet er av Thomas von Westen, pietisten og "Samenes apostel" som var prest på Veøya i årene 1711-1716.

Til høyre har selveste Thomas entret prekestolen for å gi menigheten noen "sannhetens ord".
Det var i år vist en dramatisering av Thomas von Westen si tid på Veøya.

Både før, under gudstjenesten og ved dramatiseringa var det flott saksofonmusikk av Tore Ljøkjel. (som forøvrig blir å høre fra hurtigruten når den anløper Molde i morgen kveld)

Prestegården består egentlig av to bygg som ble bygd mellom 1750-53. De ble bygd sammen med et tårn på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1905 ble prestegården solgt på auksjon til marineløytnant og forfatter William Coucheron Aamot. Han flyttet med familien til øya og ble boende der til sin død i 1948. Det var hans sønn Wilhelm som testamenterte prestegården til Romsdalsmuseet i 1990.

På plansjen til venstre som forøvrig var helt nye til denne helga kan dere lese mer om kjøpstedet som lå her for 7-800 år siden. (Tror det skal gå an å lese om det forstørres)


Plansje nr 2 forteller litt om hvordan en antar den første kirka var, dette på bakgrunn av arkeologiske utgravinger på 1990- tallet.
Utgravingene ble gjort av Brit Solli som fant at det her på øya var kristne begravelser allerede 80 år før slaget på Stiklestad.


Kilde: Jubileumsbok for Holm, Rødven og Veøy kyrkjer 1907-2007.

Romsdalsmuseet årbok 1991 har Veøya som tema.
Veøyboka ble utgitt av Romsdalmuseet i 1999.

Kveldstur til Sekken

DIS-Molde inviterte til kveldstur til øya Sekken som ligger i Romsdalsfjorden rett utenfor Molde - den største øya midt på bildet.


Etter en fergetur på ca 40 min gjennom idylliske holmer og skjær og deretter en liten biltur på vel 5 min var første stopp ved Sekken kirke eller kapell som den het tidligere. Kirken ble bygd i 1908, og har sitteplasser for 160. I dag bor det omtrent 175 personer på øya.
(og her var det "ledninger" i veien igjen...)

Frem til 1907 var sognekirken for innbyggerne på Sekken gamle Veøy kirke på Veøya som dere kan lese litt mer om her

Kirkeklokken på Sekken er den ene malmklokka som var i gamle Veøy kirke. Den ble kjøpt på auksjon for 1800 kr.

Maria Vigeland, niese av Gustav Vigeland, stod for maling og dekoring i kirken.

Neste (og siste) stopp på turen var Sekken bygdemuseum. Her ble det servert lapskaus og rabarbrakake med is. Og av alle ting vi kunne sitte ute å nyte det hele. Sist lørdag morgen hadde det blåst så voldsomt at taket på "partyteltet" hadde blitt revet av, derfor en masse rør over hodene på oss.

Det hvite huset er den gamle skolen på sørsiden av øya, den ligger på Eik. Skolen ble bygd i 1871 og ble brukt frem til 1968 da nyskolen ble tatt i bruk. Nå er det museum og her har de klart å samle utrolig mye forskjellig.
Her er bare et par ting fra samlinga: til venstre en "6-manns" pult, mens under en plansje over "Det metriske system fremstillet til Brug ved Anskuelses-undervisning i skole og hjem av Professor C.Bopp."  Her var det flere kister, gammelt skredder- og skomaker verktøy, en tykk koloss av en bibel fra 1722 osv.

Like bak skolen ligger Mariehuset.  

 

Navnet sitt har det fått etter  Jørgine Marie Jørgensdatter Eik f. 1882 på Sekken. Hun bodde i huset og brukte den blå sengebenken som seng frem til sin død i 1969.

Huset har levd en omflakkende tilværelse, det har nemlig blitt flyttet fem ganger. 

Som dere ser ble det en flott ettermiddag/ kveld på Sekken denne juni kvelden. Ferga som skal hente oss heter selvfølgelig Sekken.

Om det er noen som har lyst til å se mer fra Sekken kan en se programmet "Rundt neste sving" med Andreas Lunnan her

Fosser i øvre del av Romsdalen.

Vi har hatt noen dager tidligere som kunne minne om det en kaller sommer, men i det siste ukene har disse dagene glimtet med sitt fravær.
Så hva opplevde jeg mandag ? En sen vårdag og en sommerdag? Tja det er ikke godt å si hva det var.
Øverst i Romsdalen var det i alle fall 18-20 varmegrader på ettermiddagen, mens det nede på Åndalsnes vare bare 13 gr.
Til lenger opp Romsdalen jeg kom til varmere ble det og fossene ned langs fjellene ble støre og større. De var et flott skue som ikke kommer helt til sin rett på bildene.

Ølmåa

Ølmåa er den en blir oppmerksom på først, den ligger på høyre side av dalen etter at en har passert Marstein. Den har ikke den største vannføringa, men den er den syvende høyeste fossen i Norge og Europa med fall på 720 m.
Det var litt vanskelig å stoppe på rett sted for å unngå ledningene, men, men 

Brudesløret

På venstre side av dalen sees   Brudesløret. (Joda den finnes i Romsdalen også)

Fossen til høyre er også på  venstre side like sør for Brudesløret. Jeg må desverre innrømme at jeg ikke husker navnet.

Det er kanskje noen der ute som kan hjelpe meg ?

Etter å ha passert disse ser man Døntefossen på høyre siden  av dalen.

Døntefossen

Vermefossen

Den skal ha en samlet fallhøyde på 700 m og være Europas 9. høyeste. Den har fire fall hvor det lengste er  på 200 m.

 Bildet til venstre viser   

 Vermefossen med det gamle kraftverket. 

 Dette kraftverket ble startet i 1917 og for de som er interessert kan det leses mer om det her.

Rauma, sentral i kristningen av Norge ?

På 60-tallet ble det funnet flere gjenstander på Åndalsnes som kan være fra et gravsted fra yngre jernalder ( 550-1050 e. Kr.)
I uken som kommer vil det bli foretatt utgravinger der disse funnene ble gjort.
Det er forsker Sæbjørg Walaker Nordeide fra Senter for Middelalderstudier ved Universitetet i Bergen som skal stå for utgravingene. I tillegg blir det utgravinger ved gravhaugene på Horgheimseidet.

Forskningen Nordeide har gjort så langt viser at Rauma var sentral når det gjaldt kristningsprosessen i Norge. Hun håper at funn ved utgravingen kan si mer om dette.
I slutten av mai har hun invitert kolleger fra inn- og utland til en workshop i Rauma

Men allerede førstkommende tirsdag kan du høre henne fortelle om forskningen hun har gjort og om utgravingen hun skal gjøre.
Så møt opp på  

Rauma Folkebibliotek tirsdag 10 mai kl 19.30

Rauma Historielag er arrangør og du kan lese mer om dette på nettsiden deres

Amerikansk statsborgerskap, en hundre års markering

"Certficate of Naturalisation, No. 166471, issued on the 28 day of March, A.D 1911"
En mnd. forsinket kan jeg "feire" 100 års dagen for at min farfar Ole fikk Amerikansk statsborgerskap.

Jeg visste at han var over ti år i Amerika og jeg visste at han giftet seg i 1915 med min farmor, men at han ble Amerikansk statsborger visste jeg ikke før inntil nylig.

Jeg har hatt abonnement på Ancestry i flere år, men det kommer stadig nye kilder å lete i. I vinter fant jeg altså noen "papirer" som indikerte at han sannsynlig hadde søkt om statsborgerskap.  I forrige mnd. fikk jeg tilsendt kopier for en billig penge-10 dollar.
Jeg fikk opplysninger som viste at han sendte inn sin "Declaration of intention" 10 april 1905 og "Petition for Naturalization"27 des. 1910 før han altså ble Amerikansk stasborger våren 1911.

I fjor kom jeg over hans tilbakekomst til Liverpool fra Halifax. Men det var lite opplysninger jeg fikk tilgang til fordi jeg da kun hadde U.S medlemskap og det innbefatter ikke England . Da var det bare en ting å gjøre; oppgradere medlemskapet...
Han ankom Livepool 9 des 1911 og jeg vil tro at han med det ble med det årets julegave for faren. Moren var død for syv år siden og hans eneste søsken var en søster i Amerika.

Ole reiste til Amerika fra Ålesund 14 mars 1900. Han reiste som mange andre via Liverpool (utreise 21 mars) og ankom Ellis Island 30 mars.  Etter alle formaliteter der reiste han videre til Thief River Falls nord i Minnesota hvor hans eldre søster var bosatt. I Cencus 1900 bor han sammen med søstera og mannen. I 1905 bor han fortsatt i Thief River Falls, mens han i 1910 er "masonworker" i East Grand Forks i Minnesota.
Ved ankomst Liverpool på tilbaketuren er han reg. som snekker og jernbanearbeider.
Raumabanens utbygging startet kort tid etter dette så jobber ble det nok av de neste 13 årene, mer om den kan leses her og her.
Men Ole ble ikke så gammel. 29 okt 1918 dør han i Spanskesyken, to dager før sin far.
Min farmor stelte de syke, men hverken hun, min far eller onkel ble syke.

Et spørsmål får jeg nok ikke svar på: Hvorfor reiste han hjem igjen etter å ha vært 11 år i Amerika og blitt Amerikansk statsborger? Skulle han bare hjem en tur på besøk og så traff han farmor? Jeg liker  å tro det.