Aprildager 1940

De siste 14 dagene av april i 1940 var det massiv bombing av Molde. I en avisartikkel i Romsdals Budstikke for 11 år siden står det at ”de første sju bombene falt 15 april, og bombinga av Molde fortsatte helt fram til 1 mai.” Det står videre at det ble riktig ille den 29 april, ”Den dagen gikk Molde opp i flammer med kirketårnet som en mektig fakkel opp mot nattehimmelen”.

En annen artikkel skriver: ”Mandag 29 april 1940 er et av de mest dystre kapitler i Molde bys historie. Bombinga den grufulle dagen og natta kom i to bølger. Den første varte fra kl 10.00 om formiddagen til kl 14.00 om ettermiddagen. Den andre angrepsbølga startet kl 17.00 om ettermiddagen og varte helt til midnatt. Molde ble fullstendig lagt i aske og ruiner.”

Hovedgrunnen til denne enorme bombingen var jo at Kongen, Kronprinsen, regjeringen og Norges Banks gullbeholdning befandt seg i byen. Om ”Gulltransporten” kan leses i boka ”Gulltransporten- dramaet dag for dag ” av Per Arnt Harnes eller du kan finne historien i grove trekk her.

Det var jo i disse aprildagene det ”berømte” bildet av Kongen og Kronprinsen ble tatt under en bjørk i Molde og den har siden blitt kalt ”Kongebjørka”.

"Kongen, Kronprinsen, og regjeringa sammen med den 40 tonn tunge norske gullbeholdninga, måtte forlate Molde rundt kl 23 med krysseren ”Glasgow”.

Det fortelles at 7 personer ble drept disse aprildagene. Den samlede skade i byen ble utfra prisnivået i 1940 taksert til 25 millioner kroner. Tilsammen ble 388 hus ødelagt, derav 188 "jevnet med jorden".

Åndalsnes ble også lagt i ruiner disse aprildagene da de ”høye herrer” og gulltransporten kom med tog til Åndalsnes 20 april.

Gotisk kurs

Da er Gotisk kurs nr 3 gjennomført og jeg kan sette diplomen inn i ”samlingen”. Selv om en har gått kurs blir en ikke utlært, men "øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen".

Foruten terping på bokstaver har vi også lært mye om seder og skikker gjennom de ulike dokumenter vi har tydet. Vi har stavet oss igjennom flere skifter fra de relativt ”enkle kår” til "rikmannsfruen" fru Maren Breier Lunds Adrian.

Den gang som nå var de skriveføres håndskrift veldig variabel og dermed også temmelig variabel vanskelighetsgard ang tyding. Presteattester fra tidlig 1700 tall var enklere å lese enn en ”regning” fra 1900.
Det eldste dokumentet vi forsøkte oss på var deler av et skifte fra 1683, og det var absolutt ikke av det vanskeligste.

Vi fikk også en innføring i pengeverdier og Jonny viste oss et regnestykker i forbindelse med betaling av en ”Kromtap og 1 bag tap” ved Lessoe Werk i 1795. Joda Jonny var enig i summen ”Verkssjef” A. Irgens hadde kommet frem til. Vi andre var mer usikre, men ingen tvilte på at Jonny hadde rett.

Det har vært 6 lærerike og trivelige kvelder . Takk til Jonny!

Arnulf Øverland

Det er en lykke i livet

som ikke kan vendes til lede:

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede.

Jeg antar de fleste kjenner diktet ”En Hustavle”? Det ble skrevet av Arnulf Øverland i 1929 etter at han hadde vært veldig syk p.g.a tuberkulose.

I dag er det 120 år siden Ole Peter Arnulf Øverland ble født i Kristiansund. Historien forteller at familien flyttet fra Kristiansund til Bergen allerede før Arnulf var 1 år. I 1891 tellinga for Bergen finnes fam i Allegaden i Bergen sentrum. I 1904 flytter fam til Kristiania.

Faren Peter Anton var maskinist og i 1891 var han ”fraværende i Middelhavet” og i 1900 var han ”antagelig i Portland Oregon, nordamerikanske fristater”. Faren døde da Arnulf var 17 år (1906) og i oppveksten var han for det meste borte så Arnulf hadde lite kontakt med sin far. Faren var også født i Kristiansund, mens hans far igjen var fra Molde og det er herfra han har navnet. Moren var fra Kristiansund.

Når det gjelder morfamilien skal Øverland ha uttalt ”Mormor var ugift, så det ble ikke ført noen slektstavle i vår familie”. Til tross for det viser han i ulike "biografier" at han har god kjennskap til sin morfar og hans familie.
Med dagens "enkle" tilgang til kilder er det lett å lage slektstavlen til Øverland. I tillegg har jeg "førstehåndskunnskap" siden min oldemor var hans tremenning. Jeg fikk tidlig høre om dette slektsskapet. Min tante som var glad i og god til å skrive dikt, sa ofte at hun sannsynlig hadde arvet noe av de samme genene som Øverland.

Hans mormor het Larina Larsdatter og til tross for at alle de hun var tante til er borte for flere mannsaldre siden blir hun fortsatt omtalte som ”Larina moste” bl. etterkommerne til de hun virkelig var tante til.
Larina fikk dattera Hanna Lovise i 1854 mens hun var i skredderlære på Vengestuen – ved foten av Romsdalshorn. I 1865 bodde Larina og Hanna på Veblungsnes, Larina var "skrædder" og var da den eneste med denne tittelen. Da Hanna ble konfirmert står hun som nr 2 på kirkegulvet til tross for at mora ikke var gift og hun er reg. med "særdeles god Kristendomskundskap".

Rundt 1870 flyttet Larina og Hanna til Ålesund og deretter til Kristiansund. Larina bodde hele tiden sammen med sin datter og var dermed en av de som Arnulf hadde et nært forhold til. Larina var nok ei dame som viste hva hun ville til tross for vanskelige kår. Hun kunne bl.a spille piano og da hun lå for døden ville hun ikke ha noe besøk av presten. Det var meget uvanlig den gangen. Var det henne Arnulf arva noe av holdningene sine fra ?
Larina døde i Bergen i 1893.

Morfaren het Hans Hansen Hage og var født i Lesja, men fam flyttet til Grytten da Hans var 7-8 år. Hans sin far het også Hans og han var den første landhandleren på det som i dag er Åndalsnes. Han drev også teglverksbrenneri.

Arnulf Øverland døde 25. mars 1968 i Oslo

Mer om Arnulf Øverland kan leses her og om hans romsdalske opphav i Romsdals sogelags årbok 1998.

For oss som ikke bor langt fra Hustadvika har også hørt om det ”berømte” Roktaforliset . Arnulf Øverland skrev dikt om denne hendelsen i 1938, ”Sjøfolkene fra Hustadvika” som starter slik:

Det kom en melding fra Bjørnsund:

I natt er det gått et skip på grunn

Valeur II

16 April skrev jeg om den ukjente maleren Conrad Valeur, her kommer litt mer om hans arbeider.
Dette maleriet er fra ”bydelen” Innlandet i Kristiansund og er datert 1910 (på bildet). I Valeurs verksliste for året 1910 finnes bare et maleri som kan lokaliseres til Innlandet og det heter ”Fra Hønebugten, Kr-sund”.

Om dette maleriet er fra Hønebugten vet jeg ikke med sikkerhet. Det jeg vet med sikkerhet er at det røde bygget på maleriet er det første sykehuset i Kristiansund som lå i Fiskergata (bak husene ved 2) på Innlandet, et lite steinkast fra Hønebugta. Uten å være lokalkjent vet jeg at de husene som er malt bortenfor sykehuset ligger omtrent der det nye Thon Hotellet (1) i Kristiansund ligger og det området er kalt Hønebukta. Etter det jeg har lest var Hønebukta arbeiderstrøket og her er verneverdige hus helt tilbake fra 1600-tallet.

På motsatt side av hvor det gamle Sykehuset lå ligger i dag Dødeladen (3) og Tahitibrygga
som Frode Alnæs fra ”Dance with a Stranger” har restaurert.
Litt lenger bort ligger Lossiusgården (4) fra 1780. Navnet Lossius i Kristiansund er synonymt med klippfisk.

I følge et innlegg på Digitalt fortalt var det gamle sykehuset på Innlandet fra 1834 og ble avløst av et nytt sykehus på Kirkelandet i 1899.

Maleriet kan i dag sees i vestibylen på sykehuset i Kristiansund.

"Ved Moldefjorden"

En utrolig flott dag "sommerdag" i April lokker båtfolket ut. Her er en liten stemningsrapport.
Såvidt ut av båthavna møter vi på naboene som er ivrige ”padlere”.
Fiskerimuseet på Hjertøya (en av Moldeholmene) ligger flott til bare 5 min med båt fra Molde sentrum.
Fiskerimuseet hører inn under Romsdalsmuseet og har 15 gamle bygninger fra ulike steder på Romsdalskysten. De har alle tilknytning til sjøbruk og fiske. Her er også 20 åpne ro- og seilbåter og flere tusen bruksting og fiskeredskap fra lokal kystkultur.
Hjertøya hadde fast bosetting fra 1700 tallet og frem til 1950-åra på husmannplassen som en ser til høyre på bildet.
Den tyske multikunstneren Kurt Schwitters kom til Hjertøya første gang rundt 1930 å ble så fasinert av stedet at han leide en gammel steinhytte ved husmannspalssen. Han oppholdt seg her hver sommer på 1930-tallet.
Keiser Wilhelm II var årlig på besøk i Molde i perioden 1889-1914 og han var alltid en tur på Hjertøya.
Mer om Hjerøya kan leses i Romsdalsmuseets årbok 1998.

Islandsvågen, usikkert opphav for navnet. Noen mener at navnet kommer av at seilskutene lå her før de dro til Island. Fra Molde sentrum er en her med båt i løpet av ca 10 min.

Det nærmer seg fotballkamp og steminga var stor langs kaikanten. Hvordan den er nå i kveld ? Tja ikke godt å si, men sannsynlig noe laber.

Postkortet

Det er ikke alle forunt å være avbildet på et postkort, men det er vel kanskje ikke noe å trakte etter heller?Men uansett ble min far foreviget på et postkort av Romsdalshorn i 1968. Vi hadde selvsagt dette postkortet hjemme, men det har vært sporløst forsvunnet de siste årene. Jeg hadde en ny runde med leting i påsken uten resultat.

Heldigvis har man lykken med seg av og til. For noe dager siden var jeg innom nettsiden til Samlerloftet og hva finner jeg til salgs for 15 kr? Jo, postkortet med min far.

Kortet kom i posten i går sammen med fire andre ”gamle” bilder fra Rauma.
Om jeg er glad og fornøyd?

Jørgen

Jørgen har navnedag i dag og iflg Wikipedia betyr navnet ”en som dyrker jorda”. Navnet skal være en norsk-dansk versjon av det greske navnet Geôrgios.
Det fortelles også at det var det mest populære guttenavn på 1700-, 1800-tallet og igjen fra 1990. Statistisk sentralbyrå sier at det i dag er 10814 som heter Jørgen i Norge.

Her er min tipoldefar Jørgen og han var gift med Ingrid som jeg blogget om 10 februar
På bildet er han litt i underkant av 60 år.

Min tipoldefar var født midt på 1800 tallet. Han var oppkalt etter sin morfar som selvfølgelig het Jørgen. For å sikre seg at navnet skulle følge slekten videre hadde morfarens foreldre for sikkerhets skyld kalt to sønner for Jørgen. I annet hvert ledd kan en følge navnet bakover til ca. 1640.
Min tipoldefar kalte en av sine sønner Jørgen og han er nevnt i innlegget under. Han igjen brukte navnet på en av sine sønner, men han døde bare noen dager gammel . Dermed stoppet navnetradisjonen opp.

Min tipoldefar var bonde eller ”en som dyrker jorda” hele sitt liv. Allerede som 10 åring ble han eier av gårdparten han vokste opp på. Ved hjelp av sin onkel kjøpte han tilbake farsgarden som var havnet på auksjon.
Ca 17 år senere selger han gården og et par år deretter får han og en av søstrene skjøte på hver sin halvpart av onkelens gård. Her lever han med sin familie til han dør plutselig vel 80 år gammel.Her er familie og venner samlet ved hans båre. Vi er så heldig at vi mangler bare navn på 4 av de som er tilstede ved begravelsen.