Digitalarkivet, søk i "alle basar"

Jeg har prøvd søk i ”alle basar” i ca et års tid, men ikke stolt helt på det da jeg ikke har funnet de personene jeg testet ut.

Som test brukte jeg bl.a. emigrantprotokollen og søkte etter min bestefar og hans søster. De finnes begge i emigrantprotokollen fra Ålesund. I ”alle basar” søket skrev jeg nøyaktig de samme navn som de var reg. med i emigrantprotokollen, men jeg fikk ikke noe tilslag.
Jeg antok at alt ikke var lagt til alle baser funksjonen enda og lot det bli med det.

Da Laila for vel en uke siden skrev om dette i et blogginnlegg testet jeg søket igjen, men fortsatt ingen tilslag på de søkte personer.

Etter en henvendelse til Digitalarkivet for å få en forklaring sier de at de ikke vet med sikkerhet hva årsaken er. De tror kanskje det skyldes at det er oppgitt alder og ikke fødselsår i kolonnene for dette. Står det ikke fire siffer i kolonnen for fødselsår klarer ikke systemet å regne ut fødselsåret og da blir ikke personene tatt med. Mine to testpersoner er oppført med alder.

Videre sier de at alle data vil bli flyttet til et nytt søkesystem i løpet av året og da vil det ikke bety noe om det er et eller flere siffer.

Dette må vel også gjelde de andre basene som er knyttet til søket i "alle basar".

Den som venter på noe godt venter antagelig ikke forgjeves.

Hvem tror jeg at jeg er ?

Ikke bare tror, men jeg vet at jeg er syvmenning med Kristin Krohn Devold. Om dere ikke så programmet "Hvem tror du at du er?" med henne i går kan dere se det her.

Vi er ikke syvmenninger bare en gang, men via to grener på morsiden og en gren på farsiden. Inngiftet i Raumadalen har vært ganske stort. Regelen som i tidligere tider sa at man skulle "kjenne sine syv ledd" for å unngå inngifte ble tydelig "glemt" etterhvert.

Jeg har tidligere skrevet om hennes 3 x tippoldefar Halvor Halvorsen Ophuus her og hans svigersønn (hennes 2 x tippoldefar) Nils Olsen Devold i dette blogginnlegget.

Vår felles link er Nils Olsen Devolds far og mor som er søsken med mine 3 x tippoldefedre på morsiden og farsiden.

Om gården Devold og Romsdalsmarkedet har jeg også blogget tidligere.

Programmet viste at man ved litt slektsforskning kan bekrefte eller avkrefte ulike familiemyter. Her ble det bekreftet at både mormorens gullgraving i Alaska og familiens tilknytning til Haseatene kun var nettopp det, en familiemyte.
Programmet forøvrig - tja....
Alle åtte programmene har vist lite av de kildene som ligger lett tilgjengelig for alle og enhver. Men det har nok ikke vært programmets hensikt.

Slektsforskning og Hendricks, MN

Under DIS-Norges turen i USA i høst ble jeg spurt av en annen deltager, Magne, om jeg hadde kjennskap til Isfjorden. Og det har jeg jo, det er kun 7 km mellom Åndalsnes og Isfjorden. I tillegg er min farmor fra Isfjorden.
Magne lette etter etterkommere av en gren i fam. som hadde flyttet dit midt på 1800-tallet. Jeg fikk en lapp av Magne med noen navn og årstall på og jeg lovet at jeg skulle se på det når jeg kom hjem. Som sagt så gjort. Familien fant jeg raskt og jeg fant etterkommere opp til i dag. Via en bekjent i Isfjorden fikk jeg navn og tlf.nr på den som hadde beste oversikt over fam. og han ønsket Magne velkommen til å ta kontakt.

I januar kom det en etterlysning på Slektsforum etter etterkommere til den samme fam. Denne etterlysningen kom fra Amerika. Jeg gjorde Magne oppmerksom på dette og sendte han amerikanerens e-post adr. Kanskje han hadde slektninger i Amerika han ikke viste om?
Og det stemte. Kun ni dager senere får jeg en e-post fra Magne hvor han forteller at han har fått mange nye amerikanske slektninger. Men det var ikke alt. Charles som amerikaneren het var fødd og oppvokst i Hendricks, Minnesota. Han og søsknene brukte nå gården som sommersted.

På Amerikaturen i høst overnattet vi privat i denne lille byen på vel 700 innbyggere. De hadde forberedt seg godt og hadde gjort mye for at vi skulle få et minnerikt opphold i byen.

Den kvelden vi kom til Hendricks møtte vi ”hele” byens befolkning i Singsaas kirke og der var også flere av Magnes slektninger som han dessverre ikke viste om da.
Familien Magne overnattet hos i Hendricks kjente godt til Charles.



Så verden blir bare mindre og mindre....med slektsforskning!

4 x 4, en utfordring

Ingmar utfordret meg på lørdag til 4 X 4, men jeg så den ikke før søndag kveld. Ingmar tok utfordringen på sparket, mens jeg er litt tregere av meg….
Siden jeg leste utfordringa på søndag velger jeg den som bakgrunn for

4 ting jeg har gjort i dag:
Vært på jobb.
Slappet av på sofaen etter middag.
Sett den spennende finalen i håndball VM for herrer.
Sett "Hvem tror du at du er ?"

4 ting på ønskelisten:
At mine nærmeste får være friske.
Kanalferie i sør Frankrike.
Få til et treff med søskenbarna i Osloområdet.
At Rauma Historielag greier å doble medlemsantallet i 2011.

4 ting jeg liker dårlig:
At det er mildt og regner (det er da vinter)
Løgn og bedrag.
Det ble vel egentlig fire ting 

4 personer som utfordres:
Har problem med å fylle listen 
Kristins Hus
Utkledd
 Glede  

Australia til Alaska i 1901

I 2009 blogget jeg litt om Edvard som reiste jorden rundt for så å drukne i elva Rauma like ved hjemstedet.
I Rauma Historielags årbok samme år kan hele artikkelen leses - "En trist skjæbne på Skjerve".

Edvard reiste fra Trondheim i januar 1900 med Quensland, Australien som reisemål. Ved hjelp av en australsk slektsforsker fikk vi bekreftet at Edvard "var oppført i passasjerlisten til S.S. Oruba som ankom Oueensland 5. mars 1900. Skipet seilte fra London 19. januar. [...]

Slektsforskeren forteller at det ikke var ”immigrasjonssentraler” i Australia slik som i Amerika, og han sier det derfor er vanskelig å fastslå hvor Edvard gikk i land.[...]

En avisartikkel fra 1904 om hendelsen hvor Edvard druknet, fortelles at Edvard også var i Alaska og på Ancestry finner vi at: 19. januar 1903 signerer Edvard et papir som viser at han har til hensikt å søke om amerikansk statsborgerskap. I erklæringen oppgir han bosted som Wrangell i Alaska. Siden han nå har bestemt seg for at han vil bli ”amerikaner”, må vi gå ut fra at han har vært i Alaska en tid, og funnet ut at her vil han være. Det bekrefter også at han ikke kan ha vært særlige lenge i Australia.

Ifølge den før nevnte australske slektsforskeren, var det lite ”ordinær rutetrafikk” fra Australia til Alaska eller Amerika. Den mest sannsynlige reisemåten for Edvard var at han fikk hyre på en båt, og på den måten kom seg til Alaska.

Broren til hans (Edvard) forlovede Ellen, Amund, reiste fra Trondheim dagen etter Edvards skip kom til Brisbane. Amund hadde også Queensland som reisemål. Amund og en nabo, Nils Harkieldsen, finnes i passasjerlistene til skipet S.S. Ottona som ankom Queenland 30. april. I 1910 var Amund i Sitka i Canada og det er registrert at han kom dit i 1901. Kan de alle ha reist sammen fra Australia til Alaska? Amund kan jo ha reist til Canada etter at Edvard ikke kom tilbake.
Så langt artikkelen

I går tror jeg at jeg fant svar på spørsmålet hvordan og når reiste Edvard til Alaska!

På Ancestry.com fant jeg Nils Harkieldsen søknad om amerikansk statsborgerskap og der står: at han emigrerte til USA fra Brisbane, Australia på skipet Sierre. Han ankom San Francisco 15 april 1901.
Nils var bosatt i Wrangel, Alaska til ca 1920 og det var jo i Wrangel Edvard var bosatt da han i 1903 fylte ut skjemaet "Declaration of Intention".

Jeg er temmelig sikker på at Edvard, Amund og Nils møttes i Australia og reiste sammen til Alaska.

Tvillingbyer

Tvillingbyer dukket stadig opp på vår tur i Midtvesten. For dere som har lest tidligere innlegg vet at DIS-turen startet i tvillingbyene Minneapolis og St. Paul for deretter å besøke tvillingbyene Moorhead og Fargo.

Som om det ikke var nok stoppet vi på dag seks i byen Whapeton (B) sør i Nord-Dakota for å spise lunsj. Denne byen er også en tvillingby, nemlig til Breckenrigde i Minnesota. Som i Fargo og Moorhead ligger byene i hver sin stat.

To elver møtes i Whapeton og Beckenridge og danner Red River som skiller Fargo fra Moorhead (som tidligere omtalt).

De første nybyggerne bosatte seg her i 1869 og veksten skjedde i takt med jernbaneutbyggingen. Jernbanen igjen førte til stor bygging av "elvebåter" (flat boats) for å frakte gods fra jernbanen via Red River til Canada. I dag bor det bortimot 15 000 til sammen i disse to byene.
Whapeton fikk sitt nåværende navn i 1873 etter Whakpetonwan indianerne som betyr "leaf dwellers".

Her i Whapeton vokste min firmenning Deb opp (kommer litt om henne senere)

________
Som dere ser på kartet ligger byen Sisseton sørvest for Whapeton. I denne byen bodde Lars Stavik og sønnene som jeg skrev om her.
I Bergen Lutheran Church i Sør-Dakota er et utdrag av brevene mellom brødrene Lars og Knut blitt en forestilling som er vist over 50 ganger.

Norsk Høstfest

Det er vel på slutten av et år en skal mimre og se tilbake, men jeg velger å starte bloggåret på den måten. Jeg har jo via flere innlegg blogget om DIS-turen til Amerika, men har fortsatt noe jeg har lyst å fortelle om den turen. Noen vil nok kanskje si at det meste er gammelt nytt, men for noen er det kanskje et par nyheter også.

På dag fem var målet Minot i Nord Dakota og Norsk Høstfest som ble arrangert for 33 gang. Navnet er ikke dekkende i dag da både Sverige, Danmark, Finnland og Island deltar, amerikas største Skandinaviske festival.
I festival dagene får en servert norsk mat og kulturtradisjoner - norskere enn i Norge?
Hvert land har sin egen hall, men varene/utstillingene var ganske blandet i de ulike hallene. Her representert ved den norske, selvfølgelig

Slik spises lutefisk i USA!!. Jeg er glad i lutefisk med lefse til, men kjøttbollene hører så absolutt ikke til. Det kan de ikke ha lært av nordmenn.


Her var mye flott norsk håndarbeide.




En slik festival hadde selvfølgelig en "ekte Miss".

Årets Ms. Norsk Høstfest var 18 årige Piper Jones. For å bli valgt til Ms Norsk Høstfest må en naturlig nok ha norske aner.
Det var 12 håpefulle som møtte til intervju hvor Piper gikk av med seieren. 
Og hvor kom Pipers aner fra?
Jo, enten dere tror det eller ei - de kom fra Molde.

Piper er oppvokst i Bottineau i Nord Dakota, nesten ved grensen til Canada. Fam. flyttet til Minot da Piper skulle begynne på high school. Hun er nå student ved Minot State University.

Hun fortalte at hennes oldeforeldre (?) het Anne Gustava Havnen og Tomas Strande. I forhold til andre opplysninger som ble gitt må de ha vært hennes tippoldeforeldre.

Jeg finner en Tomas K Strande som reiste fra Ålesund i 1900. Dette stemmer med opplysninger funnet på Ancestry.com og de opplysninger som ellers ble gitt. Anne Gustavas etternavn tyder på at hun også kan være fra Molde området, men hun var ikke så lett å finne. Ved census 1910, 20 og 30 bor de i Reno Valley i Nord Dakota.

Piper sier at Norsk Høstfest alltid var første prioritet hos besteforeldrene og de tok henne med. Hun sier at hun ikke kan huske å ha gått glipp av en høstfest. Etter at hun begynte på skolen fikk hun fri så hun kunne være med besteforeldrene til Minot.

Takk til Jonny L får lånet av tre av bildene.