Profilering

I slutten av april fikk DIS-Møre og Romsdal en henvendelse fra journalist Vera Henriksen Sæther i Romsdals Budstikke om vi viste om en familie som har spredt seg til alle (eller flest mulig av) avisens dekningskommuner, dvs. 10 kommuner. De hadde planer om å besøke alle eller i alle fall de fleste og fortelle deres historie.

Vi så muligheten for god reklame for slektsforskning og DIS og ønsket derfor å bidra til å finne en slik familie. At det fantes var vel sannsynlig, men om noen hadde oversikt var vi spent på. Forespørselen ble videresendt til alle DIS-medlemmene lokalt, men svar lot vente på seg.

Vi sendte også en forespørsel til utflyttet Romsdaling og DIS-medlem Osvald Rydjord i Sandefjord. Han har en stor slektsdatabase med 43 000 navn, hjemmeside og har i 6 år drevet en DIS-gruppe i Sandefjord.
Svaret kom dagen etter: hans besteforeldre hadde etterkommere i ni av ti kommuner. Så da var det bare for journalisten å begynne å jobbe.
29 mai kom artikkelen på hele åtte sider (selvsagt en del bilder) på trykk i bilaget "Hjerte for Romsdal".

Osvalds besteforeldre Ole Magnus Eliassen Krabbevik og Inger Anna Olsdatter Klausæt og fikk to døtre og to sønner etter å ha giftet seg 19 juli 1903.
Deres yngste datter lever fortsatt og er 96 år, den yngste etterkommeren er 5 mnd.
Barn nr to, også en datter, ble nesten 102 år. I artikkelen ble det fortalt at hun på 100 års dagen leide taxi og kjørte gjennom fjøset på garden som hun og mannen overtok i 1935. Dette fordi hun helt til det siste var opptatt av gården og drifta.

Etter å ha besøkt etterkommerne i de ni kommunene avslutter artikkelen med omtale av Osvald og hans slektsforkning.
Deretter leder for DIS-Møre og Romsdal Jonny Lyngstad, som uttaler følgende: "Fantastisk artig". Dette er et uttrykk Jonny bruker ofte når han engasjert forteller om temaet.
Jonny gir også leserne en del faktaopplysninger om DIS-MR og DIS-Norge.


Avisutklippet er tatt fra den aktuelle artikkelen i Romsdals Budstikke.

Fornyelse

Jeg har i lengre tid sett på andre bakgrunner å ha på bloggen, men fordi jeg ønsket å ha samme oppsettet som før har dette vært "umulig".
Men etter å ha lest bloggen til Per Olav så jeg plutselig at muligheten var kommet. Så får jeg se hvor fornøyd jeg blir med disse fargene. Noen justeringer må nok til.
Siden jeg har endret fargen på standard kobling endrer den seg ikke automatisk i det nye oppsettet så gamle innlegg vil ha noen farger som ikke passer helt.

Noen andre endringer kommer jeg nok til å gjøre også. Forandring fryder :)

Fjellgårdene i Sunndalen

Til tross for kraftig regnvær og varsel om 5 års flom i Trøndelag og Møre og Romsdal la vi optimistisk ut på vår planlagte DIS-tur til grensetraktene mot Trøndelag, nærmere bestemt fjellgårdene -Svisdal, Hafsåsen og Røymoen- i Sunndal kommune.
Og heldigvis skulle det vise seg at verken flommen eller regnværet ble så ille som ”spådd”, vi så til og med blå himmel.

Vårt første stopp på turen var lunsj på Nyheim Lodge på Gjøra. Huset ble bygd i 1905 av den engelske fam. Crookshank som allerede hadde vært i Sunndalen på laksefiske i flere år. De leide fiskerett i Driva for 20 år i gangen.Etter hvert leide Crookshank ut stedet til andre engelske sportsfiskere, gjerne offiserer eller adelige. I 1968 tok lokale over og huset brukes i dag til ulike selskap i sommerhalvåret.”

Turen gikk så videre mot fjellgårdene, men etter noen km på smale veier med en del stigning stopper vi ved Åmotan i Jenstadjuvet. Åmotan betyr elvemøte og her møtes sju elver: Lindøla, Skiråa, Reppa, Grøvu, Geitåa, Svøu og Grødøla. Fossen består av 3-4 elver som har et samlet fall på 313 m og et fritt fall på 156 m. Med den store nedbøren de siste dagene var her stor vassføring og et flott syn. Etter fotoseansen bar det videre opp og innover Grøvudalen.
Åmotan-Grøvudalen ble opprettet som landskapsvernområde i 2002. Området er på 157 kvadratkilometer.

Til venstre innerste garden-Røymoen. Til høyre turistforeninghytta Vangshaugen. Den ligger ved Storvatnet -750 moh- og ble bygd av engelskmannen Ethelbert Lort-Phillips i ca 1910. Kristiansund og Nordmøre Turistforening kjøpte stedet i 1934.

Bildet til venstre er fra garden Sveen eller Svøu som de sier lokalt. Garden ligger rett nedenfor Svisdal. Bygningene er fra 1600-tallet og er foreslått fredet. Restaurering pågår.
Fra Svøu (og Svisdal) ser en over til Jenstad (i skodda)

Tidligere bodde det så mye folk i området at det var to skolekretser. Den ene lå ved garden Svisdal. For å komme seg dit for ungene som bodde sør for juvet, måtte de først ned i juvet på en veldig bratt sti, så over en gyngende bru og så like bratt opp igjen til omtrent der bildet over er tatt. Skolen ble nedlagt i 1953.

Bildene til venstre viser gamlehusa på gården Svisdal som ligger 600 moh. På bildet over til høyre kan en over dørene se at det er skjært inn i treet KOS GOD 1692. Husa ble innflyttet til julaften 1692 av Knut Olsen og Gjertrud Olsdatter. Teksten som ellers er skrevet på den øverste lista over døra er: Lars Paulsen og Randi Endresdatter Svisdal er husets Vært, men Gud er Værtens opholder og Ham bør vi ære aller mest skal Huset bevares og for fremmes 1827
I dag er bonden Pål (Paul) den 5 og sønnen Lars den 7 i en ubrutt rekke på garden. Med andre ord 12 generasjoner.
Furubordet på bildet er 6 m langt og er av et tre som ble hogd 700-750 moh.

En av landets eldste personer bodde i Svisdalen i flere tiår. Hun døde i 2000 og var da 110 år og 69 dager gammel.

Her kan dere også lese om turen og se flere bilder.

Raumabanen III

I går hadde Romsdals Budstikke en flott reklame om Raumabanen i nettutgaven sin. Her kan du lese om og "være med" på togturen opp Romsdalen.
Bildet er tatt like nord for Verma og like før toget svinger inn i Stavem Horseshoe tunnel som den blir kalt i filmen.

På sørsiden av elva ser en tydelig det rette jernbanesporet litt oppe i skogen. Her kommer toget fra Åndalsnes, går over Kyllingbrua (bildet til venstre) og svinger inn i Kylling tunnelen som også skimtes på bildet. En ser tydelig at jernbanen svinger litt til venstre idet den går inn i tunnelen. Når toget kommer ut av denne tunnelen kjører det derfor i retning ned mot Åndalsnes igjen, men nå på andre siden av dalen enn det kom "opp".

Omtrent der bildet over er tatt går toget inn i en ny tunnel, Stavem tunnelen eller vendetunnelen. Når toget kommer ut igjen av denne tunnelen har det snudd/vendt igjen og fortsetter opp Romsdalen til Bjorli.
Stavem tunnel er 1395 meter lang og en radius på 275 m. Arbeidet med tunnelen begynte i 1916 og gjennomslaget kom i januar 1922.

Iflg. Wikipedia finnes det to slike vendetunneler til i Norge, på Dovrebanen og Flåmsbanen.

I april i fjor blogget jeg også litt om Raumabanen, her og her.

Åndalsnes i et fugleperspektiv

På vei til Sverige (se forrige innlegg) fikk jeg dette "blinkskuddet" etter knapt 5 min flytur. Dokken eller "hesteskoen" midt på bildet ble laget først på 1970-tallet da det skulle bygges oljeplattform til Friggfeltet i Nordsjøen. Etter at den siste av to plattformer ble slept ut fjorden i 1977 ble det slutt på "oljeeventyret" på Åndalsnes.

Da jeg vokste opp gikk sjøen helt inntil jernbanelinja. Vi kunne gå langt utover og lete etter krabber, skjell osv når det var fjøre. Her er et bilde som viser hvordan det en gang var.....
Bildet må være tatt tidlig på 60-tallet for den nedre brua ble tatt i bruk i november 1963.

I februar og mai i fjor skrev jeg om Romsdalsmarkedet på garden Devold. Garden sees ikke på bildet her, men båtene måtte opp forbi bru nr. 2 (bygd i 1875) for å komme dit. For 200 år siden var det ingen problem å komme så langt, men en ser tydelig på bildet at elva er altfor grunn til slik trafikk i dag.

Nede til høyre sees Veblungsnes som helt til for ca 100 år siden var "byen". Først på slutten av 1800-tallet begynte Åndalsnes å vokse. Det kom ny vei ned Romsdalen og cruisetrafikken gjorde seg gjeldende. Og ikke minst, i 1924 ble Raumabanen åpnet med Åndalsnes som endestasjon.

En førsteklassing skrev for noen år siden: "Det var to garder, en som het Nes og en som het Åndal. Så klappa dei gardene sammen så det ble Åndalsnes"
Det var vel ikke akkurat slik, men likevel godt sagt.

Tidligere sa man bare "Næs" og "Neset" om henholdsvis Åndalsnes og Veblungsnes. Det blir fortsatt brukt lokalt og senest i går sa jeg at "i e frå Næs" og vedkommende skjønte med en gang hvor det var.

Ved folketellinga 1900 var det 167 stk som bodde på Åndalsne og 312 på Veblungsnes. Ved krigsutbruddet 1940 var det dobbelt så mange på Åndalsnes som på Veblungsnes.
I dag er det ca 3000 som bor på Åndalsnes og ca 250 på Veblungsnes.

Første gang en finner navnet Aandalsnæs er i Abelstedts Reiseruter for 1878.

I eldre kilder finnes Åndal omtalt som Omdahl/Aamdahl, med litt ulike skrivemåter.

VASA - "Kungens skepp"

De fleste har vel hørt om skipet Vasa som sank i 1628 bare få timer etter at det var sjøsatt?
Etter nesten to års bygging blir det sjøsatt og sank etter 1300 m seilas.
333 år senere -1961- og etter mange års arbeid fikk man hevet skipet fra havets bunn. Det gjennoppbygde skipet består av 95 % orginaldeler.

Mer om skipet og bl.a hevingsarbeidet kan man studere på nettsiden Vasamuseet eller besøke museet som jeg gjorde for kort tid siden.
Her er mye å se og lese på alle informasjons posterne, men det tar litt tid å venne seg til halvmørket som er der inne.
Her er en liten "smakebit" av utstillingen.

Til venstre ser en hvordan de mener fargene opprinnelig var og til høyre hvordan båten så ut etter å ha ligget i mudderet i over 300 år.
Etter tolv år med forskning på over 30 av Vasas 500 skulpturer mener de å ha funnet prinsippet for fargesettingen.

Under ser en litt av livet som de tenker seg var inne i båten. Måtte man et nødvendig ærend var det kassen ved den hvite streken (sees bedre om dere trykker på bildet)

I 2009 var det 1 154 615 som besøkte Vasamuseet.